Markedsrapport oktober 2019

Publisert 08.11.2019

Til tross for lavere økonomiske vekstutsikter, var det kursoppgang i verdens aksjemarkeder i oktober. S&P 500 indeksen satte nye rekorder. Det var også oppgang i prisene på mange råvarer. Den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) valgte på nytt å redusere sentralbankrenten. Rentenivået for langsiktige statspapirer steg imidlertid, men er betydelig lavere enn ved årets start. Oljeprisen er høyere enn ved årets start. Verdien av NOK er derimot blitt stadig mindre, og euroen kostet 10,25 ved månedsslutt. «Oljefondet» nådde 10.000 milliarder kroner eller nesten 2 millioner kroner per nordmann ved utgangen av oktober.

Konjunkturer og råvarer

De økonomiske utsiktene ble noe bedre i løpet av oktober, hovedsakelig takket være den geopolitiske utviklingen. Det synes å gå mot enighet i første fase av handelssamtalene mellom USA og Kina. Noen «hard» brexit blir det heller ikke i denne omgang.

De makroøkonomiske nøkkeltallene var på det jevne. Den globale stemningsindikatoren for industri og tjenester (PMI) var uendret for tredje måned på rad.

Det internasjonale pengefondet (IMF) kom med oppdaterte prognoser for verdensøkonomien. Vekstanslagene for 2019 og 2020 er justert ned, sammenlignet med anslagene fra juli. De nye anslagene er hhv. 3,0% (-0,2 prosentpoeng) og 3,4% (-0,1 % prosentpoeng). Sammenlignet med anslagene fra ett år tilbake er nedjusteringen for 2019 på 0,7 %-prosentpoeng.

Rogers råvareindeks steg med over 2% i oktober måned. Hittil i år er indeksen opp over 7%, målt i USD. Det var oppgang i prisene på energi, metaller og jordbruksvarer.

Rogers energiindeks steg med nærmere 2% i oktober. Siden årsskiftet er indeksen opp nærmere 15% i USD. Brent oljeprisen falt beskjedent, til 60,2 USD per fat. WTI oljeprisen var relativt uendret i oktober og endte måneden på 54,2 USD per fat. Naturgassprisene (Henry Hub) steg med hele 13%.

I midten av oktober fikk vi meldinger om at Saudi-Arabia nærmet seg normalt produksjonsnivå etter droneangrepet i september. Full produksjon forventes mot slutten av november. Droneangrepet ble likevel en påminnelse om hvor lite som skal til før store deler av den store oljeproduksjonen i Midtøsten kan bli satt ut av spill.

I månedsskiftet oktober/november kom nyheten om at den varslede børslistingen av Saudi Aramco nå nærmer seg. I første omgang er det snakk om å notere 1 til 3% av selskapet på den Saudiske Tadawul børsen, før en internasjonal listing vil komme en gang neste år.

De siste offisielle produksjonstallene fra EIA viser at daglig amerikansk oljeproduksjon nå er 12,35 millioner fat, som er en vekst på ca. 1 millioner fat sammenlignet med for ett år siden.
Amerikanske oljeserviceselskaper sliter likevel fortsatt med lav etterspørsel. Baker Huges` oversikt viser at antall aktive rigger i USA har falt hver eneste måned siden mars i år. Foreløpig har oljeproduksjonen fortsatt å vokse, om enn med noe lavere takt.

Det er et stort lager av brønner som er boret, men ikke satt i produksjon. Noen av de største serviceselskapene melder at aktiviteten i 4. kvartal forventes å bli enda dårligere enn i 3. kvartal. Flere analytikere mener derfor at veksten i amerikansk oljeproduksjon i 2020 kommer til å bli langt lavere enn tidligere forventet.

Rogers metallindeks steg noe over 3% i USD i oktober. Prisindeksen for metaller har steget med nærmere 10% fra årsskiftet. Bedre økonomiske data fra Kina sammen med en mykere tone i handelskonflikten mellom USA og Kina er sannsynlige drivere for den positive prisutviklingen i metallprisene.

Rogers jordbruksindeks steg med over 2% i oktober, men hittil i år har indeksen falt med -4% målt i USD.

Eksportprisene på fersk laks steg 13% i oktober, men prisene er fortsatt -7% lavere enn ved årsskiftet.

Renter, inflasjon og valuta

Den amerikanske sentralbanken valgte i oktober å kutte renten for tredje gang på rad, til området 1,50-1,75%. Beslutningen var priset inn i markedene på forhånd.

Markedet priser inn at Federal Reserve nå vil ta en pause i rentekuttene, selv om president Trump forsøker å påvirke sentralbanken til ytterligere reduksjoner. Det prises inn at neste kutt tidligst kommer i mars neste år, og at det totalt vil komme to kutt neste år.

I Eurosonen valgte ECB å holde renten uendret, etter at nye pengepolitiske lettelser ble vedtatt i september. ECB vil begynne å kjøpe verdipapirer for 20 milliarder euro per måned i november.

Avtroppende leder for den europeiske sentralbanken, Mario Draghi, holdt sitt siste rentemøte i slutten av oktober.Han benyttet anledningen til å argumentere for at videre ekspansiv finanspolitikk er nødvendig sett i lys av «langvarig økonomisk svakhet» (les vekst) i eurosonen. Imidlertid er det ventet at hans arvtaker, Christine Lagarde, vil kunne møte opposisjon i sentralbankens styringsråd mot å fortsette i den samme retningen.

Lange statsrenter steg videre i oktober. I USA steg renten på tiårs statsobligasjoner med 3 punkter, til 1,69%. I Tyskland steg tilsvarende rente med 16 basispunkter, til minus 0,41. I Norge steg den med 13 punkter til 1,37%.

I valutamarkedene styrket euroen seg med 2,2% mot USD. Den norske kronens verdi falt med 3,5% mot euro, til rekordsvake 10,25 EURNOK. Mot dollar ble kronen verdsatt til 9,20 USDNOK. At «halloween» forløp uten brexit var positivt for det britiske pundet, som i oktober steg hele 6,5% mot den norske kronen.

Geopolitiske forhold

I oktober annonserte president Donald Trump at USA trekker sine militære styrker og rådgivere ut fra grenseområdene mellom Tyrkia og Syria. USA advarte ikke på forhånd den kurdiske YPG-militsen, som i stor grad har bidratt til å nedkjempe terrorgruppen IS.

Tyrkia benyttet den amerikanske tilbaketrekningen til å invadere kurdiske områder nordøst i Syria. President Erdogan begrunnet (Nato-landet) Tyrkias invasjonen av Syria med at han vil fjerne kurdiske styrker langs grensen, slik at syriske flyktninger kan vende tilbake til Syria.

En alternativ begrunnelse for invasjonen kan være at tyrkerne frykter at YPG ønsker å danne en stat, med kurdiske territorielle ambisjoner i Tyrkia.

EU fordømmer invasjonen og USAs forsvarsminister mener at tyrkerne trolig bryter internasjonale lover for krigføring. Russland støtter imidlertid tyrkerne. Russiske og tyrkiske styrker samarbeider nå om å presse kurderne 30 kilometer tilbake fra den tyrkiske grensen.

Statsminister Boris Johnson lovet å ta Storbritannia ut av EU den 31. oktober. Budskapet har tidligere vært at han heller ville bli funnet død i en grøft enn å ikke levere brexit til avtalt tid. Allikevel ble brexit nok en gang utsatt. Det er vedtatt at det skal avholdes nyvalg i Storbritannia 12. desember, og EU har godkjent Storbritannias ønske om å utsette brexit-fristen til 31. januar. Storbritannias utmeldelse av EU er dermed fortsatt uavklart.

Norsk økonomi

Den 7. oktober la Solberg-regjeringen frem nasjonalbudsjett og forslag til statsbudsjett for 2020. Statsbudsjettet er i realiteten bare en videreføring av inneværende års budsjett, og medfører ingen vesentlige endringer i skatte- og avgiftspolitikken. Det er lav sannsynlighet for at det fremlagte budsjettforslaget vil bli mye endret under stortingsbehandlingen, ettersom de fire regjeringspartiene har flertall i Stortinget. Som i år, ligger det an til at Statens Pensjonsfond Utland netto vil bli tilført ytterligere nye midler til utenlandske finansinvesteringer.

Norges Bank avholdt et rentemøte i oktober. Der ble det besluttet å holde den norske sentralbankrenten uendret på 1,5%. Videre ble det uttalt av sentralbanksjef Olsen at:

«slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli værende på dagens nivå den nærmeste tiden.»

Noen av de hovedpunktene som Norges Bank trakk frem i sin pressemelding var:

«Oppgangen i norsk økonomi fortsetter om lag som lagt til grunn i september. Den underliggende prisveksten har vært som anslått. Usikkerheten om utviklingen internasjonalt varer ved, og rentene ute er svært lave. Samtidig kan den svake kronen gi høyere prisvekst fremover.»

Den norske sentralbankrenten er blant de høyere i den vestlige verden, men blir overgått av USA og Canada. Til tross for høyere renter, ekstremt gode statsfinanser og god handelsbalanse i Norge har det gjennom 2019 vært en svak utvikling i verdien av norske kroner. I forhold til euro har NOK aldri vært svakere enn nivået i oktober. Det er mulig at den svake norske valutaverdien er «straffen» for å være en liten, åpen og råvareavhengig økonomi i en verden med større usikkerhet om handelspolitikk og økonomisk vekst.

Den svake kronen gjør det dyrere å reise utenlands for ferierende nordmenn. På den annen side blir de norske bedriftenes konkurranseevne bedre, når lønningene blir «devaluert» i forhold til andre land.

I oktober nådde Statens Pensjonsfond Utland («Oljefondet») en verdi på over 10.000 milliarder kroner. Dette motsvarer nesten 2 millioner kroner per nordmann. Norske husholdningers store opplåning bør antagelig sees i lys av en (naiv?) tiltro til at de gode statsfinansene (”oljefondet”) vil kunne redde norsk økonomi i en krisesituasjon.

Lederen av oljefondet, Yngve Slyngstad, valgte å takke for seg samtidig som milepelen på 10.000 milliarder kroner ble nådd. Kanskje han nå synes det er for krevende å oppnå videre god avkastning for fondet, når en god del av midlene er plassert i utenlandsk statsgjeld med negativ rente?

Internasjonale aksjemarkeder

Verdens aksjebørser hadde en sterk utvikling i oktober. Verdensindeksen (MSCI World Index) steg med 2,5% i USD (+3,8% i NOK).

Årets oktober ble således ikke måneden for noe aksjekrakk. Tvert imot gikk den amerikanske S&P 500 indeksen flere ganger i ny «all time high», sist under «halloween-feiringen» den 30. oktober.

Spenningen rundt handelskrigen mellom USA og Kina avtok noe etter at President Trump annonserte at en «fase-en-avtale» var nært forestående. Avtalen skal visstnok innebære at Kina forplikter seg til å kjøpe amerikanske jordbruksprodukter og åpne de finansielle markedene for amerikanske aktører. Den amerikanske gjenytelsen skal være at Trump reverserer en del av de eksisterende tollsatsene.

På tross av tilsynelatende fremskritt i handelskonflikten, var aksjemarkedene i oktober mer preget av selskaps-spesifikke forhold. Mange selskaper rapporterte kvartalstall, og i snitt overgikk resultatene analytikernes forventninger.

Av de store selskapene i den vestlige verden som rapportere resultater, leverte hele 65% en bedre nettoinntjening enn analytikernes forventninger. Det var helsesektoren som hadde høyest andel positive overraskelser. Hele 85% av helseselskapene rapporterte bedre kvartalstall enn forventet. Nest beste sektor var teknologisektoren. Dette ble også reflektert i kursene i aksjemarkedet i oktober. På global basis var det helseaksjene som steg mest (+5,0% i USD) med teknologisektoren på plassen bak (+4,2% i USD).

Den amerikanske S&P 500-indeksen steg +2,2% i USD (+3,4% i NOK) i oktober. Etter helsesektoren (+5,1% i USD) var det de sykliske sektorene som gjorde det best. Innen helsesektoren var det serviceselskapet United Health Group (+16% i USD) som bidro mest positivt. Aksjen steg dels grunnet gode kvartalstall og dels som følge av endrede forventninger til politiske rammebetingelser. Teknologisektoren hadde det største bidraget til den amerikanske indeksens totalavkastning. Av enkeltselskaper var det Apple (+11% i USD) som bidro mest positivt i oktober.

I Europa var STOXX Europe 600-indeksen opp +1,1% i EUR (+4,5% i NOK) i oktober.

De nordiske aksjemarkedene (VINX Index) steg +5,3% i NOK i oktober. Største positive bidrag kom fra legemiddelselskapet Novo Nordisk (+7,4% i NOK). Det største negative bidraget kom fra finske Nokia (-27% i NOK). Aksjen falt kraftig etter å ha veiledet markedet i forhold til forventet kontantstrøm og operasjonelle marginer for neste år. Selskapet meddelte samtidig at de ikke vil betale utbytte for andre halvår i 2019.

Det norske aksjemarkedet

I oktober utviklet det norske aksjemarkedet seg svakere enn de fleste andre aksjemarkeder, regnet i felles valuta. Oslo Børs (Fondsindeksen) steg med 1,7% i oktober og hovedindeksen steg med bare 1,3%. Til sammenligning steg «verdensindeksen» (MSCI World) med 3,8% i NOK.

Om lag 60% av selskapene i fondsindeksen (OSEFX) hadde verdioppgang i oktober. Det var imidlertid relativt stor forskjell mellom selskapene med hensyn til kursutvikling.

Mange selskaper har levert 3.kvartalstall i oktober. Resultatene har for noen selskaper vært svakere enn hva analytikerne har beregnet, uten at det har fått negative kursmessige følger. Således kan det ofte virke som om investorenes forventninger har vært mer beskjedne enn hva selskapsanalytikerne har lagt til grunn i sine anbefalinger.

Av de 68 selskapene som inngår i indeksen hadde 11 selskaper en oppgang over 10%. Samtidig var det 10 selskaper som hadde en kursnedgang på mer enn -10%.

Av de selskapene som viste størst kursoppgang i oktober (over +20%), hadde flere (Borr Drilling, B2 Holding og Norwegian Air Shuttle) hatt en svært negativ utvikling før oktober. Samtidig hadde alle de selskapene med størst negativ utvikling i måneden (Idex biometrics, Rec Silicon, Nordic Nanovector, Next Biometrics Group, XXL og Gaming Innovation Group) tidligere også hatt en kraftig negativ utvikling før oktober.

De største positive bidragene til indeksens oppgang kom fra selskaper i sektoren for defensivt konsum (Mowi og Orkla) og finanssektoren (DNB og Storebrand). De største negative indeksbidragene kom fra Yara og Telenor.

Fra årsskiftet har fondsindeksen steget med 14,3%, mens hovedindeksen (OSEBX) har steget med 12,3%. Til sammenligning har verdensindeksen steget med 28,2% i NOK.

Således har utviklingen på Oslo Børs også hittil i år vært betydelig svakere enn i de aller fleste andre aksjemarkeder. Forklaringen til denne lavere avkastningen av investeringer i selskaper på Oslo Børs er i stor grad forskjellen i selskapenes næringsstruktur. Selskaper innen helse- og teknologisektorene er tilnærmet fraværende på Oslo Børs samtidig som energiselskaper og sykliske selskaper er sterkt representert.

Dersom konjunkturene og fremtidsutsiktene skulle bedre seg er det grunn til å tro at Oslo Børs på nytt vil kunne bli en vinnerbørs.

Det norske høyrentemarkedet

De markedsmessige kredittpåslagene ble ikke mye endret i oktober. I følge Itraxx Crossover-indeksen steg kredittpåslagene i Europa med 8 punkter, til 239. I Norge falt kredittpåslaget med -13 punkter til 600, ifølge SB1Ms indeks.

Indeksen for US High Yield Energy viste en økning i kredittpåslaget på 56 punkter, til 815. Det speiler at en del energiselskaper finner det vanskeligere å skaffe fremmedkapital. Mot slutten av måneden var det likevel visse tegn til at den svake utviklingen er i ferd med å snu.

For riggselskapet Transocean steg obligasjonskursene etter en lengre tid med nedgang. Eksempelvis steg kursen på Transocean obligasjoner med forfall i 2031 med om lag seks prosent fra bunnen.

Obligasjonskursen i Melin Group falt kraftig i oktober, som følge av bekymringer omkring selskapets finansielle stilling. På tampen av måneden holdt selskapet en investor-presentasjon, hvor den finansielle situasjonen og utsiktene ble nærmere belyst. Det bidro til kursoppgang for obligasjonene.

Eiendomsselskapet Pioneer Public Properties ble solgt i oktober. Dette kom ikke som noen stor overraskelse, siden det tidligere i år var blitt varslet at selskapet var i en strategisk prosess. Eieren Hospitality Invest får realisert betydelige verdier gjennom dette salget. Det er positivt for Hospitalitys obligasjoner, som steg i kurs.

Historisk utvikling for våre fond

Forvalterkommentar og fullstendig oversikt over våre fonds utvikling finner du i PDF versjonen av markedsrapporten