Markedsrapport mars 2019

Publisert 08.04.2019

Til tross for at vekstutsiktene synes mer usikre, var det også i mars positiv kursutvikling i verdens aksjemarkeder. Det var samtidig betydelig nedgang i lange statsrenter i mange land. Det forventes nå at Federal Reserve vil føre en mer stimulerende pengepolitikk. Verdien av USD styrket seg i mars. Råvareprisene var relativt stabile, men det var en svak økning i oljeprisen. Det er god vekst i norsk økonomi, og Norges Bank hevet sentralbankrenten til 1%.

Konjunkturer og råvarer

Forventningene til den globale økonomiske veksten synes å ha blitt nedjustert ytterligere noe i mars. Det var i hvert fall konklusjonen man kunne trekke ut fra de nye prognosene til OECD og Den europeiske sentralbanken (ECB).

OECD venter at den globale økonomien vil vokse med 3,3% i 2019 og 3,4% neste år. Det innebærer en nedjustering på hhv. 0,2 og 0,1 %-poeng. Det er spesielt svakere vekst i Eurosonen som ligger bak, noe som skyldes svakere internasjonal handel og svakere investeringer. For Eurosonen er veksten for inneværende år nedjustert med 0,8 %-poeng til 1,0%. For USA er vekstanslaget redusert med bare 0,1 %-poeng til 2,6%.

ECB tok ned sitt vekstanslag for Eurosonen for 2019 med 0,6 %-poeng til 1,1%, omtrent på linje med OECD. Dette skyldes svakere vekst både globalt og i enkelte eurosoneland. I følge ECB ser det nå ut til at den midlertidige svekkelsen av den økonomiske veksten vil vedvare lenger enn tidligere antatt.

Rogers råvareindeks var nesten uforandret (i USD) i mars. I årets første kvartal viser indeksen for råvarepriser en oppgang på om lag 9%, både målt i USD og NOK. Det var prisstigning for energi-indeksen, mens både metaller og jordbruksvarer falt noe tilbake i løpet av mars.

Rogers energiindeks steg med 2% i USD i mars, og hittil i år er indeksen opp nærmere 23%. Prisen på Brent-olje steg til 68,4 USD per fat, en oppgang på ca. 4%. WTI oljeprisen steg rett over 5% i løpet av måneden. Bensinprisene steg kraftig (+16%), mens prisene på diesel (-3%) og fyringsolje (-2%) svekket seg noe. Den amerikanske gassprisen, målt ved Henry Hub, falt -5% i mars og er ned nærmere -10% så langt i år. De europeiske gassprisene fortsetter den svake utviklingen også i mars måned, med et fall på -23%, og er nå ned -40% så langt i år.

Produksjonstallene for amerikansk oljeproduksjon viste at det var et fall i produksjonen fra desember til januar. Amerikansk skiferoljeproduksjon bruker normalt ett kvartal på å tilpasse seg oljeprisnivået. Med det store oljeprisfallet i 4. kvartal i fjor vil det nok fortsatt komme inn svakere tall for amerikansk produksjon. Vi ser den samme tendensen også i riggtellingen. Siste tall fra Baker Hughes viser at det nå er 983 aktive landrigger i USA. Dette er en nedgang på 60 rigger fra toppen i fjor.

OPEC fortsetter å holde produksjonen på et relativt lavt nivå. Produksjonstall fra Russland, viser at oljeproduksjonen har falt med 145 000 fat siden toppen i fjor høst.

Oljeproduksjonen i Venezuela fortsetter også å falle. Enkelte rapporterer at den daglige oljeproduksjonen i landet nå er under 750 000 fat per dag.

Tillatelsene til å importere olje fra Iran, som enkelte land fikk i november i fjor, løper ut den 4. mai. Vi har ikke fått noen signaler fra Trump om hva USA vil foreta seg.

Rogers metallindeks falt med ca. -1% i mars, målt i USD. Prisindeksen er opp 5% fra årsskiftet. Prisene på gull (-2%), sølv (-3%) og bly (-7%) var blant de metallene som hadde svakest prisutvikling i måneden.

Rogers jordbruksindeks falt med -1% i mars. Eksportprisene på fersk laks steg med 13%.

Renter, inflasjon og valuta

Det kom overraskende signaler fra de toneangivende sentralbankene i mars. Både Federal Reserve og ECB var mer «duete» enn ventet, og bidro til at markedsrentene falt. Det understøttet en positiv utvikling i kapitalmarkedene generelt.

Federal Reserve signaliserte at renten ikke vil bli hevet i år. Dessuten vil reduksjonen i sentralbankens balanse bli trappet ned allerede fra mai og være avsluttet i september. Dette bekrefter signalene fra tidligere i år, og innebærer en betydelig justering av pengepolitikken siden desember i fjor.

Fed har redusert anslagene for økonomisk vekst noe, samtidig som inflasjonen har avtatt.
ECB varslet at inflasjonen ikke vil bli like høy som tidligere antatt. Det skyldes lavere forventninger til økonomisk vekst, samt lavere energipriser. Kjerneinflasjonen ventes å bli 1,4% i 2020, som er klart lavere enn inflasjonsmålet.

Konsekvensen av dette er at ECB skyver den varslede renteøkningen ut i tid, dvs. til neste år. I tillegg vil det bli gitt nye lange likviditetslån til bankene. Disse lånene vil være toårige, og gis hvert kvartal fra september i år til mars 2021. Tanken er som tidligere å stimulere til utlånsvekst.

Sentralbankenes signaler bidro til at lange statsrenter falt i mars. I USA falt renten på tiårs statsobligasjoner med 31 basispunkter, til 2,41%. Tilsvarende rente i Tyskland falt med 25 punkter og ble dermed negativ, -0,07%.I valutamarkedene skjedde det en klar endring i vekslingsforholdet mellom USD og euro. Euroen svekket seg med -1,4% til 1,12 EURUSD. Så svak har ikke euroen vært siden sommeren 2017.

Den norske kronen styrket seg 0,6% mot euro, men svekket seg -0,8% mot dollar. Økt oljepris og rentehevingen fra Norges Bank har bidratt til å understøtte kronens verdi.

Geopolitiske forhold

Mars ble en begivenhetsrik måned i Brexit-prosessen. I midten av måneden stemte representantene i det britiske underhuset for en utsettelse av Brexit. EU gikk med på å gi britene en utsettelse frem til 22. mai, dersom det britiske parlamentet stemte for den fremforhandlede Brexit-avtalen innen 29. mars. Det britiske parlamentet stemte imidlertid nei til avtalen for tredje gang ved avstemningen 29. mars. Etter denne avstemningen varer den gjeldende Brexit-utsettelsen frem til 12. april. Innen denne datoen må britene bestemme seg for om de ønsker å forlate EU med en avtale, forlate EU uten en avtale, eller be om nok en utsettelse.

Etter nesten to år med granskning av Russlands antatte forsøk på å påvirke det amerikanske valget i 2016, presenterte spesialetterforsker Robert Mueller sine funn til justisminister William Barr. Mueller fant ikke bevis for at Donald Trump eller hans medarbeidere samarbeidet med russiske myndigheter i valgkampen. Dette er trolig en stor lettelse for Trump, som feiret med følgende Twitter-melding: «Ikke noe ulovlig samarbeid, ingen obstruksjon, fullstendig og total frikjennelse. Keep America Great!».

Donald Trump anerkjente Golanhøydene som en del av Israel. Israel okkuperte området i 1967 fra Syria. Tidligere har FNs sikkerhetshetsråd slått fast at området er ulovlig okkupert og annektert. Saudi-Arabia, Bahrain og Kuwait var raskt ute med å fordømme USAs anerkjennelse. Anerkjennelsen var trolig en politisk gave til den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu før det israelske valget den 9. april.

Den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan skulle nok også ønske at han hadde fått en politisk gave før lokalvalget i Tyrkia. Erdogans parti AKP fikk flest stemmer på landsbasis, men tapte flertallet i hovedstaden Ankara og storbyen Istanbul. Dette er et nederlag for Erdogan. Partiet hans har vunnet samtlige valg i Istanbul siden Erdogan selv ble ordfører der i 1994. AKP har klaget inn resultatet til valgkommisjonen og krever en ny opptelling av stemmene.

I slutten av måneden signerte Italia en avtale om å delta i Kinas belte og vei-initiativ. Italia er det første landet i G7-gruppen som signerer en slik avtale, og er et tegn på Kinas voksende internasjonale innflytelse.

Norsk økonomi

Som vi hadde forventet, i pressemelding den 21. mars meddelte Norges Bank at styringsrenten vil bli hevet med 0,25%-poeng til 1%.

Innholdet i pressemeldingen ga en aktuell vurdering av tilstanden i norsk økonomi, og var som følger:

«Det er god vekst i norsk økonomi, og kapasitetsutnyttingen synes nå å være litt over et normalt nivå. Den underliggende prisveksten er litt høyere enn inflasjonsmålet. Usikkerheten om utviklingen internasjonalt og om virkningene av pengepolitikken taler for å gå varsomt frem i rentesettingen. Samlet sett tilsier utsiktene og risikobildet at renten økes gradvis fremover.

Oppgangen i norsk økonomi ser ut til å være sterkere enn tidligere antatt. På den annen side er det utsikter til svakere vekst og lavere renter ute. Prognosen for styringsrenten indikerer en litt raskere renteoppgang i år og en noe lavere rente lenger frem enn anslått i forrige rapport. Med en slik utvikling i renten anslås inflasjonen å være nær målet i årene fremover, samtidig som arbeidsledigheten fortsatt er lav. Skulle de økonomiske utsiktene endre seg, vil også prognosen for styringsrenten justeres.

– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt videre opp i løpet av det neste halve året, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.»

I pressemeldingen ble det ikke nevnt at den norske kronen knapt har styrket seg i år, til tross for at oljeprisen har steget med 27% fra årsskiftet. Men den valutariske situasjonen for NOK bidro utvilsomt til Norges Banks renteøkning.

I tilknytning til rentemøtet hadde sentralbanken også utarbeidet årets første pengepolitiske rapport. I oppsummeringen av rapporten ble den norske vekstens utfordringer utbrodert i større grad enn i pressemeldingen. Nedenunder er noen av hovedpunktene gjengitt:

«Sysselsettingen har økt, og arbeidsledigheten har falt. Oppgangen internasjonalt, høyere oljepris og lave renter har bidratt til å løfte veksten. Det er utsikter til at oppgangen i norsk økonomi fortsetter, blant annet som følge av en markert oppgang i investeringene på norsk sokkel i år.

Veksten i fastlandsøkonomien var høyere enn ventet i fjerde kvartal i fjor. Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk venter at veksten i produksjonen holder seg oppe fremover.

Siden forrige rapport har sysselsettingen økt mer enn anslått, og arbeidsledigheten har falt videre. Veksten i konsumprisene har steget det siste året. Også den underliggende inflasjonen har økt, blant annet drevet av en oppgang i lønnsveksten. Tilstrammingen i arbeidsmarkedet tilsier at lønnsveksten vil tilta videre.

Vedvarende høy gjeldsvekst har økt husholdningenes sårbarhet. Husholdningenes gjeldsvekst har avtatt noe de siste årene, men den er fortsatt høyere enn veksten i disponible inntekter.»

Internasjonale aksjemarkeder

Aksjemarkedene steg videre i mars. Verdensindeksen (MSCI World) var relativt volatil, men endte med en oppgang på 1,3% (+2,1% i NOK). Aksjer innen eiendomssektoren hadde den sterkeste utviklingen (+4,6%), mens finanssektoren var klart svakest i mars med negativ avkastning på -2,7%. Begge sektorene er relativt rentesensitive og reagerte etter at både ECB og FED reduserte sine forventninger for 2019. For eiendomssektoren er det av stor betydning at lange statsrenter falt kraftig i mars.

I USA steg S&P 500-indeksen 1,9% i mars (+2,7% i NOK). Oppgangen var blant annet drevet av, de etter hvert velkjente, FAANG aksjene. Apple (+10%) og Amazon (+9%) var de aksjene som bidro mest til oppgangen i indeksen.

Flystyrten til Ethiopian Airlines medførte at Boeing aksjen falt over -13%. Luftfartsmyndigheter verden over har satt Boeing 737 MAX 8 maskiner på bakken, mens årsaken til havariet etterforskes. Største negative bidrag kom fra bioteknologiselskapet Biogen (-28%). Aksjen falt kraftig etter at selskapet stoppet videre utvikling av en medisin mot Alzheimers.

Det er nå 10 år siden (9. mars 2009) S&P 500-indeksen bunnet ut etter finanskrisen. Amerikansk og global vekst har avtatt de siste 12 månedene, og Goldman Sachs’ «Current Activity Indicator» har falt til 2% i februar i år mot 4% for et år siden.

I Europa steg STOXX Europe 600-indeksen 2,2% i mars (+1,6% i NOK). De sveitsiske tungvekterne Novartis (10%) og Nestle (7%) bidro mest til kursoppgangen. Legemiddelselskapet Bayer (-18%) bidro mest negativt, etter at selskapet tapte sin andre rettsak i USA. Bayer ble dømt til å betale USD 80m i erstatning til en person som har utviklet kreft, angivelig grunnet eksponering mot virkestoffet i ugressmiddelet Round Up.

De nordiske aksjemarkedene fortsatte oppgangen, og endte mars med en oppgang på 1,2% (i NOK). Novo Nordisk (+9%) og H&M (+11%) var de nordiske aksjene som bidro mest positivt i mars. H&M-aksjen, som har vært under kraftig kurspress de siste årene, steg kraftig etter at selskapet rapporterte bedre kvartalstall enn ventet. Største negative bidrag kom fra Swedbank (-14%). Toppsjefen, Birgitte Bonnesen, forlot stillingen etter mistanke om at Swedbank har vært mer involvert i «hvitvasking» i Baltikum enn tidligere antatt.

Det norske aksjemarkedet

Til tross for høyere oljepriser var det bare en sideveis utvikling for den norske fondsindeksen i mars. OSEFX-indeksen økte med knappe 0,1%. Det norske aksjemarkedet utviklet seg svakere enn verdensindeksen, som steg med 2,1% i NOK.

I mars var det en jevn fordeling mellom selskaper med oppgang og nedgang i verdiene. Av indeksens 63 aksjer steg 4 aksjer med mer enn 10%. Samtidig falt 6 aksjer med mer enn -10%.

De største positive bidragsyterne til indeksen i mars var: Tomra (+14%), Telenor (+4%), Aker BP (+6%), Borr Drilling (+14%), og Entra (+9%). De største negative bidragsyterne til indeksen i mars var: DNB (-3%), Mowi (-3%), Equinor (-2%), Norwegian Air (-24%) og Norwegian Finance Holding (-10%). Den svake kursutviklingen for Norwegian Air kan i hovedsak knyttes til selskapets problemer med svak inntjening og høy gjeldsgrad. Dette har medført et behov for innhenting av betydelig ny egenkapital. I mars ble kursen dessuten negativt påvirket av at nye Boeing- fly er blitt satt på bakken.

Mht. avkastning på sektornivå i mars, kan vi merke oss at selskapene i energisektoren viste verdioppgang, til tross for nedgang i Equinor-kursen. Videre viste indeksene for kommunikasjonssektoren (Telenor) og industri (Tomra) oppgang i mars. Det var derimot verdinedgang for sektorene for defensivt konsum (oppdrettsselskaper), finans og materialer i mars.

I løpet av årets første kvartal har det vært en oppgang i fondsindeksen på 8,6%. Utviklingen i det norske aksjemarkedet hittil i år er også svakere enn den positive utviklingen for verdensindeksen, som har steget med 12,1% i NOK.

Verdsettelsen av norske aksjer synes ikke å ta full høyde for at den gode økonomiske situasjonen for norske selskaper vil kunne fortsette. Investorene har antagelig ikke tiltro til at de nåværende gode konjunkturene for norsk økonomi vil kunne bli videreført.

Dette kan dels tilskrives den uavklarte situasjonen for internasjonal handelspolitikk. Den norske økonomiens avhengighet av internasjonalt varebytte gir således i dag grunnlag for at verdsettelsen av norske aksjer blir holdt nede.

Det norske høyrentemarkedet

Mars ble en relativt god måned for de fleste norske høyrentefond. En ytterligere oppgang i oljeprisen bidro positivt til utviklingen.

I følge den europeiske Itraxx Crossover-indeksen var det en nedgang i kredittpåslagene på 8 punkter, til 269. Indeksen for US High Yield Energy viste imidlertid en oppgang i kredittpåslaget på 22 punkter, til 561. I Norge var det en marginal økning i kredittpåslaget, ifølge SB1Ms indeks.

Kredittpåslagene er fortsatt generelt høyere enn de var ved inngangen til fjoråret, se graf.

For vurderinger omkring utsiktene for høyrentemarkedene i 2019, viser vi til vår rapport Økonomiske Utsikter 2019.

Aktiviteten i førstehåndsmarkedet tok seg ytterligere opp i mars. Eksempelvis lånte møbelprodusenten Ekornes to milliarder kroner til en rente på 3m Nibor + 7%.

Våre fonds utvikling