Økt geopolitisk uro løftet oljeprisen i juni, men nivåene falt raskt tilbake etter at våpenhvilen mellom Iran og Israel trådte i kraft. Samtidig fortsetter Trump å beskytte amerikanske interesser med nye tolltiltak, mens EU forsøker å lande en handelsavtale før fristen 9. juli. Hverken krig eller handelshindre ser imidlertid ut til å dempe optimismen i aksjemarkedene – både i USA og Norge ble det satt nye rekordnoteringer i juni. Optimismen var også gjenspeilet i høyrentemarkedet, hvor stigende kurser og reduserte kredittpåslag bidro til god avkastning
Markedsrapport juni 2025
Publisert 04.07.2025Markedsoppdatering
På tross av geopolitisk uro og økonomisk usikkerhet viser finansmarkedene fortsatt styrke
Krigen i Midtøsten mellom Israel og Iran kulminerte med amerikanske angrep på iranske atomanlegg, noe som midlertidig løftet oljeprisen fra 64 til over 80 USD per fat. Etter våpenhvilen og en mer dempet retorikk mellom partene, falt oljeprisen tilbake til 67 USD per fat ved månedsslutt. Selv om Donald Trump hardnakket hevder at amerikanske bunker-bomber har ødelagt flere sentrale iranske atomanlegg, har det kommet en rekke rapporter som stiller spørsmål ved dette. Iran har foreløpig nøyd seg med et varslet og symbolsk angrep på en amerikansk base i Qatar, men frykten består for at atomprogrammet deres fortsatt er intakt – og at konflikten raskt kan blusse opp igjen.
I begynnelsen av juni doblet Trump tollsatsene på importert stål og aluminium fra 25 % til 50 % for å beskytte amerikansk industri. Det bidro til at aluminiumsprisene steg med rundt 6 % i løpet av måneden. Ettersom USA importerer omtrent halvparten av sitt aluminium, vil høyere priser først og fremst ramme amerikansk industri. I tillegg til olje og gass er Iran en betydelig produsent av urea (gjødsel), og urea-prisene (Egypt FOB) steg til over 450 USD per tonn – mer enn 20 % over 10-årssnittet.
Den geopolitiske situasjonen i Midtøsten har også presset opp shippingkostnadene, blant annet grunnet økte forsikringspremier. Dette kan få konsekvenser for dagligvaremarkedet: 1. juli markerer et viktig prisvindu i norsk dagligvarehandel, og i fjor steg matvareprisene med over 3 % i juli. Eksperter advarer nå om at høyere råvarepriser og fraktkostnader kan føre til en tilsvarende – eller høyere – prisøkning i år.
På NATO-toppmøtet i slutten av juni fikk generalsekretær Mark Rutte med seg medlemslandene på en betydelig økning i forsvarsbudsjettene: Fra dagens 2 % til 5 % av BNP innen 2035, hvorav 3,5 % skal gå direkte til forsvar og 1,5 % til sikkerhetsrelaterte tiltak. Dette representerer et klart taktskifte i europeisk sikkerhetspolitikk. Etter noe uklarhet bekreftet også Trump USAs forpliktelse til NATO og artikkel fem.
Fristen for å komme til enighet om en ny handelsavtale mellom USA og EU er satt til 9. juli. EU har signalisert vilje til å godta en universell toll på 10 %, med unntak for nøkkelsektorer som farmasi, halvledere, alkohol og luftfart. I tillegg ønsker man lettelser for stål, aluminium og bilindustri. Om dette er tilstrekkelig for mannen bak «The Art of the Deal», gjenstår å se.
Finansmarkedene viser imidlertid få tegn til bekymring. Etter en sterk mai fortsatte børsoppgangen i juni, og både S&P 500, Nasdaq og Oslo Børs nådde nye toppnoteringer. Siden bunnen i april har S&P og Nasdaq steget over 25 % (i lokal valuta), og MSCI World-indeksen er opp nær 10 % så langt i år målt i USD. Til sammenligning har verdensindeksen gitt en årlig gjennomsnittlig avkastning på 8,5 % de siste 40 årene.
På rentemøtet i midten av juni satte Norges Bank noe overraskende ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng. Samtidig signaliserer banken at ytterligere kutt kan komme dersom utviklingen i økonomien tilsier det. Også Sverige og EU reduserte sine styringsrenter i juni, som nå ligger på 2 % – under halvparten av nivået i Norge.
Aktiviteten i høyrentemarkedet holdt seg høy inn mot sommeren og det nordiske markedet leverte en meget god avkastning i juni.