Det siste året har vært ekstremt bra i det norske høyrentemarkedet. Ved utgangen av februar i år har Fondsfinans High Yield levert 23 prosent avkastning til andelseierne over de siste 12 måneder. Fondet troner helt i toppen blant høyrentefondene i Norge.

Oljeprisen har vært styrende
Oppgangen i høyrentemarkedet skyldes hovedsaklig at oljeprisen har doblet seg fra det ekstremt lave nivået den lå på for et drøyt år siden. Dette har ført til at kredittpåslaget har falt betydelig.

– Kredittpåslaget i det norske høyrentemarkedet kan falle vesentlig mer fremover. Siden kredittpåslaget her hjemme toppet ut i februar 2016, har det hengt kraftig etter den positive utviklingen for amerikanske energiobligasjoner. Denne divergensen tror jeg vil bli redusert ved at vi får et videre fall i kredittpåslaget i Norge, sier Lødemel.

Erlend Lødemel, forvalter av fondene Fondsfinans High Yield og Fondsfinans Kreditt, trekker frem flere attraktive karakteristika.

– Internasjonalt er det forventninger til høyere økonomisk vekst og økt selskapsinntjening, som vi tror i stor grad kommer til å bli innfridd. Samtidig er mye av gjelden i oljeservice restrukturert, slik at det ser litt lysere ut for en sektor med betydelige utfordringer. Og så må vi ikke glemme at tilstanden i norsk økonomi er betydelig bedre enn man kunne frykte gitt fallet i oljeprisen, sier Lødemel for å understreke at det er flere argumenter som taler for en fortsatt attraktiv periode for norske høyrenteobligasjoner.

Vi deler høyrentemarkedet i to segmenter
I Fondsfinans har vi valgt å tilby to høyrentefond med ulik risikoprofil. Fondsfinans Kreditt investerer hovedsakelig i den tryggeste delen av høyrentemarkedet (BB-segmentet), mens Fondsfinans High Yield tar høyere risiko (investert i papirer med en snittrating på B). Mens du i førstnevnte vil finne en portefølje godt fordelt på ulike bransjer, så vil man i Fondsfinans High Yield få en større andel energirelaterte obligasjoner hvor det vil kunne bli et større innslag av restruktureringer.

Positiv verdiskapning ved restruktureringer
– Det pågår en rekke restruktureringer, spesielt innen oljeservice og offshore. I Fondsfinans High Yield eier vi obligasjoner i flere av disse. Siden vi bruker mye tid på å analysere utstederne, finner vi ofte gode investeringer til attraktive kurser, forteller Lødemel.

Vi opplever de fleste restuktureringer som gode muligheter til å skape avkastning til våre andelseiere, og siden bølgen av restruktureringer ikke ser ut til å være slutt, borger det for mange spennende muligheter, sier Lødemel.

Overdreven rentefrykt
Investeringer i obligasjoner med fast rente påvirkes vanligvis negativt av stigende renter. Obligasjonsfond som har investert i slike fastrenteobligasjoner vil da kunne oppleve kursfall og svak avkastning. For våre høyrentefond er imidlertid situasjonen en helt annen, mener Lødemel.

– Vi investerer i all hovedsak i obligasjoner med flytende rente, ikke fastrente. Siden obligasjoner med flytende rente ikke faller nevneverdig i kurs ved renteoppgang, vil våre høyrentefond være forskånet fra negative effekter av stigende renter. En annen måte å formulere dette på er at vi har veldig kort durasjon i porteføljen. Oppsummert er frykt for renteoppgang neppe noen god grunn til å unngå høyrentemarkedet, sier forvalter Erlend Lødemel.

– Jeg ser fortsatt mange gode muligheter i det norske høyrentemarkedet, der vi står overfor et fallende kredittpåslag, mange restruktureringer og fortsatt mange undervurderte obligasjoner, avslutter en entusiastisk Erlend Lødemel.

I forvaltningsverdenen finnes det noen få universelle sannheter, hvorav en er at aktiv forvaltning er en forutsetning for å skape meravkastning.

Ikke overraskende tror også vi i Fondsfinans at aktiv forvaltning lønner seg. Som i alt annet er noen bedre enn andre; det være seg håndball, alpint eller fondsforvaltning. Skal du være bedre enn andre, må du gjøre noe annerledes. Det er nettopp det aktivt forvaltede fond gjør – de tør å være annerledes.

Passiv indeksforvaltning er tankeløs

Et passivt forvaltet indeksfond kjøper helt blindt de aksjene som inngår i en bestemt indeks og kopierer vektingen. Her finnes det lite analyse eller menneskelige vurderinger, stort sett alt gjøres «i saueflokk» av maskiner.
En indeks er kapitalvektet og består derfor av de største (og ofte dyreste) selskapene og de største bransjene. Med andre ord får en indeks en skjev slagside både for bransjer og type selskaper.

For all del, passiv forvaltning via indeksfond er et flott produkt for dem som sier seg fornøyd med å være gjennomsnittlig – man får markedets avkastning minus kostnader og eventuell skatt.

For i det hele tatt å kunne drømme om å oppnå bedre avkastning enn markedet må man investere i aktivt forvaltede fond, som har vilje og evner til å ta gode aktive valg.

Lave kostnader er avgjørende

Enten fondet er aktivt eller passivt forvaltet, er kostnader en viktig faktor for resultatet. For et passivt forvaltet indeksfond er kostnader alfa og omega, da fondets avkastning pr definisjon vil være markedets avkastning minus kostnader.
Kostnader betyr selvfølgelig mye for avkastningen i et aktivt forvaltet fond. I gjennomsnitt koster et aktivt forvaltet norsk fond 1,7 % i årlige honorarer. Det er dessverre slik at jo høyere kostnader, desto vanskeligere blir det å slå markedet…

I Fondsfinans har vi valgt å ha lave kostnader. Vårt norske fond, Fondsfinans Norge, har inntil 1,0 % i årlig honorar. Ifølge Morningstar sin oversikt over alle 75 Norge-fond, gjør det Fondsfinans Norge til det 25. billigste norske aksjefondet. Fondet har kun 10.000 i minstetegning.

Forutsetninger for aktiv forvaltning

Vi mener det er noen faktorer som må være på plass for å kunne skape en god aktiv forvaltning av et fond:
• Høy aktiv andel: Hvor mye fondet avviker fra indeks
• Konsentrerte porteføljer: Begrenset antall posisjoner, der man tar aktiv risiko
• Begrenset størrelse: Fondets forvaltningskapital må ikke bli for høy
• Langsiktig: Man må ha langt perspektiv og se gjennom støy og midlertidigheter

Høy aktiv andel

Et mål på aktiv forvaltning ble introdusert i 2009 av Cremers og Petajisto, som de kalte aktiv andel og definerer at aktive fond må ha en aktiv andel høyere enn 60 prosent. Et passivt indeksfond har en aktiv andel på null.

I en studie av det norske aksjemarkedet i perioden 2003-2013 har gjennomsnittsfondet en aktiv andel på 37,3 prosent, mens den høyeste aktive andelen var 76,6. Studien viser at Fondsfinans Norge er blant de 25 prosent av fondene med høyest aktiv andel.

Merk at høy aktiv andel ikke er en garanti for meravkastning – det er simpelthen en betingelse for å kunne skape betydelig meravkastning.

Velge de beste selskapene eller velge alle?

I Fondsfinans benytter vi en verdibasert investeringsfilosofi, der vi vurderer prisen på en aksje svært nøye før vi investerer; vi ønsker å kjøpe aksjene når de er billige og selge dem når de er blitt dyre.

Dette står i sterk kontrast til et indeksfond, der nye penger blindt investeres mest i de aksjene som har steget mest i pris (og ofte er blitt svært dyre) som følge av at selskapene utgjør en stadig større del av indeksen.

En aksjeindeks består i all hovedsak av de store (og største) selskapene, og har i liten grad med seg selskaper som er «up and coming»; altså morgendagens vinnere. Vi kan som en aktiv forvalter investere i små, mellomstore og store selskaper – alt etter hvor vi til enhver tid finner gode muligheter.

I aktivt forvaltede fond kan en sterk forvalter ha en mulighet til å utøve investorinnflytelse. I Fondsfinans liker vi å treffe ledelsen i selskapene for å kunne ha en oppfatning om det er riktige personer på riktig sted til rett tid. I tillegg skal vi naturligvis også både kjenne og forstå eierstrukturen, verdikjeden og verdidriverne.

Konsentrerte porteføljer

Vår verdibaserte filosofi kombinerer vi med å følge lange trender og utvikling i både selskapene og økonomien tett. Dette mener vi gir oss et fortrinn til å plukke de aksjene vi mener vil kunne generere best resultater fremover.
I tillegg vil vi normalt unngå selskaper med «binære utfall» (altså for høy risiko). Vår lange erfaring og investeringsprosess gir oss muligheter til å forvalte konsentrerte porteføljer.

Vi investerer typisk i 25-35 forskjellige selskaper av varierende størrelse og vi søker å investere i bransjer vi mener har gode utsikter. Til sammenligning består Oslo Børs’ Fondsindeks av 62 selskaper. Vi står fritt til å velge blant alle selskaper i fondsindeksen og flere andre aksjer. Et passivt fond investerer kun i aksjene i indeksen – og invester i samtlige aksjer.

Størrelsen teller

Vi mener en svært viktig faktor for å kunne være en god aktiv forvalter er at forvaltningskapitalen i fondet ikke blir for stor. Et stort fond mister nemlig evne til å navigere; jo større et fond blir, desto mer tenderer det å likne det brede markedet (den aktive andelen vil falle).

Vi mener det definitivt ikke er i andelseiernes interesse at et aktivt forvaltet fond blir for stort, for da blir det vanskeligere å slå markedet. I Fondsfinans vil vi stenge våre fond i god tid før de når en størrelse som reduserer vår evne til å levere god aktiv forvaltning.

Langsiktighet er nøkkelen

Det er ikke slik at aktivt forvaltede fond vil slå markedet dag ut og dag inn. Det vil være perioder av ymse lengde hvor man underpresterer.

Selv om det år for år kan være forskjeller, er det langsiktigheten som gir høyest meravkastning. Som forvaltere er vi langsiktige i våre selskapsinvesteringer, der vi tilpasser porteføljen ut fra bransjens lange trender og den økonomiske utviklingen. På samme måte må andelseiere i aktive fond være langsiktige, tålmodige og akseptere en tidvis svakere utvikling enn markedet.

De siste ti årene har den årlige avkastningen i Fondsfinans Norge vært 8,8 prosent. Dette er mer enn det dobbelte av Oslo Børs’ Fondsindeks (4,2% p.a.)*. I tiårsperioden har det vært noen perioder der vi har underprestert. Av de 10 siste årene har imidlertid fondet hatt bedre avkastning enn fondsindeksen i 7 år. Våre andre aktive aksjefond kan også vise til betydelig meravkastning i forhold til sine referanseindekser/sammenligningsindekser.

Langsiktigheten har altså gitt en andelseier i Fondsfinans Norge mer enn dobbelt så høy årlig avkastning som investoren i et passivt forvaltet norsk indeksfond i de siste ti årene. Det er etter at alle kostander for den aktive forvaltningen er hensyntatt. Kostnader ved passiv forvaltning vil dessuten gjøre forskjellen større i vår favør.

*Kilde Oslo Børs per 28. februar 2017

Aksjeandelen avgjør beskatningen

I fjor ble skattereglene endret slik at det ikke lenger skilles mellom typer fond – nå er det andelen aksjer i fondet som avgjør skatten.

Aksjeandelen i fondet beregnes som gjennomsnittet av aksjeandelen i ervervsåret og i salgsåret.

Aksjefond: Mer enn 80 prosent aksjer

Er aksjeandelen over 80 prosent, beskattes all gevinst som aksjeinntekt.

I fond med aksjeandel over 80 prosent, inntreffer beskatningen ved realisasjon eller ved utbytter/utdelinger.

Ved realisasjon skattlegges gevinster med 29,76 prosent, mens eventuelle tap er fradragsberettiget med samme prosentsats.

Kombinasjonsfond: 20–80 % aksjer

Et kombinasjonsfond er definert som et fond med aksjeandel mellom 20 og 80 prosent. Da skal gevinsten fordeles forholdsmessig mellom aksjer og renter og beskattes som henholdsvis aksje- og renteinntekt.

For vårt kombinasjonsfond Fondsfinans Aktiv 60/40 vil snittet av aksjeandelen i kjøpsåret og salgsåret avgjøre hvilken andel som skal ha aksjebeskatning og hvilken andel som skal ha rentebeskatning. Fond kjøpt før 7. oktober 2015 vil ha en inngående aksjeandel på 100% i beregningen.

Skjermingsfradraget økes for 2017

Aksjefond gis et skjermingsfradrag, som betyr at andelseiers avkastning opp til den årlige skjermingsrenten er skattefri.

Det er laget en beregningsmodell som sier at gevinst utover skjermingsfradraget skal ganges med 1,24 før det legges til alminnelig inntekt. Dermed må du som andelseier betal 29,76 prosent skatt på gevinst som overstiger skjermingsfradraget.

Skjermingsrenten er lik årsgjennomsnittet av effektiv rente på 3 måneders statskasseveksler fratrukket skatt, pluss 0,5 prosentpoeng.

Hvert års skjermingsrente beregnes etterskuddsvis, basert på årsgjennomsnittet i det aktuelle inntektsåret.

Du får fullt skjermingsfradrag inntil skattepliktig gevinst er lik null. Ved realisering av kurstap vil ubenyttet skjermingsfradrag falle bort. Eventuelle tap som skyldes selve skjermingsfradraget gir ikke rett til fradrag.

Rentefond: Under 20 prosent aksjer

Er aksjeandelen under 20 prosent, beskattes all gevinst som renteinntekt. I Fondsfinans’ obligasjonsfond er det stort sett kun renteinntekter, og disse beskattes enten ved realisasjon eller ved utdeling av skattemessig overskudd fra fondet 31.12 hvert år. Overskuddet deles ut i form av nye andeler .

I begge tilfeller beskattes gevinsten som alminnelig inntekt, med 24 prosent.

Eventuelle urealiserte kurstap som ligger i fondet gir 24 prosent fradrag for andelseier ved realisasjon.

Formuesskattegrunnlag reduseres

Nok en gang må det skilles mellom aksjefond og rentefond. Ved aksjeandel over 80 prosent verdsettes fondet til 90 prosent av andelsverdien. Dermed gis det i 2017 en 10 prosent rabatt på verdsettelsen av aksjer i forhold til formuesskatt.

Er aksjeandelen under 20 prosent, gis det ingen verdsettelsesrabatt.

For kombinasjonsfond med aksjeandel mellom 20 og 80 prosent, gis det en verdsettelsesrabatt på aksjeandelen.

Den ligningsmessige verdsettelsen er andelsverdien den 1. januar i ligningsåret. Husk at rabatten kun gjelder for eiendeler den skattepliktige eier direkte.

Siden aksjeselskaper ikke betaler formuesskatt, er det heller ingen verdsettelsesrabatt å hente.

For nedlasting av dokument: Skatteregler 2017 Fondsfinans Kapitalforvaltning

Det blir, mest sannsynlig i løpet av våren, innført en ny spareordning som er døpt AKSJESPAREKONTO. Denne nyvinningen bør nær sagt alle privatpersoner benytte for sine aksje- og aksjefondsplasseringer. Heretter blir nemlig gevinst først beskattet når den tas ut av AKSJESPAREKONTOEN. Det betyr at du fritt kan selge aksjer/aksjefond uten at du realiserer skatt. Dette fjerner innlåsningsproblemet og gir en betydelig langsiktig avkastningseffekt.
AKSJESPAREKONTO gjelder kun for privatpersoner, og omfatter utelukkende aksjer og aksjefond. Finansdepartementet har ikke endelig ferdigstilt regelverket, men det ventes å være på plass i løpet av vinteren.

Svært gunstig å flytte gevinster i år
For andelseiere i aksjer og aksjefond er 2017 året som blir ekstra lukrativt – og spesielt gunstig for de som har vært investert i aksjefond i lang tid og har opparbeidet seg en stor gevinst med latent høy skattebelastning.
Grunnen til at det blir ekstra lønnsomt skyldes at de kan flytte andeler til en AKSJESPAREKONTO uten å utløse skatt, samt uttaksreglene i den nye ordningen. Da tar man nemlig først ut samlet innskutt kapital (uten skatt), før man tar ut skattbar gevinst – det er altså først når du tar gevinsten helt ut av kontoen at det utløser skatt.

Eventuelle tap motregnes gevinster
På en AKSJESPAREKONTO motregnes eventuelle tap mot samlet gevinst når det gjøres uttak utover innskutt beløp. Uttak av gevinst beskattes med gjeldende aksjebeskatningssats.
Eventuelle utbytter som utbetales fra aksjer inngår ikke i AKSJESPAREKONTO – det beskattes løpende ved utbetaling.

Skjermingsfradraget økes
På AKSJESPAREKONTO opparbeides det fullt skjermingsfradrag på samlet innskutt beløp, uavhengig av om midlene investeres i aksjefond eller ligger på konto – og skjermingsfradraget er akkumulerende, slik at det er samlet skjerming som går til fradrag.
I 2017 økes skjermingsfradraget med 0,5 %-poeng. Som tidligere er årlig avkastning opp til skjermingsfradraget skattefri.
AKSJESPAREKONTO er ikke rentebærende. Kapital på kontoen bør normalt bør være investert i aksjer/aksjefond.

Rydd opp – «innlåsingseffekt» forsvinner
Siden du fritt kan selge aksjer/aksjefond uten å utløse skatt på AKSJESPAREKONTO, er det ikke lenger noen grunner til å bli sittende «innlåst» i aksjer eller aksjefond som ikke lenger har forutsetninger til å levere god avkastning.

Aksjesparekonto hos Fondsfinans
I Fondsfinans Kapitalforvaltning er vi glad for at ordningen med AKSJESPAREKONTO vil gjøre det enklere, mer fleksibelt og mer gunstig for privatpersoner å investere i aksjer og aksjefond. Det har lenge vært et behov for en god ordning for langsiktig privat sparing til pensjon og andre investeringer – og her mener vi AKSJESPAREKONTO blir svært velegnet.
Når nødvendig infrastruktur og regelverket fra Finansdepartementet er på plass, vil Fondsfinans selvfølgelig tilby AKSJESPAREKONTO til våre kunder i samarbeid med VPS.

For nedlasting av dokument: Aksjesparekonto Fondsfinans