Markedsrapport mars 2026

Se forvalterkommentarer for alle våre fond i PDF-versjonen

Markedsoppdatering

Mars ble preget av dyp geopolitisk uro som rystet de globale kapitalmarkedene. Eskaleringen i Midtøsten, kombinert med uforutsigbare utspill fra president Trump i sosiale medier, førte til kraftig oppgang i volatilitetsindeksene. Både fryktindeksen VIX (S&P 500) og MOVE-indeksen for det amerikanske statsobligasjonsmarkedet steg markant som følge av usikkerheten.

Energikrise og inflasjonspress

Konflikten i Midtøsten nådde et nytt nivå da Iran angrep olje- og gassinfrastruktur i nabolandene og delvis stengte Hormuz-stredet. Dette sendte råvareprisene til værs; olje- og gassprisene steg over 50% i mars, noe som la et voldsomt press på raffinerte produkter som diesel og bensin. Situasjonen ble så alvorlig at flere land så seg nødt til å fjerne drivstoffavgifter for å hjelpe transportsektoren og bilister med de økende kostnadene. I Asia meldes det nå om store vanskeligheter med å få tak i bunkers til skip, noe som truer med å øke transportkostnadene og inflasjonen ytterligere. Særlig kritisk var angrepet på QatarEnergys LNG-anlegg, som slo ut ca. 17% av eksportkapasiteten. Ifølge ledelsen vil det ta tre til fem år å gjenoppbygge denne kapasiteten. Siden Qatar er en nøkkelleverandør av flytende naturgass til Europa, må vi anta at gass- og strømprisene vil forbli høye i lang tid, selv ved en eventuell normalisering i Midtøsten.

Sentralbankenes motsvar og stagflasjonsfrykt
Det kraftige energisjokket har tvunget sentralbankene til en smertefull realitetsorientering. Den europeiske sentralbanken (ECB) oppjusterte i mars inflasjonsanslaget for 2026 fra 1,9% til 2,6%. Det ble samtidig advart om at inflasjonen kan passere 6% dersom energiinfrastrukturen i regionen blir ytterligere ødelagt. I USA, EU, Storbritannia og Norge er alle utsikter til rentekutt i år nå fjernet, og flere sentralbanker varsler i stedet rentehevinger senere i år.

Energisjokket rammer også den økonomiske veksten. OECD har nedjustert de globale vekstforventningene fra 3,2% til 2,9%. I eurosonen ventes en vekst på under 1% i 2026, noe som har vekket frykt for stagflasjon dersom ikke krigen i Midtøsten løses snarlig.

Urolige kapitalmarkeder

Inflasjonsfrykten preget rentemarkedet i mars, der lange statsrenter steg kraftig. I Storbritannia nærmer 10-årsrenten seg nå 5%. Høyere renter rammet obligasjonsmarkedene med til dels kraftige fall for både investment grade og high yield i Europa og USA. Det norske og nordiske markedet, med sin overvekt av flytende rente og større energieksponering, klarte seg imidlertid langt bedre selv om det også her ble negativ avkastning gitt den geopolitiske uroen.

Aksjemarkedene falt bredt, med unntak av Oslo Børs som steg over 9% drevet av råvareprisene. I USA falt de toneangivende indeksene med ca. 5% målt i USD, preget av rotasjon ut av vekst og AI til fordel for verdiaksjer innen energi og kjemi. For det energiimportavhengige Europa falt Eurostoxx 600 nesten 8%. Verst gikk det ut over fremvoksende økonomier; MSCI Emerging Markets stupte 13% – det kraftigste fallet siden 2020. Kapitalflukt og eksplosive importkostnader har her utløst valutakriser og økt risikoen for mislighold av gjeld.

Veien videre
Trump og Israel ser ut til å ha undervurdert Irans evne til å ramme kritisk infrastruktur i regionen, og man så nok heller ikke for seg at Iran faktisk kom til å stenge Hormuz-stredet. Med tanke Trumps fallende popularitet så han nok til slutt ingen annen utvei enn å inngå en våpenhvile med Iran. Det rapporteres nå at skip igjen seiler gjennom Hormuz, men vi er fortsatt langt fra noen normalisering av handelsmønstrene og det er også usikkert hva vi kan forvente de neste par ukene mens våpenhvilen varer. Inntil en eventuell fredsavtale er signert vil vi nok måtte fortsette å leve med volatile markeder, og store kursbevegelser basert på lite konkret informasjon.

Historisk utvikling for våre fond