Høyrentefond fikk merke likviditetstørken i markedene på kroppen forrige uke.
Høyrentefond: Uvanlig stort kursfall på tampen av uken
Publisert 16.03.2020I USA inntraff torsdag det største børsfallet på en enkeltdag siden oktober 1987 (-9,5% på S&P-indeksen). Fondsindeksen på Oslo Børs var også kraftig ned. Fallet på 8,8% var det største siden finanskrisen i 2008.
Markedene var svært lite likvide denne dagen. En norsk markedsaktør sa til E24 at «…markedet [er] så godt som stengt. Det er i praksis nesten umulig å handle for øyeblikket». Ønsker man å selge på slike dager, kan man ikke regne med å få gode priser.
Investeringer i høyrentefond svinger vanligvis vesentlig mindre enn investeringer i aksjefond, og er derfor mindre risikable. Men høyrentemarkedet kan til tider være mindre likvid enn aksjemarkedet. På dager med stort salgspress og ekstremt dårlig likviditet vil høyrentemarkedet kunne falle relativt mye.
Andelseiere i norske høyrentefond foretok en del innløsninger i forrige uke. Fondsleverandørene ønsker at kundene skal ha muligheten til å selge sine fondsandeler på kort varsel, også når markedene er svake og illikvide. Men et viktig prinsipp er at slike innløsninger ikke skal skje på bekostning av de gjenværende andelseierne.
Om betydelige andeler av fondet skal innløses, er det ekstra viktig å prise fondsandelene riktig. Når markedene er svake og illikvide, innebærer det at de fleste obligasjonene i fondet må prises ned selv om ikke alle er blitt omsatt den dagen.
Fredag den 13. mars steg aksjebørsene igjen, spesielt i USA hvor S&P-indeksen spratt opp med 9,3%. I det norske høyrentemarkedet var det imidlertid få tegn til at likviditetstørken avtok. Vi antar at det vil bedre seg de kommende dagene, etter hvert som færre selger i panikk og flere kjøpere kommer på banen. Gårsdagens tiltak fra norske myndigheter, som inkluderer en gjenopprettelse av statens obligasjonsfond (SOF), vil bidra positivt til dette. Fondet har en ramme på 50 milliarder kroner og vil antageligvis få mandat til å kunne investere opptil 15 milliarder kroner i høyrentemarkedet. Forrige gang Statens obligasjonsfond ble tatt i bruk var under finanskrisen, og den gang stabiliserte markedet seg og kursene snudde i etterkant. Fondet ble etter flere år med god avkastning avviklet da det var et mindre behov for likviditet i markedet.
Hvordan er utsiktene på noe lengre sikt?
Selv om antallet koronasmittede blir stadig høyere og det blir stadig klarere at de økonomiske effektene vil bli store, er det viktig å huske på at finansmarkedene er forutseende og at mye elendighet allerede er priset inn i kursene. Det kan være klokt å holde hodet kaldt og ikke få panikk.
Det ser ut til at Kina er i ferd med å få kontroll over koronaviruset. Når strenge tiltak nå også er blitt innført i Europa, gir det håp om at det samme kan skje her. I så fall vil vi kunne komme gjennom krisen på et rimelig bra vis.
Sentralbanken i USA har kuttet renten til null og iverksatt kvantitative lettelser. Sammen med ekstra innsats innen finanspolitikken vil det bidra til å holde fart i økonomien.
Når det gjelder oljeprisen, som har stupt etter OPEC+ sammenbruddet, er det lov å håpe på bedring. Etter intern krigføring i OPEC+ kan det godt tenkes at man finner tilbake til forhandlingsbordet og blir enige om produksjonskutt.
De som investerer i høyrentefond nå, får kjøpt obligasjoner som antageligvis vil gi meget god avkastning på sikt. Det kan selvfølgelig bli enda billigere på kort sikt, og man kan neppe regne med å klare å kjøpe akkurat idet markedet bunner ut. Men i et mellomlangsiktig perspektiv mener vi kjøp av høyrentefond nå fremstår som meget fornuftig.
Obligasjonene i våre høyrentefond gir nå betydelig høyere løpende avkastning (yield) enn ved starten på året. Fondsfinans Kreditt har nå en beregnet løpende avkastning etter kostnader* på 11,6%. Tilsvarende for Fondsfinans High Yield er 14,4%. Som sagt, det er ikke urimelig å anta at kursene i høyrentemarkedet vil ta seg opp så snart likviditeten i markedet er tilbake og den negative stemningen avtar.
