Styrehonorar må brukes til aksjekjøp

Av tabellen ser vi at hovedtyngden av styremedlemmene i Statoil, Telenor og Kongsberg ved siste årsskifte ikke eide aksjer i eget selskap.

Her må noe gjøres!

Tidligere fikk konsernsjefene i selskaper hvor Staten var hovedaksjonær en betydelig lønnsøkning som måtte brukes til aksjekjøp i eget selskap – LTI (long term incentive). Man bør i disse selskapene vurdere om noe lignende skal innføres for styrehonorarer.

Erik Must, eier og styreleder i Fondsfinans Kapitalforvaltning, mener styrehonorarer må brukes til aksjekjøp.

En foregangsbedrift når det gjelder styremedlemmers kjøp av aksjer er Orkla.

De krever at styrets aksjonærvalgte medlemmer benytter 1/3 av brutto styrehonorar (eksklusiv honorar for komitearbeid og tillegg for medlemmer bosatt utenfor Norge) til å kjøpe aksjer i Orkla inntil de eier aksjer i selskapet til en verdi som tilsvarer to ganger brutto styrehonorar .

Andre selskaper kommer nå heldigvis etter

Borregaard vedtok på årets generalforsamling å øke styrehonoraret med 15 % mot at styrets aksjonærvalgte medlemmer forplikter seg til å kjøpe aksjer for 20 % av brutto styrehonorar. Styremedlemmene forventes så over år å øke aksjebeholdningen og sitte på denne inntil verdien har nådd et års styrehonorar. Sammenlignet med relevante børsnoterte selskaper i Norge lå honorarene i Borregaard tidligere på et konkurransedyktig nivå, uten å være ledende. Økningen ligger fortsatt innen en forsvarlig ramme og er delvis ment å kompensere for manglende likviditet fra styrehonoraret som følge av kravet om aksjekjøp. Ansatte valgte styremedlemmer omfattes av andre aksjekjøpsordninger som gjelder alle ansatte.

Også Veidekke vedtok i år på sin generalforsamling et tilsvarende forslag.

For å finansiere aksjekjøpet, har man i begge selskapene valgt å utbetale en større del av styrehonoraret på forskudd.

Valgkomiteen i disse selskapene er ansvarlige for å påse at aksjekjøpsordningen etterleves. Det vil også inngå i komiteens vurdering ved anbefaling av kandidater til styret.

Krevende å få eiere inn i styret

Det er krevende for de fleste valgkomiteer å finne kompetente eiere som er villig til å sitte i styret i børsnoterte selskaper.

Grunnen er at hele 80 % av eierne ikke vil eller ikke har anledning til å sitte i styrer. Av disse 80 % utgjør Staten 33 %, banker, forsikringsselskaper, pensjonskasser og aksjefond 8 %, mens de resterende 39 %  eies av investorer uten for Norge som stort sett ikke vil sitte i hverken styrer eller valgkomiteer.

Fordi så mange investorer ikke er villige til å ta styreansvar, er det desto viktigere at de som er villig og blir valgt til styreverv også er eller blir betydelige aksjonærer. Har man selv investert i selskapet, blir man dypere involvert og er en bedre representant for aksjonærfellesskapet.

Aktivt, langsiktig og ansvarlig eierskap fra engasjerte og kunnskapsrike styremedlemmer som er opptatt av bedriftens strategiske muligheter er viktig for enhver bedrift. Det gir over tid størst verdiskapning.

Artikkelen sto opprinnelig på trykk i Dagens Næringsliv.