Markedsrapport Mai 2021

Fondenes faktaark ligger her

Den lenge varslede og etterlengtede vekstrekylen post Covid ser ut til å være i emning. OECDs ferske prognose for den globale veksten i 2021 ble i mai oppjustert til 5,8%, fra 5,6% i mars. Til neste år spår OECD at veksten blir på fortsatt solide 4,4% (opp fra 4,0% i mars). Vekstanslaget for innværende år er oppjustert på tross av at India den siste tiden har opplevd en voldsom koronabølge, med betydelige negative konsekvenser for økonomien. Landet ventes likevel å oppnå en vekst på snaue ti prosent i år. Det globale vekstoppsvinget blir drevet av Kina (8,5%) og USA (6,9%), mens Eurosonen (4,3%) og Japan (2,6%) opplever svakere vekst.

Den globale innkjøpssjef-indeksen (PMI) steg i mai til det høyeste nivået siden 2006, og bekrefter dermed at den økonomiske veksten er sterk. Mobilitetsdata viser at folk i de fleste land oppholder seg stadig mer utenfor hjemmet. Dette er også en indikasjon på at koronabekjempelsen går sin gang og at den økonomiske aktiviteten er på rask vei oppover.

Rogers råvareindeks steg med mer enn 2% i mai måned. Hittil i år er indeksen opp nærmere 24%, målt i USD. Både energi- og metallindeksene leverte positive bidrag i mai, mens underindeksen for jordbruksvarer falt litt tilbake etter en voldsom oppgang i april.

Rogers energiindeks steg med nærmere 4% i mai, målt i USD. Indeksen er opp nærmere 34% så langt i år. Brent- og WTI-oljen steg mellom 3% og 4% forrige måned, og endte på henholdsvis 69,6 USD per fat og 66,3 USD per fat. Naturgassprisene i USA, målt ved Henry Hub steg nær 2% i mai, mens naturgassprisene i Europa steg nærmere 5%. En forklaring på økte gasspriser i Europa er at man fortsatt fyller opp lagrene etter en svært kald vinter. Dette vil sannsynligvis avta fremover, noe som kan påvirke gassprisene negativt.

På OPEC+ møtet i starten av juni ble man enige om å forlenge planen om videre produksjonsøkning ettersom oljeetterspørselen øker i takt med gjenåpningen av samfunnet. I mai har det versert rykter om at USA og Iran kan bli enige om en ny atomavtale. Dette vil i så fall bety at Iran igjen kan eksportere olje til resten av verden, og vil potensielt påvirke oljeprisen negativt.

Verdens oljelagre fortsetter å falle, men er fremdeles på et høyere nivåer enn før pandemien. Tall fra USA viser at amerikanere kjørte flere miles denne Memorial Day helgen enn hva de gjorde i 2019 og 2018. Frem mot sommeren forventes det nå at amerikanerne kommer til å kjøre mer bil enn tidligere år, noe som vil være positivt for oljeetterspørselen.

I midten av mai kom Det internasjonale energibyrået (IEA) med en rapport på hvordan verden kan nå målene fra Paris avtalen. En av konklusjonene fra rapporten, som har fått mest spalteplass i Norge, er at det ikke er behov for flere nye olje- og gassfelt etter 2021. Sjefen i energiselskapet TotalEnergies (tidligere oljeselskapet Total), Patrick Pouyanne, er ikke enig med IEA da han mener at stans i nye olje- og gassfelt på sikt vil føre til en kraftig økning i oljeprisen.

Rogers metallindeks steg med nærmere 5% i mai og er nå opp ca. 15% hittil i år. Kobberprisene steg med over 4%, mens aluminiumsprisene flatet noe ut i mai måned. Gull- og sølvprisene steg rundt 8% i forrige måned. Prisene på platina og palladium falt med henholdsvis -2% og -4% i mai.

Rogers jordbruksindeks falt med litt over -1% i mai måned (målt i USD), og er opp over 19% så langt i år. Noen av de jordbruksvarene som har steget mest hittil i år, som mais og tømmer, hadde størst prisnedgang i mai.

Tall fra Fish Pool viser at prisene på fersk laks steg med over 15% i mai måned, og lå på over 70 kroner per kilo ved utgangen av måneden. Det er ventet at etterspørselen etter laks kommer til å ta seg kraftig opp over sommeren når restaurantene igjen åpner opp i Europa. Samtidig er det en frykt for at tilbudet fra Chile vil være svekket fremover, noe som kan presse lakseprisene ytterligere opp.

Karbonprisene i Europa steg også noe i mai, og ligger nå på over 50 euro per tonn.

 

Frykten for høy inflasjon ble ikke noe mindre i mai. De siste tallene for konsumprisveksten i USA var langt høyere enn ventet. Samlet inflasjon steg til 4,2%, mens kjerneinflasjonen steg til 3,0%. De høye tallene skyldes ikke bare at prisveksten for et drøyt år siden var svært lav, men også at det var en kraftig prisvekst den siste måneden. Månedsveksten var faktisk den høyeste på nesten førti år. Den siste tids raske økning i råvareprisene er en viktig bidragsyter til økt inflasjon. I tillegg er det prisvekst på bruktbiler, overnatting og flybilletter, som åpenbart skyldes gjenåpningseffekter. De økte prisimpulsene drives også av sterk etterspørsel skapt av penge- og finanspolitiske tiltak, samt oppdemmet sparing. Det rapporteres om flaskehalser mange steder, noe som gir redusert tilgang på varer.

Den amerikanske sentralbanken mener fortsatt vi er vitne til en midlertidig oppgang i inflasjonen, og får støtte av OECD. Hovedbegrunnelsen for dette er slakk i arbeidsmarkedet, som tilsier at lønnsveksten vil holde seg moderat. Flere av medlemmene i Federal Reserve (FOMC) synes riktignok, ifølge møtereferatet for Feds april-møte, at dersom økonomien fortsetter å ta raske skritt i retning av FOMCs mål, vil det være på tide å begynne å diskutere en plan for å redusere tempoet i verdipapirkjøpene.

Rentemarkedene later til å ha god tro på Feds vurderinger, da de lange rentene falt tross kraftig vekst i inflasjonen. Tiårs amerikansk statsobligasjonsrente falt marginalt, til 1,59%.

I Eurosonen er det foreløpig ikke tegn til noen kraftig vekst i inflasjonen. Kjerneinflasjonen steg til høyst moderate 0,9% i mai. Samlet inflasjon steg riktignok til 2,0%, trukket opp av energipriser.

På valutafronten var det ingen dramatikk i mai. Euroen tok tilbake terrenget den mistet mot US dollar i foregående måned, og endte på 1,22 EURUSD. Den norske kronen var uendret mot dollar, men mistet 1,8% av sin verdi mot euro.

I mai var pandemien på tilbaketog. Antallet smittetilfeller og dødsfall knyttet til koronaviruset falt i alle verdensdeler. India, som har vært hardt rammet av pandemien denne våren, registrerte en kraftig nedgang i nye smittetilfeller.

Vaksineutrullingen går nå raskere, særlig i Europa, og omfattende nedstenginger har begrenset smitten. Mindre smitte har ført til at flere land har begynt gjenåpning av samfunnet i mai. I Storbritannia har pubene åpnet for servering.

Pfizer-vaksinen ble i mai godkjent i flere land for barn ned til 12 år, og vil bidra til at vi raskere kan oppnå flokkimmunitet. Samtidig skaper uenigheter blant stormaktene forsinkelser i vaksineutrullingen.

USA ønsker å frigi patenter for at utviklingsland skal kunne produsere egne vaksiner, mens EU foretrekker å lempe på eksportbegrensninger. India beholder nå vaksinene sine selv, og sender ikke på langt nær så mange doser til Afrika som lovet. Uenighet og nasjonale hensyn reduserer farten i vaksineutrullingen.

President Biden ga etterretningstjenesten i oppgave å etterforske opphavet til coronaviruset i mai. Presidenten, samt en rekke eksperter, utelukker ikke at viruset kan ha sluppet ut fra viruslaboratoriet i Wuhan. Kinesiske styresmakter benekter enhver slik sammenheng.

Kina publiserte i mai resultatene fra folketellingen i fjor. I motsetning til ryktene i april, viste de offisielle tallene en befolkningsvekst på 5,4% det siste tiåret. Den positive veksten til tross, Beijing vedtok også en ny trebarnspolitikk for å stimulere til flere barnefødsler. FNs demografiske eksperter forventer uansett at befolkningen i Kina vil krympe i perioden frem til 2050, og at befolkningen blir eldre.

Kinas romprogram kunne feire en viktig milepæl i mai. Som kun det andre landet i historien, lykkes kineserne å lande og sette ut et kjøretøy på Mars. Kina ønsker å kartlegge ressursene på vår naboplanet.

FN rapporterte om en mer foruroligende teknologisk nyhet i mai. Styrkene til Khalifa Haftar i Libya skal ha benyttet en autonom drone, en drapsrobot, mot mennesker i 2020. Det er trolig første gang i historien at en robot har fått beslutningsmyndighet til å angripe og drepe, uten menneskelig overvåkning,

En skjør våpenhvile kom på plass i Israel og de palestinske selvstyreområdene i mai. Lederne for begge områder har et svakt mandat, men nå ser det ut til at Israel endelig skal få en ny leder med et flertall bak seg i knesset: Naftali Bennett, teknologimillionær og Netanyahus tidligere stabssjef. Han ønsker en noe mer moderat politisk linje.

Lenger øst, i Iran, har FNs inspektører fått mer tid til å granske det iranske atomprogrammet. Det er positivt, men Det internasjonale atomenergibyrået bekymrer seg for indikasjonene på 60% anrikelse av uran, et nivå som kun kjernevåpenprodusenter søker.

I Brussel skaper nå Sveits bekymringer for det europeiske samarbeidet. Sveitsiske forhandlere trakk seg fra samtalene med EU i mai om en felles overordnet avtale som skulle erstatte de mange enkeltavtalene inngått de siste 60 årene. Avtalene vil etter hvert løpe ut, og ikke bli erstattet. Det vil være nok et skudd for baugen for den frie flyten av varer og tjenester i Europa. I tillegg er investeringsavtalen med Kina nå satt på vent, noe som vil begrense vekstmulighetene for europeiske bedrifter.

Norges Bank besluttet å holde styringsrenten uendret på null prosent i mai. Slik Norges Bank vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt opp i løpet av andre halvår i år.

Norges Bank begrunnet rentebeslutningen slik: «Komiteen la vekt på at lave renter bidrar til å bringe produksjon og sysselsetting raskere tilbake mot mer normale nivåer. Det reduserer faren for at arbeidsledigheten fester seg på et høyt nivå. Den underliggende inflasjonen er fortsatt over målet, men styrkingen av kronen og utsikter til moderat lønnsvekst tilsier at inflasjonen vil avta fremover. Komiteen la også vekt på at boligprisene har steget markert siden i fjor vår. En lang periode med lave renter øker faren for at finansielle ubalanser bygger seg opp. Komiteen mener det er behov for en fortsatt ekspansiv pengepolitikk. Det er fremdeles usikkerhet om den videre gjeninnhentingen i økonomien. Når det er klare tegn til at forholdene i økonomien normaliseres, vil det igjen være riktig å heve styringsrenten gradvis fra dagens nivå.»

Verdensindeksen (MSCI World Index) steg +1,4% i USD (+1,6% i NOK) i mai. Sterke økonomiske nøkkeltall, sammen med gjenåpningen av samfunnet i USA og Europa, bidro til videre oppgang i aksjemarkedet. Fallende smittetrend i flere store land, inkludert India, var også et lyspunkt. Økonomene fremstår delt i synet om hvorvidt den økte inflasjonen vi har sett de siste månedene kun er av midlertidig karakter, og de lange rentene i USA fortsatte sideveis.

Det amerikanske aksjemarkedet (S&P 500-indeksen) steg +0,7% i USD (+1,2% i NOK), og endte med det litt bak verdensindeksen. De sykliske sektorene energi og råvarer gjorde det best, begge opp mer enn 5% (i USD). Svakest var syklisk konsum, som endte ned -4% (i USD). Sistnevnte sektor var tynget av svak kursutvikling i både Amazon (-7%) og Tesla (-12%).

April-data som ble offentliggjort i mai viste at den amerikanske konsumprisindeksen steg +4,2%. Presidenten Bidens ambisjoner om å reformere viktige deler av det amerikanske samfunnet blir av enkelte hevdet å være inflasjonsdrivende og bygge på en veksthemmende skattepolitikk. Biden-administrasjonens foreslåtte budsjett for neste år er i størrelsesorden 6000 milliarder US dollar, og baker inn tidligere offentliggjorte planer om en infrastrukturpakke samt en krisepakke til pandemiofre.

Flere frykter nå at den ekspansive finanspolitikken i USA vil kunne sementere seg i en vedvarende høy inflasjon. Finansminister Janet Yellen på sin side, hevdet at de store investeringene er nødvendige for at amerikansk økonomi skal kunne vokse videre, og at eventuell inflasjon antakelig vil reversere allerede neste år. Midlertidig eller ikke, for oss synes det ikke som det amerikanske aksjemarkedet i dag priser inn en forhøyet inflasjon over en lengre tidsperiode. Ytterligere bekreftelse på et slikt scenario, vil etter vår menig kunne utspille seg i økt kursvolatilitet.

I Europa steg STOXX Europe 600-indeksen +2,7% i EUR (+4,6% i NOK) i mai. Samtlige 11 sektorer endte måneden med kursoppgang. I motsetning til i USA, var det syklisk konsum som samlet sett gjorde det best (+4% i EUR). Flere av de store motehusene rapporterte om bedre salgsvekst, og bidro til å løfte indeksen. Svakest i mai var teknologi-sektoren, som endte marginalt i pluss. Av enkeltaksjer var det legemiddelselskapet Roche (+5% i EUR) som hadde det største positive bidraget til indeksavkastningen. Selskapet, som utfordres av konkurranse fra biologisk kopimedisin, kunne vise til lovende ny klinisk data for et av sine større legemidler mot brystkreft.

De nordiske aksjemarkedene (VINX Index) endte opp +4,2% (i NOK) i mai. Som i foregående måned var det eiendomssektoren (+9% i NOK) som samlet sett var mest opp. Svakest var råvarer (-8% i NOK), i stor grad drevet av kursnedgang i treforedlingsselskapene. Av enkeltaksjer bidro Novo Nordisk (+8% i NOK) mest positivt til indeksavkastningen, mens største negative bidrag kom fra et annet dansk helseforetak, Ambu (-33% i NOK). Sistnevnte aksje falt kraftig etter å ha rapportert kvartalstall under forventning.

Fondsindeksen på Oslo Børs steg med 2,5% i mai. 41 av indeksens 68 selskaper hadde positiv utvikling i måneden. Flere shippingaksjer utmerket seg med en spesielt kraftig oppgang i måneden; MPC Container Ships (+24%), Wallenius Wilhelmsen (+23%), Golden Ocean (+16%) og Frontline (+13%).

Blant selskapene med stor negativ kursutvikling i måneden kan vi nevne selskaper eksponert mot «det grønne skiftet» som NEL (-25%) og Hexagon Composites (-23%). Aksjekursen til begge selskapene har falt om lag 50% siden toppnoteringen i januar i år.

Den positive stemningen i høyrentemarkedet fortsatte i mai. Sparebank 1 Markets norske Xover-indeks falt med ni basispunkter, til 547 bp, og «markedsavkastningen» for et fond med kredittdurasjon på to år ble dermed ca. 0,6%. Hittil i år er norske høyrentefond opp i underkant av 6%, mens DNBs syklisk tunge høyrenteindeks har steget noe mer (+6,6%). Forskjellen i kredittpåslag mellom Norge og Europa var stabil i mai (~300 bp).

Som i de foregående månedene var det olje og oljeservice som drev avkastningen i mai. Oljeservice steg hele 2,7%, mens oljeprodusentene i snitt var opp 1,4%. Høyere aktivitetsnivå og knapphet i økonomien har medført et råvarerally vi sjelden har sett maken til. Så langt i år har for eksempel oljeprisen steget 34%, målt i amerikanske dollar. Høyere oljepris gir sårt tiltrengt håp for en servicenæring som har ligget mer eller mindre nede siden det bratte oljeprisfallet i 2014. Noe kapasitet har forlatt eller er i ferd med å forlate markedet, og de fleste gjenlevende aktørene har foretatt nødvendige restruktureringer av balansen. Siem Offshore er et slikt eksempel. Selskapet har en moderne flåte og markedsledende posisjon, men har slitt med høy gjeld og lav inntjening. Etter en tøff restrukturering kommer Siem ut med en sunnere balanse, og kan ta del i den eventuelle oppturen som venter. Siems obligasjon (SIOFF01) steg ca. 40% i mai.

Det nordiske primærmarkedet var aktivt i mai, med et emisjonsvolum på NOK 17 mrd. Så langt i år har nordiske selskaper hentet NOK 80 mrd., ca. 20 milliarder mer enn forrige toppnotering (2018). Det norske markedet har emittert ca. 30 av disse 80 milliardene, og utgjør sammen med Sverige hovedandelen av det nordiske høyrentemarkedet. Blant selskapene som finansierte seg var Lakers Group, et selskap som driver salg og service av vannpumper. Lakers er eid av Summa Equity og ledelsen, og hentet NOK 750m til en rente på 3m NIBOR +550 bp, til blant annet refinansiering og videre vekst. Emisjonen var kraftig overtegnet.

Etter en periode med fallende kredittpåslag forventer vi at utviklingen flater noe ut, og at markedsavkastningen blir omtrent lik påslaget de neste 12 månedene. Sannsynligheten for betydelig mislighold og tap anses som lav. Oppside finnes i den store avstanden til europeiske kredittpåslag, som kan åpne for ytterligere kursstigning i Norge. Primærmarkedet vil antageligvis gå mot nye rekorder så lenge det makroøkonomiske bakteppet er godt.