Markedsrapport juni 2019

Publisert 08.07.2019

Det var bred oppgang i verdens finansmarkeder i juni, med flere nye toppnoteringer i amerikanske aksjemarkeder og lavere kredittpåslag for selskaps-obligasjoner. Optimismen kom i kjølvannet av fallende langsiktige statsrenter og forventninger til pengepolitiske lettelser i USA og Europa, samt positive handelspolitiske toner fra president Trump. Norges Bank hevet derimot renten, oljeprisen steg og den norske kronen styrket seg i juni.

Konjunkturer og råvarer

Utsiktene for verdensøkonomien ble ikke dramatisk endret i løpet av juni. Den globale innkjøpssjef-indeksen (PMI) var uendret. Den er da konsistent med en moderat økonomisk vekst. PMI-indeksen viser dog en negativ trend, og det er fare for at den faller videre. Om den globale PMI-indeksen går ytterligere et drøyt poeng ned, vil den være lavere enn i både 2016 og 2012, og nå det laveste nivået siden finanskrisen for ti år siden. Det vil i så fall kunne bidra til at risikoappetitten i finansmarkedene avtar.

De positive handels- og pengepolitiske signalene vi fikk i juni kan imidlertid være det som skal til for at avmattingen i det økonomiske vekstbildet blir avløst av en mer positiv utvikling. Dette vil vi få svar på i løpet av de kommende månedene. Vi går derfor et spennende andre halvår i møte!

Rogers råvareindeks steg med 3% i juni måned. Hittil i år er indeksen opp ca. 8%, målt i USD. Det ble oppgang for energi- og metallprisene, mens jordbruksvarer hadde en flat prisutvikling i forrige måned.

Rogers energiindeks steg over 5% i juni. Hittil i år er indeksen opp over 18%, målt i USD. Brent oljeprisen steg 3% til 66,5 USD per fat. WTI oljeprisen steg til 58,5 USD per fat, en oppgang på 9%. Naturgassprisene, målt ved Henry Hub, fortsetter å falle. Juni måned resulterte i en nedgang på -6%. Henry Hub prisen er ned hele -22% så langt i år. Det ble prisoppgang for bensin (8%), diesel (3%) og fyringsolje (6%) i juni.

Som vi skrev i økonomiske utsikter for 2019 så forventet vi lavere europeiske gasspriser i år. De europeiske gassprisene falt nye -7% i juni måned og er ned -60% så langt i år. Bakgrunnen for det voldsomme prisfallet skyldes blant annet den store økningen i LNG-kapasitet (flytende naturgass) fra USA. Så lenge Henry Hub holder seg på lave nivåer og vi ikke ser noen voldsom økning i importen av LNG fra Kina og India forventer vi at gassprisene i Europa fortsatt kommer til å være under press resten av året.

Oppgangen i oljeprisen i juni kommer som følge av økt spenning i Midtøsten. Rundt 20% av verdens oljeproduksjon transporteres på tankskip gjennom Hormuzstredet. En større konflikt med potensiell sperring av stredet vil føre til svært høye oljepriser.

I forkant av OPEC-møtet i starten av juli bekreftet både Russland og Saudi Arabia at kuttavtalen blir forlenget med 9 måneder. OPEC-produksjonen i juni falt med 100 000 fat per dag i forhold til måneden før. I tillegg var eksporten fra Iran på kun 300 000 fat per dag i juni mot rundt 2 millioner fat per dag før de amerikanske sanksjonene ble innført i 2018.

De offisielle månedlige amerikanske oljeproduksjonstallene for april viste en økt oljeproduksjon på ca. 250 000 fat per dag sammenlignet med måneden før. USA produserer nå 12,2 millioner fat per dag. Innenlands etterspørsel etter produkter (bensin, diesel etc.) økte med 0,7% sammenlignet med samme tid i fjor.

Rogers metallindeks steg ca. 4% i juni, målt i USD. Indeksen er opp 3% så langt i år. Prisene på aluminium og sink falt noe i løpet av måneden mens det ble en sterk prisutvikling for gull (+8%), bly (+7%) og nikkel (+6%).

Rogers jordbruksindeks hadde en flat prisutvikling i juni. Jordbruksindeksen er fortsatt ned ca. -1% så langt i år.

Eksportprisene på fersk laks falt videre i juni. Nedgangen ble på ca. -2% i måneden, men prisene er fortsatt opp noe over 3% så langt i år.

Renter, inflasjon og valuta

Ved sitt møte i midten av juni bekreftet Federal Reserve enkelte Fed-representanters signaler fra slutten av mai om at renten vil bli satt ned i tiden som kommer. Sentralbanken holdt styringsrenten uendret (på 2,25-2,50%), men signalene om rentekutt var så tydelige at markedet priser inn et rentekutt allerede i juli fullt ut, samt ytterligere tre kutt de kommende tolv månedene. Fire rentekutt totalt er imidlertid klart mer enn hva Fed selv indikerer.

Et rentekutt i USA vil komme som et resultat av at Fed frykter usikkerheten knyttet til handelspolitikken og global vekst, snarere enn en forventning om en svakere økonomisk utvikling.

Også i Europa økte forventningene til at pengepolitikken vil bli lettet. ECB-sjef Mario Draghi sa i en tale i midten av juni at dersom den økonomiske veksten ikke tiltar, vil lettelser i pengepolitikken være på sin plass for å motvirke lav inflasjon. Selv om verktøykassen ikke akkurat er velfylt, er det ifølge Draghi fortsatt noe rom for rentekutt og betydelig rom for økte verdipapirkjøp. Disse uttalelsene kom snaue to uker etter at ECB ga klare signaler om at første renteøkning skyves ytterligere ut i tid, og minst så lenge at inflasjonen tar seg opp til målet.

Signalene fra sentralbankene bidro til at lange statsrenter falt videre i juni. I USA falt renten på tiårs statsobligasjoner med 12 basispunkter, til 2,01%. I Tyskland falt tiårsrenten med 13 punkter, til -0,33%, mens den i Norge falt med ti punkter, til 1,47%.

I valutamarkedene styrket euroen seg 1,8% mot US dollar, til 1,136 EURUSD. Den norske kronen styrket seg mot begge valutaene, nærmere bestemt med 0,8% mot euro (til 9,70 EURNOK), og 2,5% mot US dollar (til 8,54 USDNOK). Norges Banks renteheving og varsel om ytterligere heving bidro til denne utviklingen.

  

Geopolitiske forhold

President Trump gjennomførte en hektisk reise til Asia i diplomatiets ånd i juni. USA vil ikke innføre ytterligere straffetoll på kinesiske varer, og presidenten vil gjenoppta samtalene med Kina om en ny handelsavtale.

I juni ble også Donald Trump den første sittende amerikanske presidenten i historien til å sette sine føtter på nord-koreansk jord. USA gjenopptar med dette samtalene med Nord-Korea.

Besøket til Nord-Korea var også et lite stikk til Kinas president Xi Jinping. Xi reiste selv for første gang på statsbesøk til Nord-Korea i juni for bl.a. å understreke at Kina har en viktig rolle å spille i Nord-Koreas fremtid. Her ble han utspilt av Trumps overraskende lynvisitt like etterpå.

President Xi ble også utfordret internt i Kina i juni. Opptøyer i Hong Kong mot utleveringsavtalen med fastlandet og 30-årsmarkeringen av Tiananmen-massakren gjør at president Xi kan tape ansikt. I ytterste konsekvens står Hong Kongs posisjon som finansmetropol på spill. Utvekslingsavtalen er derfor besluttet utsatt på ubestemt tid for å roe ned gemyttene.

Mexico unngikk handelskonflikt med USA og ny straffetoll i juni. 15.000 soldater er utplassert for å styrke grensen mot USA og hindre illegale immigranter fra Mellom-Amerika å ta seg inn i De forente stater. Dermed har Trump bekreftet at han likevel ikke innfører straffetoll på meksikansk import.

USAs øverstkommanderende unnlot til slutt å angripe Iran i juni etter at en amerikansk drone ble skutt ned. I etterkant understreket likevel Trump at: «Ethvert iransk angrep på noe amerikansk vil bli møtt med overveldende styrke. På noen områder vil overveldende bety utslettelse». Uttalelsen er enten tomprat eller en amerikansk doktrineendring som senker terskelen for krig med Iran.

Situasjon i Midtøsten er spent. Flere tankskip har blitt angrepet utenfor Oman og De forente arabiske emirater i juni og USA styrker sin militære tilstedeværelse. Tusen nye tropper sendes til Midtøsten og hangarskipet USS Abraham Lincoln er i posisjon utenfor Den arabiske halvøy med støtte av tre destroyere. I tillegg er en landgangsstyrke allerede på plass i Omangulfen.

Flere tankskip i brann utenfor Oman og De forente arabiske emirater

En evt. væpnet konflikt med Iran vil med høy sannsynlighet lede til at Hormuzstredet blir stengt. 20% av verdens oljeproduksjon passerer gjennom dette stredet. En væpnet konflikt her vil trolig føre til betydelig høyere oljepriser og lavere global økonomisk vekst, om ikke resesjon.

Trumps svigersønn Jared Kushner presenterte første del av sin plan for fred i Midtøsten i juni. $50 milliarder ble lovet til Palestina, Egypt, Libanon og Jordan, men lite annet. Annen del av forslaget, som vil omhandle en politisk løsning, vil bli fremlagt senere.

I Storbritannia har det ennå ikke kommet en politisk løsning på Brexit, men Boris Johnson ser ut til å kunne bli landets neste statsminister. Tross det tilsynelatende politiske kaoset lykkes britene å innføre en ny lov i juni som setter krav til at landet skal være «CO2-nøytralt» innen 2050. Loven er i tråd med klimaavtalen fra Paris.

I Frankrike merker landets innbyggere allerede den globale oppvarmingen. Det var usedvanlig varmt i juni, med temperaturer over 40C. Det kan gi ny støtte til president Macrons klimatiltak som de gule vestene har motsatt seg.

I Danmark vant en ny og mer klimavennlig regjering makten i juni. Statsminister Mette Fredriksen støtter Margrethe Vestagers kandidatur til lederskapet i EU-kommisjonen. Vestager er nå nominert til visepresident.

Det kan bli lange debatter i EU i sommer når de nominerte til leder av EU-kommisjonen (Ursula von der Leyen, Tysklands forsvarsminister), EUs råd (Charles Michel, Belgias statsminister), Den europeiske sentralbanken, (Christine Lagarde, leder av Det internasjonale pengefondet IMF) og EUs utenriksministerium (Josep Borrell, Spansk utenriksminister) skal stemmes gjennom EU parlamentet.

Norsk økonomi

På hovedstyremøtet i Norges Bank den 19. juni ble det fattet vedtak om å øke den norske styringsrenten med 0,25 prosentenheter fra 1,00% til 1,25%. Rentehevingen var i stor grad forventet, etter at sentralbanksjefen ga klare signaler om dette ved forrige rentemøte i mai.

 

I pressemeldingen ble det fremholdt at slik som Norges Bank nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt videre opp i løpet av året. Under pressekonferansen etter rentebeslutningen sa sentralbanksjef Øystein Olsen at det er en sannsynlighetsovervekt for at styringsrenten blir satt opp igjen i september, og så en gang til frem mot neste sommer.

Grunnlaget for de kommende norske renteøkningene er høyere underliggende prisvekst enn inflasjonsmålet. Videre er det god vekst i norsk økonomi og kapasitetsutnyttingen anslås å være over et normalt nivå.

Norges Bank publiserte «Pengepolitisk rapport» nr. 2/2019 i juni. Hovedbildet er at oppgangen i norsk økonomi fortsetter. Den viktigste drivkraften for oppgangen, både for norsk økonomi og norske aksjekurser, er en markert oppgang i oljeinvesteringene. Dette er gode nyheter for selskaper innen oljeservicesektoren. Større aktivitet i energisektoren medfører dessuten økt aktivitet og positive ringvirkninger i norsk økonomi.

Norges Bank understreker at handelskonflikten mellom USA og Kina bidrar til betydelig usikkerhet om utviklingen internasjonalt. Ved økt usikkerhet kan bedrifter utsette investeringsbeslutninger. Videre kan husholdningene øke spareraten ut fra forsiktighetshensyn og dermed redusere forbruket som igjen kan bidra til å redusere den økonomiske veksten.

Internasjonale aksjemarkeder

Aksjemarkedene steg på tvers av kloden i juni. Verdensindeksen (MSCI World) steg hele 6,6% (+3,9% i NOK). Best gikk det for aksjer innen sektoren for materialer (+10,7% i USD). Nest best var IT-sektoren, som reverserte hele den negative avkastningen fra mai (+8,6% i USD). Eiendomssektoren hadde, på tross av fallende renter, svakest utvikling i juni (+2,6% i USD). Sistnevnte er imidlertid blant sektorene med sterkest utvikling hittil i år.

Den amerikanske S&P 500-indeksen steg +7,0% (+4,4% i NOK) i juni. Handelskonflikten mellom USA og Kina sto igjen sentralt, og signaler om et positivt møte mellom presidentene Trump og Xi skapte et «lettelses-rally» i aksjemarkedet i kombinasjon med forventninger til rentekutt fra Fed. IT-aksjene reverserte utviklingen fra mai, og største bidrag til oppgangen kom fra Apple (+13%), Microsoft (+8%), Amazon (+7%) og Facebook (+9%).

I Europa steg STOXX Europe 600-indeksen +4,5% i juni (+3,7% i NOK). Forventninger til pengepolitiske stimuli bidro til oppgangen. Oppgangen var drevet av store selskap på tvers av sektorene.

Største positive bidrag kom fra SAP (+9%, IT), LMVH (+11%, sykliske konsumvarer), Novartis (+4%, helse) og Total (+7%, energi).

De nordiske aksjemarkedene hadde også en god måned og endte opp +4,6% (i NOK). De største positive bidragene kom fra Novo Nordisk (+6%) og de svenske industrikonsernene Atlas Copco (+16% i NOK), Assa Abloy (+13% i NOK), Sandvik (+16% i NOK) og Volvo (+11%).

Novo nordisk hadde flere positive nyheter i juni. Blant annet viste oral semaglutide (diabetes 2 medikament i pilleform) ingen økt hjerterisiko sammenliknet med placebo. I tillegg synes legemiddelet Ozempic å være bedre enn Trulicity (konkurrerende legemiddel fra Eli Lilly) hva gjelder vektreduksjon.

Det norske aksjemarkedet

Oslo Børs (Fondsindeksen) steg 1,2% i juni. Aksjer i finanssektoren hadde den sterkeste utviklingen (+3%), mens aksjer innen defensivt konsum hadde den svakeste utviklingen (-1%).

Fondsindeksen steg med 9,2% i løpet av første halvår. Denne oppgangen er svakere enn oppgangen i verdensindeksen MSCI World (+15,5% i NOK) og oppgangen i oljeprisen (+22,1% i NOK) i samme periode.Litt over halvparten av verdipapirene i indeksen hadde positiv verdiutvikling i juni. Sportskjeden XXL utmerket seg med en oppgang på hele 37%. Oppgangen kom etter at det ble kjent at oppkjøpsfondet Altor har kjøpt over 12% av aksjene i selskapet. Altor ønsker blant annet å øke salget av XXLs egne merkevarer fra 7% til 15-20%.

Storbanken DNB steg 7% i måneden etter at den norske sentralbanksjefen Øystein Olsen hevet styringsrenten for tredje gang siden september 2018. Bankene har benyttet renteoppgangen til å øke lånerenten mer enn innskuddsrenten, slik at netto renteinntekter øker.

Flere selskaper innen fiskeoppdrett hadde negativ verdiutvikling i måneden; Lerøy (-6%), Grieg (-3%), Austevoll (-3%), Mowi (-2%) og Salmar (-2%).

Det norske høyrentemarkedet

Juni ble en god måned for de fleste norske høyrentefond, etter svak utvikling i mai. Redusert bekymring for handelskrig og signaler om pengepolitiske lettelser bidro til redusert bekymring for den økonomiske veksten. Dessuten steg oljeprisen noe.

De markedsmessige kredittpåslagene ble en del lavere i juni. I følge den europeiske Itraxx Crossover-indeksen var det en reduksjon i kredittpåslagene på 55 punkter, til 255. Indeksen for US High Yield Energy viste en nedgang i kredittpåslaget på 83 punkter, til 609. I Norge falt kredittpåslaget med kun ett punkt til 581, ifølge SB1Ms indeks, og ligger dermed fortsatt på et relativt attraktivt nå.

Aktiviteten i emisjonsmarkedet var høy, men ikke like høy som i mai.

Historisk utvikling for våre fond

Se forvalterkommentarer og en fullstendig oversikt over utviklingen for dine fond i PDF-versjonen av markedsrapporten her