Ingen Sexit i sikte

Ingen Sexit i sikte

Norden synes å være en trygg havn etter Brexit.

Sjokket etter EU-avstemningen i Storbritannia er fordøyd, men britenes beslutning smerter fortsatt, og de langsiktige konsekvensene er uavklart. Det europeiske aksjemarkedet (MSCI Europe) har sunket 7% fra 23. juni til 6. juli, målt i NOK. De nordiske børsene har klart seg bedre, og Norden står nå frem som et tryggere sted å investere enn resten av Europa.

Det er ikke gitt at det skulle bli sånn. Båndene mellom Norden og Storbritannia har alltid vært sterke. For Norden er Storbritannia en viktigere handelspartner enn for EU. Men, når investorene nå leter etter beste sted å plassere pengene sine, er det ikke handelsbalansen som veier tyngst. Derimot handler det om rammevilkår og den nasjonalistiske vinden som blåser over Europa.

Høyrepopulistiske partier har fått sterkest fotfeste i land som sliter med lav veksttakt, økonomisk ulikhet, arbeidsløshet og innvandring. Partiene tar til orde for mer økonomisk proteksjonisme, mindre flyt av arbeidskraft og beskyttelse av døende industrier. Faktorer som vil redusere frihandelen og bremse den økonomiske veksten ytterligere.

For disse partiene kommer Brexit beleilig. Det franske nasjonalistpartiet National Fronts presidentkandidat, Marine Le Pen, uttalte for eksempel at «denne historiske hendelsen er den viktigste for vårt kontinent siden Berlinmurens fall». Hun foreslår også en fransk EU-avstemning om hun vinner valget i 2017. Her hjemme i Norden er det få som diskuterer dansk «Dexit» eller svensk «Sexit». Oppslutningen om EU har økt med 10 prosentpoeng til 69% i Danmark siden folkeavstemningen i Storbritannia.

Det virker ikke som det er ønskelig å gjøre drastiske politiske endringer i de nordiske landene, verken blant folket eller politikerne. Kontinuitet og langsiktighet er kanskje en del av folkesjelen. I følge siste rapport fra World Economic Forum har Norden, i motsetning til EU, noen av de beste rammebetingelsene i verden. Det handler om god infrastruktur, utdanning, rettssystem, folkehelse, arbeidsmarkeder og innovasjonskraft m.m. Gode rammevilkår gir tilpasningsdyktige selskaper, økonomisk vekst og mindre grad av proteksjonisme. Mindre proteksjonisme fordi mindre økonomisk ulikhet reduserer politisk polarisering og derved høyrepopulisme.

Nordiske bedrifter er også mer tilpasningsdyktige på grunn av små hjemmemarkeder og en åpen økonomi. De har alltid måttet tilpasse seg endringer i internasjonale rammebetingelser. Nettopp en større relativ eksponering mot markeder utenfor Europa bidrar nok også til at nordiske børslokomotiver har fått en mildere dom etter Brexit enn sine mer lokale europeiske konkurrenter.

Det å være tilpasningsdyktig, god på omstilling, er spesielt viktig i en tid med rivende teknologisk utvikling. Det å utvikle og ta i bruk ny teknologi som kunstig intelligens henger tett sammen med utdanningsnivå. Også her skiller de nordiske landene seg positivt ut. Vi har en høyt utdannet befolkning som har gode forutsetninger for å utnytte den nye teknologien og skape vinnerbedrifter i verdenshandelen. Gamle Husqvarna dominerer nå markedet for robotgressklippere. Avishuset Schibsted er blitt verdensledende på rubrikkannonser. Smykkekjeden Pandora vinner den globale konkurransen, både offline og online.

Investorene biter seg nok også merke i at Norden produserer flere «enhjørninger» (ventureselskaper med verdi over $1 milliard), som Spotify, enn resten av Europa samlet. De glemmer heller ikke at samlet verdiutvikling i det nordiske aksjemarkedet har vært over dobbelt så høy som i Europa de siste 40 årene.

Med et fokus på fremtiden er det fristende å investere i morgendagens teknologi og hoppe bukk over selskaper som sliter med gårsdagens problemer, som de italienske bankene. De har fortsatt ikke ryddet opp etter finanskrisen.

Brexit blottstiller høyrepopulistene og proteksjonismens begrensninger – lavere økonomisk vekst og mindre overskudd i bedriftene. Da er nordiske selskaper med gode rammebetingelser i en åpen diversifisert økonomi en relativt trygg havn for rasjonelle investorer.

Arne Simensen
Ansvarlig porteføljeforvalter Fondsfinans Norden