Verdien av oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland) har økt til omlag 8.500 milliarder kroner i begynnelsen av januar 2018. Dette tilsvarer ca 1,6 millioner kroner pr innbygger.
Oljefondet kan bli nesten usmakelig stort
Publisert 26.01.2018I vår siste utgave av våre økonomiske utsikter for 2018 presenterte vi fremtidsutsiktene for norsk økonomi i 2018, og derunder den stadig økende verdien av oljefondet.
Finansavisen kommenterte i dag innholdet i vår rapport. Les hele artikkelen i Finansavisen her
Utdrag fra økonomiske utsikter 2018 (les hele rapporten her):
Nærmere om SPU (Elefanten i rommet)
For å unngå noe av den sykliske virkningen av petroleums-næringens kontantstrømmer opprettet politikerne i sin tid Oljefondet, senere omdøpt til Statens Pensjonsfond Utland (SPU).
SPU er i dag «Elefanten» i den norske økonomi-virkeligheten. Som følge av tilførsler fra Statskassen (i hovedsak i årene 2004 til 2014), avkastning av investeringene og verdinedgangen for NOK har verdien av SPU økt til omlag 8.500 milliarder kroner i begynnelsen av januar 2018. Dette tilsvarer ca 1,6 millioner kroner pr innbygger av Kongeriket. Fondet er nå antagelig større enn Statens pensjonsforpliktelser.
Det er rimelig å anta at eksistensen av SPU (og den store verdien) har ligget i bakhodet til mange norske husholdninger når de har valgt å pådra seg en høy gjeldsgrad i forhold til disponibel inntekt. Derved har fondet indirekte bidratt til den store oppgangen i norske boligpriser og husholdningenes gjeld.
Penger og skatter kan i realiteten ikke brennmerkes. En kan derfor med rette hevde at store deler av «innskuddene» i SPU har skjedd fordi norske skattebetalere i en årrekke har funnet seg i å betale høyere skatter enn nødvendig, med sikte på å unngå press i økonomien og derved bortfall av næringsvirksomhet utenfor oljenæringen.
Dersom olje- og gassprisene fortsetter å være høye i årene fremover, vil det dessuten komme til å skje nye tilførsler til SPU. Etter hvert kan fondet bli nesten usmakelig stort.
Formuessituasjonen i Norge er nå at den norske stat er svært rik både med hensyn til utenlandske aktiva (SPU) og norske finans- og realaktiva, samtidig som kommunene og husholdningene har store finansielle gjeldsforpliktelser. Kommunenes gjeldsarmod har ført til at stadig flere kommuner pålegger ”leilendingsskatt” på befolkningens hus og hytter. Videre eier utenlandske investorer en stor andel av innenlandske norske bedrifter (38% av verdiene på Oslo Børs), men de slipper i motsetning til norske investorer å betale formuesskatt. Dette misforholdet mellom en rik stat og en forgjeldet og høyt beskattet fattig befolkning vil etter hvert kunne skape interessante politiske spenninger.
Om oljevirksomheten og presset i norsk økonomi eventuelt avtar i årene fremover, vil det være naturlig at det etter hvert vil komme forslag om å tilføre statsbudsjettet noe mer enn de 3% av SPUs formuesmasse som politikerne i dag har bundet seg til ved tidligere vedtak. I et langsiktig perspektiv bør spørsmålet være hva som er den beste anvendelsen av de oppsparte midlene i SPU. Om det er ledige ressurser i Norge og samtidig er investeringer/ tiltak i Norge som kan gi høyere avkastning enn hva SPU kan oppnå, bør midlene i større grad brukes innenlands.
Som nasjon, bør vi i vurderingen av nivået på SPU regne med at andre land kan ha lyst til å beskatte (eller konfiskere) de midlene som eies av SPU, dersom fondet blir særlig større. For noen stater/ regimer kan utfordringen bare være å finne på gode nok påskudd til å overta SPUs verdier.
Meld deg på vår månedlige markedsrapport her – så vil vi holde deg oppdatert.