Kan det komme en ny likviditetskrise i høyrentemarkedet, eller var mars 2020 en hundreårsbølge?

Publisert 16.03.2022

Høyrentemarkedet er i teorien mindre risikabelt enn aksjemarkedet. Da høyrentemarkedet i mars 2020 falt nesten like mye som aksjemarkedet, var det derfor mange som hevet øyenbrynene og konkluderte med at høyrentemarkedet kan bli svært illikvid når markedene blir veldig dårlige. Heldigvis har årets nedtur vært mer i tråd med lærebøkene.

Til tross for en del innløsninger har fondene ikke vært i nærheten av panikksalg. Det er mye som taler for at høyrentemarkedene har fått et ufortjent dårlig rykte, og at de er mer likvide enn skeptikerne tror. Noen observasjoner som understøtter dette er:

  • Høyrentefondene har normalt en betydelig andel likvide midler. Disse midlene består av bankinnskudd, lavrisikopapirer (IG), obligasjoner med kort tid til forfall, osv. Disse midlene holdes hovedsakelig for å dekke eventuelle likviditetsbehov som kan oppstå ifm. innløsninger. Dersom markedsituasjonen tilsier at det kan komme en større bølge av innløsninger, må forvalterne vurdere om det er behov for å selge «litt av alt», inkludert mer illikvide papirer. Høyrentefondene har trolig noe mer likvide midler nå enn tidligere, grunnet erfaringene fra likviditetskrisen i mars 2020.
  • Høyrentemarkedet består av langt flere aktører enn høyrentefond. Andre profesjonelle aktører, som livselskaper, pensjonskasser, Statens Pensjonsfond, stiftelser og «family offices» eier en betydelig andel av utestående høyrenteobligasjoner. De fleste av disse opplever ikke innløsninger når risikoappetitten avtar, og er derfor ikke nødt til å selge. Det betyr riktignok ikke at de vil kjøpe med en gang kursene faller. Det gjør de kanskje først når kursene har falt og timingen virker riktig.
  • Når markedene blir svakere, stopper emisjonsaktiviteten naturlig opp. Kombinert med at fondene innkasserer penger fra renteavkastning og obligasjonsforfall, fører dette til at høyrentefondene får mer likviditet.
  • Selskaper som har lånt penger i høyrentemarkedet og kunne tenke seg å nedbetale gjeld, bistår gjerne markedet med tilbakekjøp når markedene er svake og kursene har falt. Når lånene kjøpes tilbake til markedskurs, innebærer det gjerne at selskapene får nedbetalt gjeld med rabatt.

Den siste tids nedtur har gitt indikasjoner på at høyrentemarkedet faktisk er mindre volatilt enn aksjemarkedet, slik teorien tilsier. Verdifallet på den nordiske aksjeindeksen Vinx var i hvert fall betydelig større enn nedgangen for våre høyrentefond. Vi håper og tror at vi i årene fremover vil erfare at så fortsatt er tilfelle, og at nedturen i mars 2020 vil vise seg å ha vært en slags hundreårsbølge!

Les også: Har høyrentemarkedet bunnet ut allerede?