Gå til hovedinnhold
Bli kunde Kundeportal

Markedsrapport mars 2026

Nyheter
Markedsrapport

Markedsrapport mars 2026

Krigen i Midtøsten preget både nyhetsbildet og kapitalmarkedene i mars. Frykten for økt inflasjon snudde rentemarkedet på hodet og flere sentralbanker varsler nå økte renter fremover. De lange statsrentene økte kraftig i mars. Analytikere spår lavere økonomisk vekst og flere frykter stagflasjon i Europa. Aksjemarkedene verden over falt betydelig, med unntak av den olje- og råvaredrevede Oslo Børs som satte ny «all-time high» på månedens siste dag. Høyere renter og geopolitisk uro påvirket det internasjonale obligasjonsmarkedet negativt, men den høye andelen flytende rente papirer dempet fallet i Norden.

Publisert: 09.04.2026
Markedsrapport mars 2026

Se forvalterkommentarer for alle våre fond i PDF-versjonen

Markedsoppdatering

Mars ble preget av dyp geopolitisk uro som rystet de globale kapitalmarkedene. Eskaleringen i Midtøsten, kombinert med uforutsigbare utspill fra president Trump i sosiale medier, førte til kraftig oppgang i volatilitetsindeksene. Både fryktindeksen VIX (S&P 500) og MOVE-indeksen for det amerikanske statsobligasjonsmarkedet steg markant som følge av usikkerheten.

Energikrise og inflasjonspress

Konflikten i Midtøsten nådde et nytt nivå da Iran angrep olje- og gassinfrastruktur i nabolandene og delvis stengte Hormuz-stredet. Dette sendte råvareprisene til værs; olje- og gassprisene steg over 50% i mars, noe som la et voldsomt press på raffinerte produkter som diesel og bensin. Situasjonen ble så alvorlig at flere land så seg nødt til å fjerne drivstoffavgifter for å hjelpe transportsektoren og bilister med de økende kostnadene. I Asia meldes det nå om store vanskeligheter med å få tak i bunkers til skip, noe som truer med å øke transportkostnadene og inflasjonen ytterligere. Særlig kritisk var angrepet på QatarEnergys LNG-anlegg, som slo ut ca. 17% av eksportkapasiteten. Ifølge ledelsen vil det ta tre til fem år å gjenoppbygge denne kapasiteten. Siden Qatar er en nøkkelleverandør av flytende naturgass til Europa, må vi anta at gass- og strømprisene vil forbli høye i lang tid, selv ved en eventuell normalisering i Midtøsten.

Sentralbankenes motsvar og stagflasjonsfrykt
Det kraftige energisjokket har tvunget sentralbankene til en smertefull realitetsorientering. Den europeiske sentralbanken (ECB) oppjusterte i mars inflasjonsanslaget for 2026 fra 1,9% til 2,6%. Det ble samtidig advart om at inflasjonen kan passere 6% dersom energiinfrastrukturen i regionen blir ytterligere ødelagt. I USA, EU, Storbritannia og Norge er alle utsikter til rentekutt i år nå fjernet, og flere sentralbanker varsler i stedet rentehevinger senere i år.

Energisjokket rammer også den økonomiske veksten. OECD har nedjustert de globale vekstforventningene fra 3,2% til 2,9%. I eurosonen ventes en vekst på under 1% i 2026, noe som har vekket frykt for stagflasjon dersom ikke krigen i Midtøsten løses snarlig.

Urolige kapitalmarkeder

Inflasjonsfrykten preget rentemarkedet i mars, der lange statsrenter steg kraftig. I Storbritannia nærmer 10-årsrenten seg nå 5%. Høyere renter rammet obligasjonsmarkedene med til dels kraftige fall for både investment grade og high yield i Europa og USA. Det norske og nordiske markedet, med sin overvekt av flytende rente og større energieksponering, klarte seg imidlertid langt bedre selv om det også her ble negativ avkastning gitt den geopolitiske uroen.

Aksjemarkedene falt bredt, med unntak av Oslo Børs som steg over 9% drevet av råvareprisene. I USA falt de toneangivende indeksene med ca. 5% målt i USD, preget av rotasjon ut av vekst og AI til fordel for verdiaksjer innen energi og kjemi. For det energiimportavhengige Europa falt Eurostoxx 600 nesten 8%. Verst gikk det ut over fremvoksende økonomier; MSCI Emerging Markets stupte 13% – det kraftigste fallet siden 2020. Kapitalflukt og eksplosive importkostnader har her utløst valutakriser og økt risikoen for mislighold av gjeld.

Veien videre
Trump og Israel ser ut til å ha undervurdert Irans evne til å ramme kritisk infrastruktur i regionen, og man så nok heller ikke for seg at Iran faktisk kom til å stenge Hormuz-stredet. Med tanke Trumps fallende popularitet så han nok til slutt ingen annen utvei enn å inngå en våpenhvile med Iran. Det rapporteres nå at skip igjen seiler gjennom Hormuz, men vi er fortsatt langt fra noen normalisering av handelsmønstrene og det er også usikkert hva vi kan forvente de neste par ukene mens våpenhvilen varer. Inntil en eventuell fredsavtale er signert vil vi nok måtte fortsette å leve med volatile markeder, og store kursbevegelser basert på lite konkret informasjon.

Historisk utvikling for våre fond

Fondsfinans Kapitalforvaltning AS

Meld deg på nyhetsbrev

Bli med over 6000 andre mottakere – nyhetsbrev i din innboks månedlig.

Les vår personvernerklæring for mer informasjon her.

Forvalterhjørnet #4 – Norden i fokus med Christoffer Callesen og Fredrik Aarum

Nyheter

Forvalterhjørnet #4 – Norden i fokus – med Christoffer Callesen & Fredrik Aarum

I denne episoden av Forvalterhjørnet gir Fredrik Aarum og Christoffer Callesen en oppdatering på Norden. De går gjennom investeringsstrategien for det nordiske fondet og markedet, før de avslutningsvis diskuterer noen utvalgte investeringscase som de synes er spennende!

Publisert: 27.03.2026
Forvalterhjørnet #4 – Norden i fokus med Christoffer Callesen og Fredrik Aarum

Åpningstider påsken 2026

Nyheter

Åpningstider påsken 2026

Skal du handle fond i påsken må du være oppmerksom på enkelte dager med avvikende åpningstider.

Publisert: 23.03.2026
Åpningstider påsken 2026

Alle våre fond er stengt for handel følgende dager i forbindelse med påsken: torsdag 2. april, fredag 3. april og mandag 6. april.

I tillegg er det halv børsdag onsdag 1. april. Denne dagen er frist for tegning og innløsning kl. 11:00 for alle våre fond.

Har du noen spørsmål? Ta kontakt på 23 11 30 00, fondsinvestor@fondsfinans.no. 

Vårt kundesenter er åpent mandag 30. mars og tirsdag 31. mars fra kl. 09:00 til 15:00. Onsdag 1. april er kundesenteret åpent fra kl. 09:00 til 12:00.

Med ønske om en riktig god påske!

Faglig seminar med Fondsfinans

Seminar
Nyheter

Faglig seminar med Fondsfinans

I dette seminaret gir vi en kort markedskommentar og et dypere innblikk i hvordan våre forvaltere samarbeider om våre norske og nordiske aksjefond. Vi presenterer to investeringscase som har vært viktige bidragsytere for fondene: Storebrand og Kitron. Fra selskapene møter du finansdirektør Kjetil R. Krøkje (Storebrand) og administrerende direktør Peter Nilsson (Kitron), som deler sine perspektiver på selskapenes utvikling og verdiskaping. Hva gjør de riktig – og hvorfor passer selskapene inn i vår investeringsfilosofi? Fra Fondsfinans deltok forvalterne Tor H. Thorsen, Fredrik Aarum og Christoffer Callesen.

Publisert: 23.03.2026
Faglig seminar med Fondsfinans
Hvordan velger vi nordiske aksjer? 📈 Case: Storebrand & Kitron

Årsrapport 2025

Nyheter
Årsrapporter

Årsrapport 2025

Årsrapporten for 2025 er nå publisert. Den gir en oversikt over selskapets investeringsfilosofi, kapitalforvaltningsmiljøet og fondenes utvikling. I tillegg inneholder rapporten årsberetning, årsregnskap, revisjonsberetning og periodisk rapportering i henhold til SFDR.

Publisert: 17.03.2026
Årsrapport 2025

Les årsrapporten ved å trykke på bildet nedenfor:

Fondsfinans Kapitalforvaltning AS

Meld deg på nyhetsbrev

Bli med over 6000 andre mottakere – nyhetsbrev i din innboks månedlig.

Les vår personvernerklæring for mer informasjon her.

Forvalterhjørnet #3 – Høyrente i fokus med Erlend Lødemel og Peter Rohn

Nyheter

Forvalterhjørnet #3 – Høyrente i fokus med Erlend Lødemel og Peter Rohn

Hvordan står det til i høyrentemarkedet akkurat nå? I denne episoden gir Erlend Lødemel og Peter Rohn en status på kredittmarkedene og diskuterer hvordan geopolitisk uro påvirker forvaltningen. Vi går også gjennom utviklingen i våre høyrentefond den siste tiden, og hva som kjennetegner vår tilnærming til investeringer i høyrente.

Publisert: 13.03.2026
Forvalterhjørnet #3 – Høyrente i fokus med Erlend Lødemel og Peter Rohn

Markedsrapport februar 2026

Nyheter
Markedsrapport

Markedsrapport februar 2026

Globale aksjemarkeder steg moderat i februar, men utviklingen var preget av store regionale forskjeller. Det amerikanske markedet hadde en svak måned, der sterke kvartalsrapporter fra ledende teknologiselskaper ble overskygget av økende usikkerhet rundt kunstig intelligens. Utviklingen i Europa var bedre, mens Norden var splittet. Norge, Sverige og Finland leverte nok en solid måned, mens Danmark falt kraftig etter nytt kursfall i Novo Nordisk. Det nordiske høyrentemarkedet fortsatte sin positive trend med høy emisjonsaktivitet. Oljeprisen steg kraftig etter økt geopolitisk uro i Midtøsten.

Publisert: 04.03.2026
Markedsrapport februar 2026

Se forvalterkommentarer for alle våre fond i PDF-versjonen

Markedsoppdatering

Kapitalmarkedene
Februar har vært en måned preget av resultatsesong, frykt for kunstig intelligens og økende geopolitisk uro med nye tolltiltak og militær eskalering i Midtøsten.

Utviklingen i det globale aksjemarkedet var samlet sett moderat positiv i februar, til tross for svakere utvikling i USA, hvor S&P 500 falt 0,8% i lokal valuta. Flere toneangivende teknologiselskaper leverte solide kvartalstall, men kursreaksjonene var mer avdempede enn tidligere. Forventningene er høye, og investorene retter i økende grad oppmerksomheten mot forventet avkastning på de omfattende investeringene i kunstig intelligens. Dette har lagt særlig press på høyt prisede vekstaksjer. Samtidig har sektorer med sterk kontantstrøm og mer forutsigbar inntjening, som energi, materialer og defensivt konsum, fremstått som mer attraktive.

Amerikansk økonomi vokste med 1,4% (annualisert) i fjerde kvartal, betydelig svakere enn markedsforventningene som lå rundt 3%. Den amerikanske 10-årsrenten har beveget seg nedover i kjølvannet av dette.

Europa hadde en bedre utvikling, med den brede europeiske aksjeindeksen opp 4%. Det nordiske aksjemarkedet var splittet. Norge, Sverige og Finland leverte nok en solid måned, mens Danmark falt 17%. Dette var hovedsakelig som følge av et nytt kraftig kursfall i Novo Nordisk etter skuffende testresultater for slankemiddelet CagriSema. De europeiske tiårsrentene var avtagende gjennom måneden.

I Japan var utviklingen sterk, med TOPIX opp 10% i februar. Statsminister Sanae Takaichi og det Liberaldemokratiske parti sikret et historisk flertall i underhuset. Dette skapte forventninger om ekspansiv finanspolitikk og videre stimulanstiltak, noe som la ytterligere press på yen gjennom måneden.
Frykt for KI-relatert disrupsjon har vært et gjennomgående tema globalt. Investorer vurderer i økende grad de strukturelle konsekvensene av kunstig intelligens og hvilke forretningsmodeller som risikerer å bli utfordret. Ifølge markedet omfatter dette blant annet digitale markedsplasser, logistikkoperatører, konsulentselskaper, ulike SaaS-aktører og deler av forsikringsbransjen.

Geopolitikk høyt på agendaen
President Trump fortsatte å prege nyhetsbildet. I februar erklærte USAs høyesterett at flere av hans tidligere tolltiltak var ulovlige. Som respons innførte han en global tollsats på 10%, som raskt ble hevet til 15%. Denne tollsatsen kan gjelde i opptil 150 dager før eventuell godkjennelse fra Kongressen. Under sin rekordlange «State of the Union»-tale forsvarte Trump tollpolitikken og fremhevet den som et sentralt virkemiddel for å beskytte amerikansk industri og redusere handelsunderskuddet.

Et annet sentralt tema i talen var en streng advarsel mot Irans atomprogram og militære kapasitet. Konflikten eskalerte raskt og endte med et luftangrep initiert av USA og Israel. Målene var strategiske og militære installasjoner, samt Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei. Iran svarte med motangrep mot en rekke mål i Midtøsten.

Konflikten har økt risikoen for store forstyrrelser i energiforsyningen. Rundt 20% av verdens oljeeksport går gjennom Hormuzstredet. Oljeprisen har som følge av konflikten steget over 30% hittil i år og ligger i skrivende stund over 80 dollar fatet, opp om lag 9 dollar siden angrepet. Situasjonen påvirker også gjødselmarkedet. Iran står for rundt 10% av global ureaproduksjon, og 40% av eksporten passerer Hormuzstredet.

Oppsummert ble februar en måned med store forskjeller i verdens aksjemarkeder. Sterke kvartalsrapporter fra ledende teknologiselskaper ble i stor grad overskygget av økt usikkerhet rundt kunstig intelligens, noe som medførte en tydelig rotasjon mot mer defensive sektorer. Den geopolitiske spenningen eskalerte gjennom måneden, og bidro til et betydelig hopp i oljeprisen.

Historisk utvikling for våre fond

Fondsfinans Kapitalforvaltning AS

Meld deg på nyhetsbrev

Bli med over 6000 andre mottakere – nyhetsbrev i din innboks månedlig.

Les vår personvernerklæring for mer informasjon her.

Markedsrapport januar 2026

Nyheter
Markedsrapport

Markedsrapport januar 2026

Globale aksjemarkeder leverte solid avkastning i januar, med særlig god utvikling i Norden og fremvoksende markeder. Det nordiske høyrentemarkedet fortsetter å levere god avkastning og kredittpåslagene i IG-markedet holder seg på stramme nivåer. Sentralbankene i USA, Norge og Sverige valgte som ventet å holde styringsrentene uendret og Norges Bank og Federal Reserve signaliserte at det trolig ikke blir noen rentekutt på en stund. President Trump har igjen preget nyhetsbildet, med særlig oppmerksomhet rundt valg av sentralbanksjef og uttalelser om Grønland.

Publisert: 06.02.2026
Markedsrapport januar 2026

Se forvalterkommentarer for alle våre fond i PDF-versjonen

Markedsoppdatering

Januar ble en god start på året for finansmarkedene, til tross for geopolitisk uro i nyhetsbildet. President Trump har som vanlig stått i hovedrollen, og uttalelser om Grønland, tollpolitikk og valg av sentralbanksjef har preget markedssentimentet. Inflasjon og økonomisk vekst har i stor grad vært stabile, og de største sentralbankene bød i liten grad på overraskelser i sine renteavgjørelser.

I USA var utviklingen positiv. S&P 500 steg 1,4%, og den bredere MSCI World steg 2,2% i lokal valuta. Mot slutten av måneden annonserte President Trump at han vil nominere Kevin Warsh til å overta etter Jerome Powell som sentralbanksjef. Warsh har tidligere erfaring fra Federal Reserve (Fed), og oppfattes av markedet som relativt «haukete». Det skyldes blant annet at han tydelig har signalisert at han ønsker å redusere sentralbankens balanse og trappe ned bruken av kvantitative lettelser (QE). Samtidig har Trump vært klar på at han ønsker en sentralbanksjef som er villig til å kutte renten raskt. Det blir derfor interessant å se hvordan Warsh vil balansere politisk press opp mot mandatet og markedets forventninger når han etter planen tiltrer i mai.

I Europa har både aksjer og renter utviklet seg positivt denne måneden. Den brede europeiske aksjeindeksen Stoxx Europe 600 steg om lag 3,2% i lokal valuta, og de nordiske markedene leverte enda sterkere avkastning (med unntak av Finland). Det nordiske høyrentemarkedet fortsetter å levere solid avkastning, og vi har samtidig sett ytterligere innsnevring i kredittpåslagene i det norske IG-markedet. På rentesiden har emisjonsaktiviteten holdt seg høy, både i Norden og ellers i Europa.

Japanske yen styrket seg betydelig mot dollaren i starten av måneden, og det ble spekulert i om USA og Japan ville gjennomføre en felles koordinert intervensjon. Spekulasjonene tiltok da Trump fikk spørsmål om hva han synes om den svekkede dollaren, og svarte følgende: «Look at all business we are doing. The dollar is doing great». Helt på tampen av måneden så vi derimot noe av effekten bli reversert etter at finansminister Scott Bessent uttalte at USA alltid ville føre en politikk som støtter en sterk dollar og at det ikke forelå planer om å intervenere i valutamarkedet.

Fremvoksende markeder hadde også en positiv måned. Blant vinnerne var flere tungvektere innen halvlederindustrien, som Samsung, SK Hynix og TSMC. Oppgangen kan i stor grad knyttes til signaler fra store amerikanske teknologiselskaper om fortsatt høy investeringsvilje i datasentre og AI-infrastruktur, samt en ny handelsavtale mellom USA og Taiwan.

Råvaremarkedet har startet året med høy aktivitet. Gullprisen nådde en ny topp rundt 5 600 dollar per unse 29. januar, før den falt med over 20% de påfølgende dagene. Til tross for dette endte gull likevel opp 8,6% for måneden. Samtidig så vi rekordhøye handelsvolumer i børsnoterte fond (ETF-er) som følger gull- og sølvprisene, noe som kan ha bidratt til de «boblete» prisbevegelsene i markedet. Oljeprisen steg også markant gjennom måneden, fra rundt 60 dollar fatet til om lag 70 dollar fatet.

I Norge har markedet vært solid, og Oslo Børs steg 4,3% i januar. Norges Bank holdt som ventet styringsrenten uendret, og kommunikasjonen fra sentralbanken peker i retning av at et første rentekutt ligger et stykke frem i tid. Norsk økonomi fremstår fortsatt robust, og NAV rapporterte om lav registrert ledighet på om lag 2,1% ved utgangen av måneden.

Oppsummert, så ble januar en veldig god måned for både aksje- og rentemarkedet og markedet har nok en gang vist evnen til å se gjennom rekken av nyheter og geopolitisk uro.

Historisk utvikling for våre fond

Fondsfinans Kapitalforvaltning AS

Meld deg på nyhetsbrev

Bli med over 6000 andre mottakere – nyhetsbrev i din innboks månedlig.

Les vår personvernerklæring for mer informasjon her.

Økonomiske utsikter 2026 – filmopptak

Forvalterkommentarer
Nyheter

Økonomiske utsikter 2026 – filmopptak

Her kan du se opptaket av Økonomiske utsikter 2026! (46 min)

Publisert: 16.01.2026
Økonomiske utsikter 2026 – filmopptak
Økonomiske utsikter 2026

Har du noen spørsmål eller ønsker å høre mer om våre fond? Ta gjerne kontakt på 23 11 30 00 eller fondsinvestor@fondsfinans.no

Denne informasjonen er utarbeidet i markedsføringsøyemed. Vi anbefaler å lese nøkkelinformasjonsark og prospekt her for mer informasjon om våre fond og kostnader. Det er knyttet risiko til investeringer i fond på grunn av markedsbevegelser, utvikling i valuta, rentenivåer, konjunkturer, bransje- og selskapsspesifikke forhold. Det er knyttet risiko til investeringer i rentefond på grunn av blant annet kredittrisiko, likviditetsrisiko og renterisiko. Les mer om risiko i fondets prospekt og nøkkelinformasjon. Ved å investere i fondet får du en andel i fondet, ikke direkte i de underliggende eierandelene.

Fondsfinans Kapitalforvaltning AS

Meld deg på nyhetsbrev

Bli med over 6000 andre mottakere – nyhetsbrev i din innboks månedlig.

Les vår personvernerklæring for mer informasjon her.

Økonomiske utsikter 2026

Forvalterkommentarer
Nyheter
Markedsrapport

Økonomiske utsikter 2026

Tradisjonen tro har vi også i år utarbeidet våre "Økonomiske utsikter". Formålet med skrivet er å formidle tanker om hva vi forventer oss av internasjonal og norsk økonomi i 2026, og implikasjoner for aksje- og rentemarkedene.

Publisert: 14.01.2026
Økonomiske utsikter 2026
Økonomiske utsikter 2026

Forord

Til tross for betydelig geopolitisk usikkerhet, fikk våre investorer i 2025 en meget hyggelig avkastning, drevet av positive markeder og solid forvaltning i våre fond. En rekordhøy nytegning gjør at vi ved inngangen til 2026 forvalter nærmere 25 milliarder kroner på vegne av våre kunder.

I et marked preget av økende konsentrasjon og en voksende andel passiv kapital, blir det stadig viktigere å identifisere de beste mulighetene gjennom aktiv forvaltning. Vi har stor tro på at 2026 også vil bli et godt år for aktiv forvaltning.

I september valgte vi å «soft-close» Fondsfinans Utbytte for å legge til rette for at vi fortsatt skal kunne levere markedsledende avkastning til eksisterende kunder i fondet. I oktober lanserte vi Fondsfinans Likviditet, tilpasset investorer som søker et godt alternativ til langsiktig bankplassering. Nye skatteregler med akkumulerende rente gjør rente- og kombinasjonsfond enda mer attraktive fra og med 2026.

Tradisjonen tro har vi også i år utarbeidet våre «Økonomiske utsikter». Formålet med skrivet er å formidle tanker om hva vi forventer oss av internasjonal og norsk økonomi i 2026, og implikasjoner for aksje- og rentemarkedene.

God lesning!

Geopolitikk

«Sammen skal vi leve, hver søster og hver bror, små barn av regnbuen og en frodig jord.» Pete Seegers vise fra slutten av 60‑tallet bærer et budskap de fleste av oss kan slutte oss til. Likevel minner 2025 oss brutalt om hvor langt unna vi er den verden fredsaktivisten Seeger drømte om. Krigen i Ukraina fortsetter uten tegn til løsning, Kinas retorikk mot Taiwan tilspisser seg, Israel fører videre sin krig på Gazastripen (våpenhvile til tross), og USA handler stadig mer egenrådig.

Donald Trump setter USA først
Da Donald Trump startet sin andre presidentperiode, var det mange dommedagsprofetier. Det tok ikke mange uker før verden befant seg i kaos. «Liberation Day» tidlig i april, da Trump innledet en full handelskrig mot store deler av verden, sendte aksjemarkedene rett ned. Først da han reverserte flere av tollsatsene, snudde markedene – et tydelig tegn på hvor mye han bruker aksjekurser som mål på egen suksess.

Håpet om at mellomvalget i november skulle dempe Trumps retorikk i 2026, ble raskt knust. Den spektakulære operasjonen i Venezuela, hvor president Maduro ble kidnappet, savner sidestykke. Siden har både Colombia og Cuba blitt truet med lignende handlinger dersom de ikke følger amerikanske føringer. USA opptrer nå langt mer aggressivt enn tidligere – uten hensyn til hverken fiender eller allierte.

I det lyset kan vi heller ikke avfeie Trumps uttalelser om at USA «trenger» Grønland. For ett år siden lo vi av påstandene om at øya burde være amerikansk; nå fremstår amerikanernes ambisjoner langt mer alvorlige og høyst reelle. Handler det om nasjonal sikkerhet, slik USA hevder, eller ligger det noe annet bak? USA har allerede en militær tilstedeværelse på Grønland, og Danmark har invitert USA til å utstasjonere ytterligere styrker. Man skulle også tro at man kunne funnet en løsning innenfor NATO hvis det faktisk var sikkerhet dette handlet om. Derfor er det all grunn til å tro at det er ressursene – olje, gass og store metallforekomster, inkludert verdens nest største reserver av sjeldne jordarter – som er den egentlige motivasjonen bak amerikanernes offensiv.

Alarmklokken ringer i Europa
I Brussel diskuteres tettere integrasjon mellom EU-landene, blant annet innen forsvar, for å møte det som oppfattes som en reell trussel fra USA. Samtidig råder usikkerheten om hva Europa faktisk kan gjøre dersom amerikanerne går fra trusler til handling. Militært har vi hverken kapasitet eller vilje til å beskytte Grønland, og økonomisk er vi avhengige av vår viktigste handelspartner. Diplomatiske kanaler ser heller ikke ut til å virke. Og man må jo spørre seg om NATO-samarbeidet kan overleve at USA opptrer som en bølle og tvinger fram en overtagelse av Grønland, uansett om dette gjøres militært eller på annet vis.

En som nok fryder seg over det politiske spillet mellom NATO-landene, er Vladimir Putin. Ifølge The International Institute for Strategic Studies har det siden invasjonen av Ukraina vært over 50 tilfeller av russisk sabotasje mot europeisk infrastruktur. Russlands hybridkrig inneholder også propaganda mot europeere for å destabilisere Europa og skape splid internt i NATO. Gjennom 2025 har vi sett et Russland som stadig utfordrer europeiske grenser. Hvor langt kan Europa gå i å svare, når vi ikke lenger vet om USA står bak oss?

Krigen i Ukraina nærmer seg nå sitt femte år. Glimtet av håp som oppstod i fjor høst, da USA, Russland og Ukraina tilsynelatende nærmet seg en fredsavtale, forsvant raskt. Avtalen var for skjev til at Ukraina kunne godta den. Dermed fortsetter krigen, og EU bruker nå nær 1% av BNP på støtte til Ukraina. Med en amerikansk støtte som skifter med presidentens humør, må Europa trolig bære stadig mer av byrden. På den positive siden har Europa og USA blitt enige om sikkerhetsgarantier for Ukraina ved en eventuell fredsløsning. Høsten 2024 kom Mario Draghi med en større rapport for å styrke europeisk konkurransekraft. Ett år senere viser fasiten at EU bare har gjennomført rundt 10% av tiltakene som ble foreslått. Som vanlig går ting sakte i byråkratiske Europa.

Gammel konflikt blusser opp igjen i Østen
Kina var tidlig ute med å fordømme det amerikanske angrepet på Venezuela. Etter at USA skjerpet sanksjonene, har nesten all venezuelansk olje gått til Kina, som også har investert tungt i landets infrastruktur. Latin‑Amerika er blitt en viktig del av Kinas «Belte‑ og vei‑initiativ» – og økt amerikansk tilstedeværelse i regionen kan derfor sees på som en trussel for Beijing. I sin nyttårstale gjentok Xi Jinping at gjenforening med Taiwan er «ustoppelig». Samtidig har Kina nylig innført eksportforbud på såkalte «dual‑use»-varer til Japans forsvar – et nytt steg i en diplomatisk konflikt som har eskalert siden Japans nye statsminister hevdet at et kinesisk angrep på Taiwan kan gi grunnlag for japansk militær respons.

Makroøkonomi

Goldilocks bidro til et svært godt år for investorene
Makrobildet var i fjor preget av moderat økonomisk vekst, moderat inflasjon og fallende renter, også kjent som et klassisk «Goldilocks»-scenario. Det bidro til at aksjemarkedene i Norge, Europa og USA steg med hele 18-20%, mens det nordiske høyrentemarkedet leverte solide 8-9%.

Året var imidlertid ikke uten dramatikk. Som nevnt utløste Trumps tollkrig betydelig uro i markedene i april. Sjokket ble imidlertid kortvarig. Etter hvert som tollsatsene ble forhandlet ned, og konsekvensene viste seg å bli mindre alvorlige enn fryktet – blant annet fordi store deler av eksporten til USA ble omdirigert via tredjeland med lavere tollsatser – vendte optimismen gradvis tilbake.

Utsiktene for 2026
Det er mye som peker i retning av at den makroøkonomiske utviklingen i 2026 vil bli et slags «da capo» av fjoråret. Konsensus blant økonomene tilsier at verdensøkonomien vil fortsette å vokse i et moderat tempo, rundt 3,0%, og at inflasjonen holder seg under kontroll. Dette gir grunnlag for fortsatt lave styringsrenter i eurosonen, og ytterligere to rentekutt i USA i år. Alt i alt ser bakteppet for kapitalmarkedene positivt ut.

Risikofaktorer
Selv om hovedbildet er lyst, finnes det flere risikofaktorer som kan utfordre optimismen.

  • Geopolitikk: Tollkrig, handelskonflikter og økt geopolitisk spenning.
  • Oljeprisen: Økt OPEC-produksjon kan gi tilbudsoverskudd og presse prisene ned.
  • Toll og handel: Effekten av økte tollsatser er fortsatt usikker.
  • Inflasjonspress: Nye overraskelser kan tvinge sentralbankene til å holde rentene høyere lenger.
  • Statsfinanser: Høye budsjettunderskudd og økende statsgjeld, både i USA og Europa. Tyske investeringer i infrastruktur og forsvar kan bidra til ytterligere oppgang i tyske lange renter, noe som kan smitte over på finansieringskostnadene i hele Europa.
  • Sentralbankenes uavhengighet: Federal Reserve kan miste tillit dersom Trump får større innflytelse over pengepolitikken.
  • Kunstig intelligens: Høy prising av KI-aksjer og store investeringer kan gi tilbakeslag hvis forventningene ikke innfris.
  • Kina: Potensielt svakere utvikling i privat forbruk.

Det er likevel verdt å merke seg at tre klassiske utløsere av nedgangstider – for høy inflasjon, overinvesteringer eller for mye privat gjeld – ikke fremstår som aktuelle trusler nå.

Oppsummering
Det makroøkonomiske fundamentet for kapitalmarkedene i 2026 fremstår som solid, med moderat økonomisk vekst, avtagende inflasjon og fallende renter. Så lenge de nevnte risikofaktorene ikke materialiserer seg i full styrke, og vekst- eller inflasjonsutsiktene ikke endres vesentlig, er forutsetningene gode for et nytt positivt år.

Verdsettelsen i enkelte deler av aksjemarkedet er høy, men historisk har dette sjelden vært en presis timingindikator. Det avgjørende blir om det positive makrobildet holder seg – og om KI-revolusjonen fortsetter å drive produktivitetsvekst og inntjening. Under disse forutsetningene er det gode muligheter for at markedene kan videreføre den sterke trenden fra fjoråret.

Kunstig intelligens
KI har blitt et gjennomgående tema i næringslivet. I 2025 inneholder nesten alle kvartalsrapporter én eller flere slides om kunstig intelligens. Teknologien omtales som en kilde til innovasjon, vekst, kostnadsbesparelser og marginforbedringer. McKinseys «State of AI»-rapport viser at 80% av bedriftene nå bruker generativ KI i minst én funksjon, mot 33% for to år siden. Samtidig oppgir nærmere to tredjedeler at de fortsatt befinner seg i en test- eller pilotfase. Gartner anslår at om lag 1% av verdens BNP vil brukes på KI i 2025, hovedsakelig drevet av de store teknologiselskapene.

Forskere ved University of Pennsylvania mener rundt 40% av dagens BNP kan bli vesentlig påvirket av generativ KI. Produktivitetsgevinsten forventes å være størst tidlig på 2030-tallet, med et årlig bidrag på opptil 0,2 prosentpoeng. Samlet mener man at total faktorproduktivitet vil være 1,5% høyere i 2035 grunnet KI.

For selskaper er det lett å la seg rive med av hypen. I våre møter med ledelsen søker vi derfor mer innsikt i KI investeringene: Hvordan måles effekten? Hvordan fastsettes investeringsbudsjettet? Vårt mål er at selskapene skal ha et bevisst forhold til kostnadene – og ikke investere i KI kun for «syns skyld».

Den raske utrullingen av KI, både blant bedrifter og privatpersoner, krever enorme investeringer i infrastruktur. Ifølge McKinsey har global datasenterkapasitet økt med rundt 13 GW i 2025, til totalt 82 GW. For å møte forventet etterspørsel må det investeres nærmere 5 000 milliarder dollar i KI-relaterte datasentre de neste fem årene. Hovedtyngden går til teknologileverandører, men rundt 1 000 milliarder skal investeres i bygg- og tomteutvikling. Takket være kaldt klima og rimelig vannkraft har Norge blitt et attraktivt sted for etablering av datasentre. Fra 18 datasentre i 2020 har tallet nå passert 80.

KI åpner for mange spennende investeringsmuligheter, men bringer også nye utfordringer. Hvordan skal selskaper beskytte sine immaterielle rettigheter når KI modeller kontinuerlig analyserer innhold på nettet? Og hva skjer dersom KI blir så effektiv at vi får masseoppsigelser? Med allerede pressede statsfinanser er handlingsrommet for økte trygdeutbetalinger begrenset, både i Europa og USA. I tillegg pekes det på at gevinsten fra KI i stor grad vil tilfalle selskaper og investorer, noe som kan bidra til større økonomiske forskjeller. KI gjør det også langt enklere å produsere falske bilder, stemmer og videoer, noe som åpner for mer svindel og misbruk. Dagens lovverk er foreløpig ikke godt nok til å forhindre eller håndtere mye av det som spres på nettet.

I Fondsfinans Kapitalforvaltning hevder vi ikke å være KI‑eksperter, men også vi har begynt å ta teknologien i bruk. Hittil benytter vi KI primært til informasjonsinnhenting, oppsummering av rapporter og støtte i forståelsen av nye forretningsmodeller eller fagområder utenfor vår kjernekompetanse. Vi ser at flere oppgaver kan settes ut til KI over tid, men analyser, modellering og investeringsbeslutninger forblir (foreløpig) forvalternes ansvar.

Det norske aksjemarkedet

Et meget bra år på Oslo Børs
Oslo Børs’ fondsindeks leverte en avkastning på 20,3% i 2025. Dette er ca. 10 prosentpoeng høyere enn det langsiktige snittet. Inntjeningen steg i overkant av 5%, hovedsakelig drevet av materialsektoren, som hadde et veldig sterkt år. Aksjer som Yara og Hydro var begge opp ca. 30%, og utgjorde til sammen snaue 3 prosentpoeng av Oslo Børs’ avkastning. Utbytte bidro omtrent som inntjeningsveksten, med rett i underkant av 5% avkastning. Resten var multippelekspansjon, en hyggelig, men dessverre vanskelig repeterbar effekt.

Finans har også vært en vinnersektor i år, og man skal lete godt for å finne aksjer som var opp mindre enn 30%. Spare-, storbank eller forsikring, valget spilte ingen rolle. De relativt høye, og i hvert fall stabile, rentene har opprettholdt inntjening i banksektoren i vesentlig større grad enn analytikerne trodde ved inngangen til året. Skadeforsikring har opplevd voldsom inntjeningsvekst, etter et tungt 2024, med både stormer og generelt ugunstig vær. Både bank og forsikring har i tillegg fått multippelekspansjon, og summen har vært fantastisk avkastning.

Hvilke sektorer blir vinnere fremover?
Bildet på Oslo Børs er før 2026 preget av store verdsettelsesforskjeller mellom sektorene. På aggregert nivå prises børsen rundt 18x syklisk justert inntjening og rett under 2x bokført egenkapital. Historisk tilsier dette moderat forventet avkastning, og lite rom for skuffelser.

Spesielt industrisektoren er preget av høye multipler. Kongsberg Gruppen handler på halvstive 30x neste års inntjening. Aksjen har vært svak siden ledelsen i Q3 annonserte at selskapet skal deles i to; en forsvars- og en maritim del. I Kongsberg Gruppen var det noe så uvanlig som en konglomeratpremie, som effektivt forsvant da selskapet kunngjorde splitten.

Vi ser frem til å følge begge selskapene når de begynner å handle hver for seg til våren. Slike strukturelle endringer kan gi interessante muligheter i et ellers ganske effisient kapitalmarked. Ofte blir nemlig den ene delen, som investorene ikke er så interessert i, solgt kraftig ned.

Bank – på topp i 2026 også?
De største sparebankene prises nå til ca. 1,5x bokførte verdier. Det er omtrent 25% høyere enn snittet de siste fem årene, og representerer et nivå der fremtidig avkastning garantert ikke blir like god som den historiske.

Lønnsomheten er riktignok på historisk høye nivåer (DNBs mål er f.eks. 14% avkastning på egenkapitalen, mot ca. 12% historisk), men kredittveksten i samfunnet er ikke spesielt høy (kanskje 3-4%), og forventet avkastning inkludert utbytte er antageligvis 10-11%.

Kapital er medsyklisk, og den høye avkastningen i spesialfond (herunder alle med «utbytte» eller «egenkapitalbevis» i navnet) har medført en voldsom flyt inn i disse. I et univers som er ganske illikvid, er det ikke utenkelig at denne flyten har vært med på å presse kursene oppover.

Spørsmålet er hva som skjer med spesialfondene hvis avkastningen skulle bli svak en periode. Er kapitalen som kom inn fra 1,3 til 1,5x bok lojal og rasjonell? Potensielt flyktig kapital, relativt høy prising og illikvide markeder er en skummel kombinasjon, og vi er litt avventende til bank i 2026.

Bankene fremstår solide, med historisk sterke balanser og lave tapsforventninger. Vi tror imidlertid den mest interessante utviklingen kan komme innen liv og sparing. Her er det lett å overse hvor mye verdi som kan frigjøres når regulering, kapitalkrav og porteføljesammensetning gradvis normaliseres. Storebrand er et godt eksempel på et selskap som ikke trenger voldsom vekst for å skape god avkastning. Det holder å unngå dumme ting, betale ut overskuddskapitalen, og la tiden jobbe.

Tilsynelatende svakt oljemarked
Oljemarkedet går inn i 2026 med et tydelig tilbudsoverskudd og svak prisdynamikk på kort sikt. Global oljeproduksjon har økt kraftig både innenfor og utenfor Opec, mens etterspørselsveksten er moderat, særlig i Kina. Det har gitt betydelig lagerbygging, både på land og til havs, og et marked som vil bruke tid på å absorbere overskuddet. Samtidig er antageligvis bildet mer nyansert enn det overskriftene tilsier. Kinesisk lagerbygging har dempet ubalansen, og etterspørselen fra India og andre fremvoksende økonomier fortsetter å vokse.

Ser vi lenger frem i 2026, øker sannsynligheten for at markedet gradvis balanseres. Presset mot russisk oljeeksport tiltar antageligvis, både gjennom mer effektive sanksjoner og vedvarende angrep på infrastruktur og logistikk. Dette reduserer fleksibiliteten i tilbudssiden og øker friksjonen i markedet. Samtidig har Opec betydelig ledig kapasitet, men bruken av denne er i økende grad politisk betinget. Resultatet er et marked som fremstår overskuddspreget på kort sikt, men som er mer sårbart for forstyrrelser enn volumtallene isolert sett skulle tilsi.

Equinor – noe å eie?
Equinor ser ganske billig ut på dagens olje- og gasspriser. Selskapet må imidlertid få orden på kapitalallokeringen om de skal fortjene noe annet enn lave multipler. Etter vårt skjønn har styre og ledelse kastet bort enorme summer på dårlige prosjekter, og vi er spente på hvor lenge de får holde på før markedet sier stopp.

Vi mener Equinor burde skille ut fornybarvirksomheten i et eget selskap, slik at markedet får to rene biffer å forholde seg til. Det er ikke gitt at fornybarselskapet ville blitt lavt verdsatt, gitt vekstmulighetene som ligger der (og prisingen på sammenlignbare selskaper).

Slik situasjonen er nå, er det verken fugl eller fisk. Fornybarinvestorer vil ikke eie pga. oljevirksomheten, og oljeinvestorer ser på CEO Anders Opedal og styreleder Jon Erik Reinhardsen som to ungdommer med hjemme alene-fest, finansiert av felleskapets penger.

Shipping – fortsetter oppturen?
Shipping ble en av vinnersektorene i 2025, med full fres i de fleste segmentene. I 2026 ser vi større sprik i feltet. Stortank fremstår som den strukturelt sterkeste delen av markedet, drevet av høy global oljeproduksjon, lav flåtevekst og et sanksjonsregime mot Russland som reduserer effektiviteten i skyggeflåten og øker seilingsdistanser. Samtidig er mye av dette allerede reflektert i aksjekursene, og sektoren fremstår relativt høyt priset etter en lang periode med svært sterke rater.

Oppsiden i stortank forutsetter i stor grad at dagens geopolitiske rammebetingelser består. En varig normalisering av handelsruter eller en fredsløsning som gir Russland bedre tilgang til det ordinære markedet, vil isolert sett trekke i retning av lavere tonnmileetterspørsel og svakere rater. Med andre ord er sektoren mindre attraktiv enn tidligere, selv om inntjeningen i utgangspunktet ser svært sterk ut også i 2026.

Tørrlastmarkedet, særlig capesize, fremstår mer balansert. Økt eksport av jernmalm fra Brasil og Guinea, kombinert med lav flåtevekst, gir støtte til ratene. Samtidig er bildet mer krevende i container og LNG, der flåteveksten overstiger etterspørselen og en gradvis normalisering av trafikken gjennom Suezkanalen representerer en klar risiko.

Mye ligger til rette for et godt 2026 for oppdretterne
Etter flere år med negativ eller lav tilbudsvekst som følge av biologiske utfordringer, opplevde næringen et markant produksjonsløft i 2025. Den kraftige tilbudsveksten (anslått til 11,5%) satte lakseprisene under press, med flere uker der prisene lå under produksjonskostnadene. Dette tynget sektoren, men skapte samtidig attraktive inngangsmuligheter. For selv om lave laksepriser påvirker inntjeningen på kort sikt, skaper det mulighet til å bygge marked og øke etterspørselen på lengre sikt. Vi har blant annet sett en tydelig økning i etterspørselen fra Kina, som er et viktig marked med betydelig vekstpotensial. Norsk lakseeksport til Kina økte med 80% i 2025 (å/å), og mer selges til distribusjonskanaler som bidrar til økt hjemmekonsum.

Ved utgangen av november var biomassen svakt opp sammenlignet med året før, som følge av høyere gjennomsnittsvekter. Men med færre individer i sjøen (ned 3,5% å/å) og mye stang inn i 2025 er vekstpotensialet noe begrenset i 2026. Ved inngangen til året anslår analytikere og bransjespesifikke analyseselskaper en tilbudsvekst på 1-2%. Dette er forventet å gi et løft i lakseprisene.

Fôr utgjør rundt 40% av de samlede produksjonskostnadene for en oppdretter. Prisene på de underliggende råvarene har steget betydelig de siste årene, og var på sitt høyeste mot slutten av 2023. Ettersom oppdretterne bygger arbeidskapital gjennom produksjonssyklusene, tar det tid før kostnadsendringer reflekteres i resultatregnskapet. De høye fôrkostnadene bidro dermed til marginpress i 2024 og deler av 2025. Fallende fôrkostnader har begynt å materialisere seg, og det forventes at dette vil reflekteres fullt ut i 2026. Fokuset fremover vil være på underliggende råvarepriser og om de fortsetter å krype oppover og gi høyere produksjonskostnader i 2027.

Laks er en syklisk sektor hvor inntjeningen i stor grad er drevet av råvarepriser. I slike sektorer mener vi det er avgjørende å identifisere selskaper som over tid evner å være kostnadsledere. I denne sammenheng vil vi særlig trekke frem SalMar.

Etter reprisingen av sektoren i andre halvår 2025 handles den nå til 14x neste års inntjening (P/E). Dette er under både 10-årssnittet på 15x og 5-årssnittet på 16x. Med begrenset tilbudsvekst, bedre etterspørsel og fallende kostnader ligger forholdene til rette for at 2026 kan bli et godt år for oppdretterne.

Det nordiske aksjemarkedet

Et godt år for det nordiske markedet
De siste 50 årene har det nordiske aksjemarkedet levert en årlig avkastning på 12,8%. Til sammenligning har det norske og globale markedet gitt henholdsvis 10,6% og 10,8% årlig avkastning i samme periode. Sett i et historisk perspektiv er dermed en avkastning på 14,3% i 2025 for det nordiske markedet (fondsindeksen VINX) noe høyere enn det man kan forvente over tid.

Samtidig er det viktig å huske at avkastningen i aksjemarkedet ikke kommer lineært. VINX var eksempelvis opp 9,8% ved utgangen av februar, før indeksen falt til -9,0% i begynnelsen av april i etterspillet av Trumps såkalte «Liberation Day». Bare i desember steg VINX hele 5%. Dette illustrerer nok en gang betydningen av «time in the market» for å lykkes i aksjemarkedet over tid. Som en digresjon kan det nevnes at avkastningen i det nordiske markedet i 2025 ble oppnådd til tross for at VINX-indeksens største enkeltinnehav, Novo Nordisk (ca. 9% vekt), falt 46% målt i norske kroner. Dette understreker bredden – og ikke minst styrken – blant øvrige nordiske selskaper.

Avkastningen i 2025 var derfor ikke overraskende drevet av det finske, norske og svenske markedet, som leverte henholdsvis 31,0%, 15,5% og 19,0% avkastning, målt i lokal valuta. Den norske kronen var relativt uendret mot euro år over år, men en svekkelse på 6,6% mot svenske kroner bidro positivt til avkastningen fra svenske selskaper målt i norske kroner. Fallet i aksjekursen til nevnte Novo Nordisk gjorde derimot 2025 til et annus horribilis for det danske aksjemarkedet. OMX København-indeksen endte ned 23,5% for året, målt i lokal valuta. Dette var det andre året på rad med negativ avkastning for det danske markedet.

Med unntak av helsesektoren (som utgjør en relativt stor andel av det danske markedet) og syklisk konsum, var avkastningen generelt god på tvers av sektorer i Norden i 2025, med avkastning over 10%. Industriselskaper eksponert mot sjeldne jordarter og industrimetaller – inkludert gruveselskaper og utstyrsleverandører, som hadde et svært sterkt år. Banker og forsikringsselskaper leverte også solid avkastning på tvers av landegrensene. Videre hadde selskaper med oppfattet eksponering mot kunstig intelligens, herunder energi- og infrastrukturselskaper, et godt år. Overordnet fikk flere selskaper som i flere år har hatt svake resultater og lav aksjeavkastning, en «ny vår» i 2025. Hvorvidt dette representerer et varig skifte eller et midlertidig oppsving gjenstår å se.

Bedre drift enn forventet og lave tap i nordisk banksektor gjorde at de tre største positive bidragene til VINX kom fra Nordea, Swedbank og Danske Bank. Samlet bidro disse med om lag 3,5 prosentpoeng, etter en avkastning på over 60% for hver av dem. Deretter fulgte Investor AB med et bidrag på 1,0 prosentpoeng (+21%), og slo dermed det brede svenske aksjemarkedet for femtende år på rad.

Det svenske gruveselskapet Boliden (+76%) og gruveutstyrsleverandøren Sandvik (+65%) leverte begge et meget sterkt år og bidro med henholdsvis 0,5 og 0,9 prosentpoeng. Danske Vestas gjenvant markedets tillit og steg 79% i andre halvår, drevet av solid ordreinngang, noe som bidro med 0,8 prosentpoeng. KI-bølgen traff også de nordiske børsene i løpet av året. Finske Wärtsilä steg 82% (0,6 prosentpoeng), drevet av økt etterspørsel etter backup-generatorer til datasentre. En annen finsk storhet, Nokia, opplevde også en revitalisering med 35% avkastning (ca. 0,6 prosentpoeng), etter at Nvidia investerte 1 milliard euro i selskapet og inngikk et strategisk samarbeid. Det er også verdt å nevne at SAAB fortsatte den sterke avkastningsreisen fra året før, med en oppgang på 139% i 2025 (0,8 prosentpoeng), etter hele 186% året før. Samtidig fikk Kongsberg Gruppen en brå avmatning, med en mer moderat avkastning på 2,5%.

I motsatt ende av skalaen hadde svenske eiendomsselskaper svak avkastning, til tross for flere rentekutt i Sverige gjennom året. Selskaper med eksponering mot havvind, særlig mot amerikanske prosjekter, møtte motvind som følge av Trump 2.0-administrasjonen. Dette rammet blant annet Ørsted og Equinor, som falt henholdsvis 34% og 6%, og bidro samlet med rundt -0,5 prosentpoeng til VINX.

Det klart største negative bidraget til både det danske og nordiske markedet i 2025 var imidlertid Novo Nordisk. Et kursfall på 46% resulterte i et negativt bidrag på 4,8 prosentpoeng for fondsindeksen.

Aktuelle nordiske investeringstemaer i 2026
Det nordiske markedet er en sum av ulike børser og således bredt diversifisert på markeder og sektorer med ulike karakteristikker og drivere. I de neste avsnittene vil vi ta for oss utvalgte temaer som vi tror vil oppta markedet og bli relevante for børsens utvikling i 2026.

Norden godt posisjonert for globale omstillingsstrender
Forsvar: Lite tyder på mindre geopolitisk uro med det første. Dette impliserer fortsatt attraktive rammevilkår for de nordiske forsvarsselskapene og deres underleverandører.

Elektrifisering: Stadig økende grad av elektrifisering og digitalisering impliserer også økt fokus på infrastruktur.

Industrimetaller: Tilgang på industrimetaller er fortsatt i høysete og er høyst relevant innen både forsvars- og kommersiell teknologi. Mye tyder på at «gruve-supersykelen» vil fortsette. Dette vil både utvinnere samt «hakke- og spadeleverandørene» fortsette å profittere på.

Svensk konjunktur fortsetter å styrke seg
Vi tror svenske selskaper med lokal eksponering kan gi interessante muligheter på flere fronter fremover.

Den svenske regjeringens budsjett for 2026 er av det ekspansive slaget. I forbindelse med fremleggelsen av budsjettet i desember meddelte finansministeren at de ser tegn til at gjeninnhentingen i svensk økonomi er i gang, og at man nå forventer å være ute av resesjonsterritorium i slutten av 2027. De ekspansive impulsene på SEK 80 mrd. er særlig rettet mot den svenske konsumenten i form av skattelettelser. En familie med to barn er f.eks. forventet å få 1 800 SEK mer i lommeboken per måned i 2026. Lavere renter og inflasjon samt en forventet nedgang i arbeidsløsheten tror vi vil understøtte oppgangen ytterligere. Med dette bakteppet tror vi det fortsatt kan være interessant å være eksponert mot svenske konsumaksjer også i 2026.

Installasjonsselskapene er en annen gruppe som profitterer på en sterkere økonomi, og da særlig på investeringssiden (bolig/infrastruktur etc.). Igangsetting av boligbygging er en viktig temperaturmåler for økonomien, og ligger nå på sitt laveste nivå på 20 år. Etter å ha vært fallende siden 2022 har nå boligbygg-indikatoren endelig begynt å peke oppover. Totalmarkedet for bygg og infrastruktur er forventet å begynne å vokse igjen i 2026 understøttet av solid aktivitet på infrastrukturinvesteringssiden. Installasjonsselskapene er sen-sykliske og det vil ta tid før entreprenørenes ordrebøker slår igjennom. De har dog en kapitallett forretningsmodell som skalerer bra når rekylen først kommer. Sektoren er nå priset historisk lavt sett i forhold til egen historikk samtidig som man antageligvis er på bunnen av en syklus. Risk-reward virker således fornuftig selv om timingen er usikker.

Fallende kniver eller comeback for danske helsekjemper
To av de største danske helseselskapene er Novo Nordisk og Coloplast. Historisk har de vært kjent som kvalitetsselskaper, men begge har hatt en vond aksjekurs- og operasjonell utvikling de siste årene.

Novo Nordisk er et ledende selskap innen diabetes og slankemedisin, men har hatt et brutalt fall i aksjekursen (-67%) fra toppen i juni 2024. Selskapet har lenge kriget med amerikanske Eli Lilly om #1 posisjonen i diabetes og fedmemarkedet. Eli Lillys produkter har imidlertid vist høyere vekttap i kliniske studier de senere årene, noe markedet har tolket veldig negativt for Novo Nordisk. Dette, kombinert med endrede rammevilkår i det amerikanske markedet og en feilslått kommersiell strategi, har gjort at aksjemarkedet har mistet tilliten.

Som et resultat av aksjekursutviklingen har Novo stiftelsen (77% eierandel) nå grepet inn, og sparket CEO (i mai 2025), byttet styre, og tatt over styrelederjobben. Ny CEO har allerede tatt grep og redusert kostnader, samt begynt å re-fokusere selskapet kommersielt. Prisingen av Novo Nordisk er nå mer enn halvert fra toppen og prises nå til PE 13,0x på inneværende års inntjening. Dette impliserer lite verdi i selskapet etter at de viktigste patentene deres går ut i 2031/32. Frykten for at Novo skal bli fullstendig akterutseilt virker allikevel overdrevet. Selskapet har nå vist at de kan ta opp kampen med Eli Lilly ved å være først ute med en slankepille, som i tillegg er forventet å gi det høyeste vekttapet.

Coloplast er et verdensledende selskap innen stomi- og kontinenspleie, og har over lengre tid hatt en seig aksjekursutvikling. Selskapet har i likhet med Novo Nordisk falt betydelig (-49%) fra toppen i desember 2021. Kombinasjonen av noe svakere vekstutsikter for nøkkelsegmentet stomi, for dyre oppkjøp, produktkvalitetsutfordringer, samt bortfallet av et viktig vekstmarked (Kina) har tynget aksjen. Selskapet har en fantastisk finansiell historikk og har levert en årlig avkastning på egenkapital >30% de siste 20 årene og evnet å øke inntjening per aksje med mer enn 7% årlig i samme periode. Historisk har prisingen av selskapet vært krevende, men den er nå kommet ned på et mer fornuftig nivå på ca. 20x neste års inntjening og er på det laveste siden 2012. Samtidig opprettholder selskapet den langsiktige guidingen på 7-8% vekst. Selskapets markedsposisjon er fortsatt veldig sterk, samtidig som det er mulig å tro på at en del av produktkvalitetsproblemene var midlertidige.Selskapet er i tillegg fullinvestert, noe som bør øke verdiskapingen fremover. For den langsiktige investoren virker risk reward fornuftig.

Det globale aksjemarkedet

2025 – et sterkt år tross politisk og geopolitisk uro
Vi noterer oss nok et år med solid avkastning for det globale aksjemarkedet. Til tross for høy politisk usikkerhet, økte handelskonflikter og et krevende geopolitisk bakteppe, endte året med en avkastning på rundt 22% (lokal valuta), godt over det langsiktige gjennomsnittet på 7-8% nominelt. Siden den norske kronen styrket seg betydelig gjennom året, ble avkastningen målt i kroner mer ordinære 7,3%.

Det var imidlertid et år preget av store motkrefter. Første halvår ble dominert av handelsbekymringer etter at USA hevet tollsatsene til nivåer vi ikke har sett siden 1930-tallet. Aksjemarkedene falt betydelig, og forventningene til resten av året var lave. I andre halvår stabiliserte markedene seg og flyttet fokuset mot positive effekter av finans- og pengepolitisk stimulans og investeringer i kunstig intelligens. Dette førte til økt risikovilje i markedene og resulterte i positiv avkastning på tvers av alle store aktivaklasser.

Bred regional avkastning – sterke bidrag utenfor USA
Avkastningen i 2025 var sterk på tvers av regioner, spesielt utenfor USA. Selv om amerikanske aksjer leverte god avkastning (18%), ble USA for første gang på mange år den svakeste regionen blant de store aksjemarkedene. Europa og Asia utmerket seg med en oppgang på 36% og 29% (målt i USD). Vekstaksjer gjorde det best i USA, mens verdiaksjer overpresterte i de fleste andre utviklede markeder. På global basis endte vekst- og verdistrategier med tilnærmet lik avkastning.

Teknologi og sektorer relatert til kunstig intelligens leverte sterk avkastning, drevet av omfattende investeringer og høy inntjeningsvekst, særlig i USA. Mer konsumrettede sektorer hadde et svakere år, preget av moderat jobbvekst, svekket forbrukertillit og begrenset rom for å velte økte tollkostnader over på kundene.

Kunstig intelligens var også en viktig driver bak den sterke avkastningen i kinesiske aksjer. I tillegg holdt eksporten seg bedre oppe enn fryktet, til tross for amerikanske tolltiltak. Andre asiatiske markeder nøt også godt av regionens sentrale rolle i den globale teknologileverandørkjeden.

I Europa var sektorutviklingen særlig konsentrert i bank og finans, som dro nytte av høye renter og forbedrede marginer. Forsvarssektoren leverte også god avkastning, støttet av økte forsvarsbudsjetter som følge av høyere geopolitisk spenning.

Samlet sett bekreftet 2025 at globale aksjemarkeder evner å absorbere betydelige sjokk og levere attraktiv avkastning når strukturelle vekstdrivere og politisk stimulans trekker i samme retning.

Økende konsentrasjon i det globale aksjemarkedet
Det globale aksjemarkedet er i dag preget av høy konsentrasjon, både geografisk og på tvers av sektorer. USA har hatt en lang periode med dominans, særlig drevet av store teknologiselskaper. Dette har bidratt til at USAs andel av globale aksjeindekser har økt markant gjennom det siste tiåret og ligger nå på rundt 75% ved inngangen til 2026. Konsentrasjonen forsterkes ytterligere ved at et fåtall enkeltselskaper utgjør en stadig større del av indeksene. I USA står «Magnificent 7» (de syv store teknologiselskapene) for om lag 35% av S&P 500, opp fra rundt 10% i starten av 2015.

Høy verdsettelse øker markedets sårbarhet fremover
At denne konsentrasjonen i hovedsak er knyttet til teknologisektoren, har bidratt til en markant økning i verdsettelsen. Den inflasjons- og konjunkturjusterte P/E-multiplen (Shiller P/E) ligger nå rundt 40x – det høyeste nivået siden siste fase av dotcom-boblen. En så strukket verdsettelse gjør videre oppgang mer avhengig av faktisk vekst i inntjening og kontantstrøm, fremfor videre multippelutvidelse.

Konsekvensen er økt sårbarhet for skuffelser, særlig blant selskaper hvor lønnsomheten ligger langt frem i tid. Dette har vi allerede sett i markedet, hvor høyt prisede vekstselskaper har blitt kraftig straffet etter svakere resultater eller nedjusterte vekstforventninger. Historisk har perioder med høye verdsettelser vært etterfulgt av lavere realavkastning de påfølgende 10 årene, sammenlignet med perioder der inngangsnivåene har vært mer moderate.

Økende andel passiv kapital former markedsdynamikken
En annen viktig strukturell utvikling i det globale aksjemarkedet er den økende andelen passive investeringer. Instrumenter som følger indekser (f.eks. indeksfond og ETF-er) har hatt sterk vekst over tid. Ifølge Morningstar har andelen passive investeringer globalt økt fra om lag 21% i 2014, til nærmere 40% i 2024. Samtidig ser vi at passive fond tiltrekker seg mer kapital enn aktivt forvaltede fond. Denne utviklingen er særlig utpreget i USA, hvor kapitalen i passive fond nå har passert aktive fond og fortsetter å ta markedsandeler.

Dette innebærer at en større del av kapitalstrømmene i markedet følger indekser og dermed i mindre grad baseres på fundamental verdsettelse av enkeltselskaper. Dette kan føre til større kursbevegelser og høyere korrelasjon i markedet, særlig blant de største og mest indekstunge selskapene. Samtidig kan dette skape større rom for aktiv forvaltning, ettersom det øker sannsynligheten for feilprising i markedet.

Fornybar energi
Etter flere år med fallende aksjepriser til tross for rekordutbygging, vendte markedet i 2025, og fornybarsektoren endte betydelig opp for første gang på lenge. Lønnsomheten bedret seg etter år med press fra inflasjon og høye renter, med stigende marginer og sterkere kontantstrøm. Vi forventer at denne positive utviklingen fortsetter i 2026. På tross av politisk støy innser investorer i økende grad at fundamentale forhold er gode.

De mest attraktive investeringsmulighetene ser vi innen nettinfrastruktur og elektrifisering, hvor mange kvalitetsselskaper fortsatt handler til multipler som ikke reflekterer deres strukturelle vekstutsikter. Kabler, transformatorer og nettselskaper vil dra nytte av den massive oppgraderingen av elektriske nett som må komme globalt for å håndtere økt elektrifisering, økende fornybarandel og tiår med underinvestering. EUs Grids Action Plan illustrerer den regulatoriske støtten som følger.

KI-boomen driver fortsatt vekst i datasenteretterspørsel, noe som favoriserer selskaper innen kjølesystemer, strømstyring og elektrisk infrastruktur – segmenter hvor vi ser både sterk etterspørsel og prismakt. Innen solenergi foretrekker vi produsenter med vestlig produksjon som drar nytte av reshoring»-trender og økte krav til innenlandsk innhold.

Høyrentemarkedet

2025 – enda et godt år for høyrente
Kredittmarkedene leverte et solid år i 2025. De amerikanske og europeiske høyrentemarkedene steg med henholdsvis 8,6% og 5,2%, mens det nordiske høyrentemarkedet steg med 8,4%. I motsetning til foregående år var bidragene fra Norge og Sverige nokså like. Alle sektorer hadde positiv utvikling gjennom året, men særlig tre sektorer utmerket seg: oljeservice, petroleumsprodusenter og finans, med en samlet avkastning i området 11-13%.

Internasjonale kredittpåslag falt, men steg i Norden
Kredittpåslagene i USA og Europa falt med henholdsvis 21 og 44 basispunkter i fjor. I Norden steg påslagene derimot med 70 basispunkter, fra 417 til 487 basispunkter (til sammenligning falt de med nær 200 basispunkter i 2024). Oppgangen i nordiske kredittpåslag skyldtes i hovedsak indeksjusteringer, i form av endringer i hvilke utstedere som inngår i indeksen. Reprising i annenhåndsmarkedet bidro i mindre grad, ifølge data fra DNB Carnegie.

Det var imidlertid betydelige regionale forskjeller: I Norge økte kredittpåslagene med rundt 90 basispunkter, mens de i Sverige falt med om lag 5 basispunkter.

Fortsatt høy styringsrente i Norge
Etter kraftig oppgang i underliggende renter i årene 2022-2023, begynte flere sentralbanker (men ikke Norges Bank) å kutte rentene i 2024, en utvikling som fortsatte i 2025. Norges Bank kuttet styringsrenten for første gang på fem år i juni, fra 4,5% til 4,25%, og deretter til 4,0% i september. Den norske tremånedersrenten («NIBOR») endte året på 4,1%, ned fra 4,7% ved starten av året. Selv om det forventes ett til to rentekutt fra Norges Bank i 2026, vil styringsrenten – alt annet likt – fortsatt være en positiv faktor for løpende avkastning på høyrente.

Markedets forventninger til styringsrentene i USA, Eurosonen og Sverige tilsier at rentekuttsyklusen nærmer seg slutten. For USA er det priset inn ytterligere to kutt i 2026, mens rentene i Eurosonen og Sverige ventes å ha nådd et foreløpig gulv.

Nytt rekordår for emisjoner
Den store overraskelsen under fjoråret var emisjonsmarkedet, med ny rekord i emisjonsvolum for andre år på rad. Totalt ble det utstedt obligasjoner for 285 milliarder kroner, 25% mer enn i 2024. Den norske delen av markedet stod for drøye 200 milliarder kroner, altså 70% av totalvolumet.

Sektormiksen endret seg, med forbruksvarer- og tjenester som største sektor med et volum på 48 milliarder kroner, mens oljeservice og petroleums- og gassprodusenter var største sektor året før.

Det er verdt å merke seg den formidable økningen i volum fra selskaper eid av oppkjøpsfond, som økte fra 60 milliarder kroner i 2024 til over 90 milliarder kroner i 2025. Dette representerer en tredjedel av emisjonsvolumet og henger bl.a. sammen med veksten i oppkjøpsfondenes forvaltningskapital globalt de siste tiårene, samt utfordringene de har hatt med å realisere sine investeringer de siste to-tre årene.

Et stabilt voksende nordisk høyrentemarked
Det er totalt litt over 700 milliarder kroner i utestående høyrenteobligasjoner i Norden, og markedet har vokst stabilt i over et tiår. Det er også mer diversifisert enn noen gang, både sektormessig og trolig også på investorsiden. Det nordiske markedet forblir attraktivt for både nordiske og internasjonale utstedere og investorer. For utstederne er det først og fremst effektiv tilgang til kapital, og for investorene tilbyr markedet attraktiv risikojustert avkastning.

Markedsvekst og diversifisering er positivt, noe som bl.a. underbygges av markedets reaksjon på turbulensen i april («Liberation Day»). Emisjonsmarkedet stoppet riktignok midlertidig opp, men annenhåndsmarkedet var konstruktivt, med høyere aktivitet og bedre likviditet enn tidligere. Selv om markedsuroen i april var for kortvarig til å fungere som en full stresstest, indikerer den likevel at veksten i det nordiske høyrentemarkedet har bidratt til økt likviditet og større markedsdybde.

Lave mislighold, men visse tegn til økning i Norden
Antall selskaper i mislighold gikk ned i 2025, både globalt og i Norden. I Norden ligger misligholdsandelen på ca. 3% ifølge DNB Carnegie, ned fra rundt 4% ved inngangen til året. Data fra S&P, et av verdens største kredittvurderingsbyråer, viser lignende tall globalt, mens andelen er høyere i USA (4%) og Europa (3,5%).

I 2026 forventer S&P at misligholdsratene vil holde seg noenlunde stabile, mens man i Norden ser visse tegn til en økning i antall mislighold. Ifølge data fra DNB Carnegie observeres en høyere misligholdstakt blant obligasjonsutstederne fra perioden 2023-2024 sammenlignet med 2018-2022.

Våre forventinger til det kommende året
Januar er vanligvis en travel måned på emisjonsfronten og med tanke på forfallsprofilen i markedet er det duket for et høyt aktivitetsnivå de kommende par årene. Det forfaller 70-140 milliarder kroner hvert år mellom 2026 og 2028. Normen for løpetider i det nordiske høyrentemarkedet er fem år, men de siste årene har man også sett mange tre- og fireårige obligasjonslån. Vanligvis refinansierer utstedere innen ett år før forfall, og dersom markedsforholdene ligner de i 2025, vil det trolig komme flere nye utstedere til Norden.

Det er ikke helt tydelig om kredittkvaliteten på utstederne har blitt svakere i forbindelse med den sterke markedsveksten, men kredittpåslagene i både primær- og annenhåndsmarkedet er fortsatt noenlunde lave i et historisk perspektiv, noe som gir grunn til å trå varsomt. Fremover er det tilsynelatende begrenset rom for mye fall i kredittpåslagene, men sett i lys av prisingen relativt til andre markeder (f.eks. amerikansk og europeisk høyrente), fremstår nordisk høyrente fortsatt attraktivt.

Stabil og relativt høy avkastning over tid gjør at det trolig vil drives kapital inn i høyrentefond, som har fått større variasjon i strategier og mandater i Norden. Det har bl.a. vært en formidabel økning i fond med lengre tegnings- og innløsningsperioder, noe som bidrar til å redusere risikoen for tvangssalg. Mange nordiske fond sitter med gode kontantbeholdninger og en høy andel investment grade (IG). Disse faktorene skaper en viss motstandsdyktighet mot markedsuro, noe april måned viste.

Overordnet forventes nordisk høyrente å gi en avkastning på 7-8% i 2026, noe som er i tråd med avkastningen i 2025, og fortsatt solid i historisk kontekst. Vi tror med andre ord at 2026 kan bli enda et solid år for nordisk høyrente, noe som underbygges av vårt hovedscenario med positive makro- og markedsmessige utsikter.

Se årsbrevet for alle våre fond i PDF-versjonen

Våre forventninger til egne fond i 2025

Fondsfinans Kapitalforvaltning AS

Meld deg på nyhetsbrev

Bli med over 6000 andre mottakere – nyhetsbrev i din innboks månedlig.

Les vår personvernerklæring for mer informasjon her.

Markedsrapport desember 2025

Nyheter
Markedsrapport

Markedsrapport desember 2025

Desember ga en solid avslutning på et sterkt børsår. Oslo Børs steg nær 5 prosent i måneden og avsluttet året på rekordnivåer. Det nordiske markedet fulgte samme mønster med tilsvarende oppgang. Amerikanske aksjer endte omtrent flatt for måneden, med S&P 500 ned marginalt mens Dow Jones steg 0,7 prosent. Den amerikanske sentralbanken kuttet renten med 0,25 prosentpoeng, den tredje reduksjonen i 2025. I Norge falt 3-måneders NIBOR fra 4,22 til 4,07 prosent. Kredittmarkedet ga solid avkastning, med fallende kredittpåslag i både Europa og USA.

Publisert: 07.01.2026
Markedsrapport desember 2025

Se forvalterkommentarer for alle våre fond i PDF-versjonen

Historisk utvikling for våre fond

*Siden oppstart 23.10.2025
Fondsfinans Kapitalforvaltning AS

Meld deg på nyhetsbrev

Bli med over 6000 andre mottakere – nyhetsbrev i din innboks månedlig.

Les vår personvernerklæring for mer informasjon her.

Markedsrapport november 2025

Nyheter
Markedsrapport

Markedsrapport november 2025

November ga store kontraster i globale aksjemarkeder. Helsesektoren leverte nær tosifret oppgang, mens fremvoksende markeder falt med 2–3 prosent. Det amerikanske og norske markedet endte omtrent uendret fra oktober, mens oljeprisen beveget seg ned mot lave 60-tall og ga begrenset støtte til Oslo Børs. Amerikanske 10-årsrenter stabiliserte seg rundt fire prosent, uten vesentlig påvirkning på aksjer. I kredittmarkedet gikk kredittpåslagene noe ut, men nordiske høyrenteindekser leverte likevel positiv avkastning.

Publisert: 04.12.2025
Markedsrapport november 2025

Se forvalterkommentarer for alle våre fond i PDF-versjonen

Markedsoppdatering

Kapitalmarkedene

November ble en måned der markedene utviklet seg positivt, til tross for at nyhetsbildet var blandet. Flere nøkkeltall pekte i retning av en global økonomi som fortsatt vokser, men i et roligere tempo enn tidligere i år. Inflasjonen fortsetter å falle i store deler av verden, og renteutviklingen er således ikke noe som skremmer markedene nevneverdig.

I USA var utviklingen moderat positiv. S&P 500 steg svakt i lokal valuta, og brede aksjeindekser som MSCI World hadde en liten oppgang. Det mest interessante bidraget denne måneden kom fra Beige Book, som er Federal Reserve sin innsamling av bedriftenes egne opplevelser av økonomien. Der fremkom det at aktiviteten fortsatt øker, men i lavere tempo, samtidig som både prispress og lønnsvekst avtar. Dette reduserte markedsfrykten for ny inflasjonsoppgang og bidro til at de lange amerikanske rentene falt gjennom måneden. Den amerikanske 10-årsrenten endte på 4,01%, godt under toppnivåene tidligere i høst.

Europa hadde en tilsvarende utvikling. De brede europeiske aksjeindeksene steg rundt 1%, mens Norden utviklet seg mer ujevnt, med moderate oppganger i Sverige og Danmark og marginale fall i Finland og Norge. Industrien i Europa forblir svak, mens tjenestesektoren holder seg på omtrent samme nivå som tidligere i år. De europeiske 10-årsrentene var stabile til litt høyere, blant annet steg tysk 10-årsrente svakt gjennom måneden.

I Japan fortsatte yen å svekke seg, og japanske lange renter steg litt. Investorer vurderer tilsynelatende sannsynligheten for at landets sentralbank må bevege seg bort fra dagens svært lave renter, men dette er foreløpig mer en gradvis tilpasning enn en tydelig omlegging av pengepolitikken.

Fremvoksende markeder skilte seg klart fra utviklede økonomier. MSCI Emerging Markets falt 2,4% i lokal valuta, med svak utvikling både i Kina og øvrige Asia (eksl. Japan). Hovedforklaringen var antageligvis svakere kinesiske makrotall, særlig innen industrien. Kinesiske myndigheter har lansert flere tiltak for å stabilisere økonomien, men markedet vurderer dem muligens som for forsiktige. I tillegg har fremvoksende økonomier mindre eksponering mot de sektorene som har drevet global avkastning så langt i år, blant annet teknologi, og dette kan ha vært med på å svekke den relative utviklingen i november.

Råvaremarkedene var blandede. Industrimetaller som kobber steg rundt 3%, mens oljeprisen falt tilsvarende. Fallet i olje reflekterte forventninger om svakere etterspørsel og høye lagre internasjonalt. Gull steg omtrent 6%, antageligvis fordi amerikanske realrenter falt og dollaren svekket seg mot slutten av måneden. Gullprisen påvirkes imidlertid ofte av flere forhold samtidig, og kan sjelden forklares av én enkelt faktor.

I Norge viser ferske tall en økonomi som utvikler seg sakte og stabilt fremover. Fastlands-BNP steg marginalt i tredje kvartal, men flere tall ble revidert litt ned. Arbeidsmarkedet er fortsatt relativt stramt, men lønnsveksten ser ut til å avta. Norges Bank holdt renten uendret, og markedet priser første kutt inn mot våren.

Oppsummert ble november en måned med stabile makroforhold og mindre uro rundt rentebanen enn tidligere i år. Aktiviteten avtar, men uten dramatikk, inflasjonen faller videre, og gir et mer forutsigbart bakteppe for finansmarkedene inn mot 2026.

Utvikling for våre fond

Fondsfinans Kapitalforvaltning AS

Meld deg på nyhetsbrev

Bli med over 6000 andre mottakere – nyhetsbrev i din innboks månedlig.

Les vår personvernerklæring for mer informasjon her.

Forvalterhjørnet #2 – Kapitalallokering med Christoffer Callesen og Oda Djupvik

Seminar
Forvalterkommentarer
Nyheter

Forvalterhjørnet #2 – Kapitalallokering med Christoffer Callesen og Oda Djupvik

I Forvalterhjørnet fra Fondsfinans gir vi lytterne et innblikk i hva vi egentlig snakker om på kontoret. Hvordan bør selskaper tenke rundt kapitalallokering? Christoffer Callesen diskuterer dette med Oda Djupvik – fra hvilke vurderinger som bør ligge til grunn før man investerer, til hvilke strategiske muligheter selskaper har for å skape verdi. Og ikke minst: Når er det riktig å betale ut utbytte? Velkommen til en ny episode!

Publisert: 28.11.2025
Forvalterhjørnet #2 – Kapitalallokering med Christoffer Callesen og Oda Djupvik
Forvalterhjørnet #2 – Kapitalallokering med Christoffer Callesen og Oda Djupvik

Meld deg på nyhetsbrev

Bli med over 6000 andre mottakere – nyhetsbrev i din innboks månedlig.

Les vår personvernerklæring for mer informasjon her.

Markedsrapport oktober 2025

Nyheter
Markedsrapport

Markedsrapport oktober 2025

Internasjonale aksjemarkeder nådde nye rekordnivåer i oktober, til tross for perioder med volatilitet. Oslo Børs skilte seg imidlertid ut som ett av få markeder som avsluttet måneden lavere enn det startet. Høyrentemarkedene på sin side holdt seg relativt stabile. Handelskonflikten mellom USA og Kina blusset opp igjen, men påfølgende samtaler mellom Trump og Xi dempet noe av usikkerheten. I Frankrike bidro politisk uro til å presse rentene opp. Federal Reserve kuttet renten, men signaliserte samtidig at ytterligere kutt er mindre sannsynlig enn markedene hadde forventet.

Publisert: 06.11.2025
Markedsrapport oktober 2025

Se forvalterkommentarer for alle våre fond i PDF-versjonen

Markedsoppdatering

Kapitalmarkedene
Aksjemarkedene var preget av volatilitet i oktober, mye pga geopolitisk uro, herunder handelskonflikten mellom USA og Kina samt politisk krise i Frankrike. Til tross for dette var utviklingen generelt positiv i aksjemarkedene, og Nasdaq, S&P 500, STOXX 600, og TOPIX nådde nye toppnoteringer (mye drevet av teknologiaksjer). Finland og Sverige leverte sterk utvikling, mens Norge og Danmark hadde nok en måned med svak utvikling.

Toppnotering var det også i gullprisen, noe som er verdt å merke seg siden gullprisen har steget mens risikosentimentet globalt har holdt seg godt. Normalt anses gull å være en trygg havn i usikre tider, og mens børsene globalt har steget de siste ukene har lange renter på statsobligasjoner tendert oppover, ikke ned. Det kan tyde på at markedsaktører revurderer ulike trygge havner, der gull tilsynelatende ser mer attraktivt ut. Det synes i alle fall den kinesiske sentralbanken PBOC, som har fortsatt med sine gullkjøp ifølge Bloomberg.

Handelskonflikten mellom USA og Kina tok seg opp igjen med utveksling av nye restriksjoner og mottiltak, men mot slutten av måneden møttes Trump og Xi ansikt til ansikt i noe som skal ha vært et «amazing» møte. Det ble bl.a. inngått avtaler om at USA kutter tollsatsen på fentanyl produsert i Kina fra 20 til 10%, mens Kina kjøper mer soyabønner fra USA. Det gjenstår dog mange detaljer, bl.a. om eksportrestriksjoner på sjeldne jordarter, havneavgifter, svartelisting av selskaper mm.

Høyrentemarkedene holdt seg stabile og ga positiv avkastning i oktober. DNBs høyrenteindeks steg 0,4% mens kredittpåslagene gikk ut 25 basispunkter. Emisjonsmarkedet var fortsatt sterkt og klarerte et volum på omtrent 29 mrd kr.

Sentralbanker og renter
Flere sentralbankmøter fant sted i oktober. Fed og Bank of Canada kuttet renten, mens ECB og Bank of Japan holdt styringsrentene uendret. Fed signaliserte usikkerhet om videre kutt, med stor uenighet innad i komiteen. Markedet priser dog fortsatt inn et ytterligere kutt i desember. Norges Bank og Riksbanken overrasket med rentekutt i september, men ventes å holde renten uendret i november. Inflasjonen i Norge og Sverige har avtatt noe, men ligger fortsatt over målet. ECB fremhevet at pengepolitikken nå er balansert, og at videre beslutninger vil avhenge av nye data.

Global økonomi
I USA har den økonomiske veksten vært sterk. BNP-veksten for andre kvartal ble revidert opp og er på 3,8% (annualisert). Privat forbruk holdes oppe, særlig blant husholdninger med høy inntekt, og næringslivet investerer. Samtidig har amerikansk sysselsetting svekket seg markant i det siste. I alle fall hvis man skal tro ADP-tallene (som måler privat sektor), der snittet for de fem siste månedene er 15 000 nye jobber per måned. En mulig forklaring til at BNP-veksten er så sterk mens sysselsettingen er svak er at produktivitetsveksten har tiltatt, delvis drevet av KI er det grunn til å tro.

Frankrike opplevde en ny regjeringskrise der statsminister Sébastien Lecornu trakk seg etter bare 27 dager i stillingen, som følge av trusler fra koalisjonspartnere om å trekke seg fra regjeringen. Dette var President Macrons tredje statsminister på ett år. Fem dager etter avgangen ble Lecornu gjeninnsatt. Det politiske dramaet førte til økte renter på fransk statsgjeld og nedgraderinger fra ratingbyråer. Budsjettunderskuddet ligger godt over 5% av BNP, og statsgjelden nærmer seg 115% av BNP. Likevel har ikke statsrentene steget så mye som man kunne frykte, bl.a. fordi det er bred politisk enighet om å redusere underskuddet på sikt, og fordi Frankrike er så sentralt i EU at ECB trolig vil gripe inn dersom situasjonen blir kritisk.

Historisk utvikling for våre fond

Fondsfinans Kapitalforvaltning AS

Meld deg på nyhetsbrev

Bli med over 6000 andre mottakere – nyhetsbrev i din innboks månedlig.

Les vår personvernerklæring for mer informasjon her.

Forvalterhjørnet #1 – Fornybar energi med Melanie Brooks & Tor Thorsen

Forvalterkommentarer
Nyheter

Forvalterhjørnet #1 – Fornybar energi med Melanie Brooks & Tor Thorsen

Hva har skjedd i fornybar energisektoren siden vi lanserte Fondsfinans Fornybar Energi for fire år siden? Tor Thorsen og Melanie Brooks deler erfaringer og innsikt fra markedet.

Publisert: 05.11.2025
Forvalterhjørnet #1 – Fornybar energi med Melanie Brooks & Tor Thorsen
Melanie Brooks og Tor Henrik Thorsen

Meld deg på nyhetsbrev

Bli med over 6000 andre mottakere – nyhetsbrev i din innboks månedlig.

Les vår personvernerklæring for mer informasjon her.

Markedsrapport september 2025

Nyheter
Markedsrapport

Markedsrapport september 2025

Globale aksjemarkeder leverte solid avkastning i september, mens utviklingen i Norden var mer dempet – preget av nedgang i Danmark og en sidelengs bevegelse i Norge. Det nordiske høyrentemarkedet fortsatte sin positive trend, og emisjonsaktiviteten var rekordhøy. Sentralbankene i USA, Norge og Sverige valgte å kutte styringsrentene, og det ventes ytterligere lettelser i USA. Samtidig videreførte Trump-administrasjonen sin proteksjonistiske linje, med nye tolltiltak rettet mot blant annet legemiddel- og møbelindustrien. Lavere renter og moderat økonomisk vekst bidrar samlet sett til et fortsatt gunstig klima for risikobærende aktiva.

Publisert: 07.10.2025
Markedsrapport september 2025

Se forvalterkommentarer for alle våre fond i PDF-versjonen

Markedsoppdatering

Kapitalmarkedene

Aksjemarkedene utviklet seg generelt positivt i september, med særlig sterk utvikling i fremvoksende markeder. I motsetning til dette var utviklingen svakere i Danmark og Norge. Energisektoren trakk ned, delvis som følge av lavere oljepris.

I USA har Trump-administrasjonen økt presset på legemiddelindustrien. Det ble innført 100% toll på legemidler produsert utenfor USA, med unntak for selskaper som har startet oppbygging av produksjonskapasitet innenlands. Mot slutten av måneden annonserte Pfizer og president Trump en omfattende avtale, noe som utløste et kraftig kursløft for Pfizer og flere andre legemiddelselskaper.

Tollpolitikken ble også utvidet til å ramme blant annet møbelindustrien spesielt. Norske Ekornes ble ilagt en ekstratoll på 30%, noe som bringer samlet tollsats på eksport til USA opp i 48,4%. (Våre fond har ingen eksponering mot selskapet.)

Heldigvis for Ørsted får ikke Trump alltid gjennomslag. I september opphevet en føderal dommer stansordren mot Ørsteds store offshore vindkraftprosjekt.

Forbruksbanken NOBA, som eier Bank Norwegian, gjennomførte en vellykket børsnotering. Aksjekursen steg markant i etterkant, men betydelig overtegning førte til lav tildeling – og dermed «mye skrik, men lite ull».

Høyrentemarkedene opplevde som aksjemarkedene en positiv utvikling. Kredittpåslagene i Norden falt marginalt, og DNBs høyrenteindeks steg med 0,7%, noe over normalen. Emisjonsmarkedet var svært aktivt, med et rekordhøyt volum på 48 milliarder kroner.

Sentralbanker kuttet rentene

Sentralbankene i USA, Sverige og Norge kuttet styringsrentene i september. I USA svekkes arbeidsmarkedet, og markedet priser nå inn ytterligere to kutt i år og to-tre neste år. Rentekuttene i Norge og Sverige kom noe overraskende, men begge signaliserer at det kan bli lenge til neste endring. I Sverige ventes ingen ytterligere kutt i år eller neste år, mens det i Norge er priset inn ett kutt i 2026.

Styringsrentene i USA og Norge ligger nå rundt 4%, mens nivåene i Sverige og eurosonen er omtrent halvparten så høye. Lange renter var lite endret: ned åtte basispunkter i USA, og opp ti punkter i Norge og Sverige.

Moderat økonomisk vekst?

Den globale økonomiske veksten fremstår som moderat. Innkjøpssjefindeksen ligger på 52-tallet, noe som tilsier en global veksttakt i underkant av 3%. Dette er nær konsensusanslagene, som nå er tilbake på nivåene fra før handelskrigen, med forventet vekst på 2,9% både i år og neste år.

I USA ventes veksten å holde seg like under 2%, mens eurosonen ligger an til en vekst mellom 1 og 1,5%. Det overordnede bildet minner om et klassisk «Goldilocks»-scenario: moderat vekst, akseptabel inflasjon, og moderate renter. Dette har bidratt til god avkastning i aksjemarkedene så langt i år, til tross for geopolitisk uro og uforutsigbare utspill fra Trump.

Det store spørsmålet fremover er hva som kan forstyrre denne balansen. Bekymringene retter seg særlig mot hvorvidt den amerikanske økonomien kan svekkes mer enn ventet når tolltiltakene får full effekt. De siste arbeidsmarkedsrapportene gir indikasjoner i den retning, men foreløpig er både makroøkonomer og markedsaktører optimistiske.

Historisk utvikling for våre fond

Fondsfinans Kapitalforvaltning AS

Meld deg på nyhetsbrev

Bli med over 6000 andre mottakere – nyhetsbrev i din innboks månedlig.

Les vår personvernerklæring for mer informasjon her.

Fondsfinans Norden Utbytte feirer 10 år – høyest avkastning blant alle nordiske aksjefond

Seminar
Nyheter

Fondsfinans Norden Utbytte feirer 10 år – høyest avkastning blant alle nordiske aksjefond

Fondsfinans Norden Utbytte markerer 10 år siden oppstart, og har i perioden utkonkurrert alle andre nordiske aksjefond med høyeste avkastning. Våre porteføljeforvaltere, Fredrik Aarum og Christoffer Callesen, gir dere et innblikk i fondets utvikling de siste ti årene.

Publisert: 03.10.2025
Fondsfinans Norden Utbytte feirer 10 år – høyest avkastning blant alle nordiske aksjefond

Fondet forvaltes aktivt med en konsentrert portefølje på normalt 25–35 selskaper. Strategien bygger på tre nøkkelkriterier:

  1. Lang historikk med god kapitalavkastning 
  2. Solid balanse og lav gjeldsgrad 
  3. Robuste konkurransefortrinn 

Siden oppstart 17. september 2015 har Fondsfinans Norden Utbytte gitt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 12.8 %, sammenlignet med den nordiske indeksen (VINX) med årlig gjennomsnitt på 10,3 % i samme periode.

Siden utbyttestrategien ble implementert 31.08.2022, har fondet levert en totalavkastning på 75,6 % (20,3 % årlig gjennomsnitt) sammenlignet med den nordiske indeksen på 43,6 % (12,6 % årlig gjennomsnitt.)*

Presentasjonen varer i 14 minutter og ble spilt inn 01. oktober 2025.

Fondsfinans Norden Utbytte feirer 10 år!

*Kilde: Morningstar per 17.09.2025 (andelsklasse A). Oppstart av fondet var 17.09.2015. Sammenligningen er basert på alle nordiske aksjefond i Morningstar-kategorien «Norden» i samme periode. Før fondet implementerte utbyttestrategien var det et noe mer fokus på teknologi/vekstselskaper i fondet.

Fondsfinans Kapitalforvaltning AS

Meld deg på nyhetsbrev

Bli med over 6000 andre mottakere – nyhetsbrev i din innboks månedlig.

Les vår personvernerklæring for mer informasjon her.

Invitasjon til andelseiermøte for Fondsfinans Kreditt og Fondsfinans High Yield

Nyheter

Invitasjon til andelseiermøte for Fondsfinans Kreditt og Fondsfinans High Yield

Andelseierne i verdipapirfondene Fondsfinans Kreditt og Fondsfinans High Yield ønskes velkommen til ekstraordinært andelseiermøte 17. oktober 2025 kl. 09.00 i Fondsfinans Kapitalforvaltning AS’ lokaler i Haakon VII’s gt. 2, 6. etg. i Oslo.

Publisert: 25.09.2025
Invitasjon til andelseiermøte for Fondsfinans Kreditt og Fondsfinans High Yield

Til behandling foreligger:

  1. Vedtektsendring i Fondsfinans Kreditt og Fondsfinans High Yield
  2. Eventuelt

Spørsmål som ønskes drøftet på andelseiermøtet, eller fullmakt, bes sendt pr. brev eller e-post innen én uke før møtet holdes.

Påmelding til andelseiermøtet sendes senest 15. oktober 2025 til: E-post: fondsinvestor@fondsfinans.no eller Fondsfinans Kapitalforvaltning AS, Postboks 1205 Vika, 0110 Oslo. Ved spørsmål ring oss på 23 11 30 00.

Med vennlig hilsen
Ivar Qvist
Administrerende direktør
Fondsfinans Kapitalforvaltning AS

Til informasjon: Prospektoppdateringer for våre fond

Nyheter

Til informasjon: Prospektoppdateringer for våre fond

Publisert: 24.09.2025
Til informasjon: Prospektoppdateringer for våre fond

Det er foretatt følgende prospektoppdateringer:

  • Prospektet er oppdatert med bytte av andelseierregister fra Euronext VPS til Centevo AB NUF
  • Forvalterteamet er oppdatert
  • Endringer i styret er oppdatert
  • Prospektene er oppdatert med navneendring fra Fondsfinans Norden til Fondsfinans Norden Utbytte

I tillegg er prospektene til Fondsfinans Kreditt og Fondsfinans High Yield, i tråd med hvordan fondene forvaltes i dag, oppdatert med mer nordisk tilnærming på investeringsuniverset. I tillegg økes andelen som kan investeres i ansvarlige lån, konvertible obligasjoner og fondsobligasjoner fra 20% til 30%.

For Fondsfinans Kreditt reduseres kravet til gjennomsnittlig rating fra BB til BB- samtidig som andelen som kan være under B- økes fra 5% til 10%. Endringene gjøres for å få mer fleksibilitet i forvaltningen og vurderes ikke å endre risikoprofilen til fondet vesentlig.

Endringene er godkjent av styret i Fondsfinans Kapitalforvaltning.

Markedsrapport august 2025

Nyheter
Markedsrapport

Markedsrapport august 2025

August ble en sterk måned for fisk og shipping i det norske aksjemarkedet. Aker BP meldte om et nytt oljefunn, men kursreaksjonen ble beskjeden, mens Equinor-aksjen falt på økt usikkerhet rundt selskapets fornybarsatsing. I Norden snudde Novo Nordisk utviklingen og leverte en solid måned, noe som var med på å løfte den nordiske indeksen. Ørsted fortsatte nedturen etter nyheten om en planlagt emisjon på 60 mrd. DKK – der Equinor er med. I USA styrker Trump grepet om pengepolitikken, senest ved å avsette et styremedlem i Federal Reserve.

Publisert: 05.09.2025
Markedsrapport august 2025

 

Se forvalterkommentarer for alle våre fond i PDF-versjonen

Markedsoppdatering

August ble nok en god måned for kapitalmarkedene, med oppgang både i aksje- og kredittmarkedene.

God kok i det norske markedet

Oslo Børs (OSEBX) steg 1,3% i august og er opp hele 14,6% hittil i år. Fisk og shipping var blant de sterkeste sektorene. Aker BP steg på nyheten om et stort oljefunn, men endte måneden kun marginalt opp. Oljeselskapene hadde ellers en god måned, med unntak av Equinor, som ble tynget av usikkerhet rundt fornybarsatsingen. Equinor deltar i Ørsteds emisjon (hvor de allerede eier 10%), og markedet spekulerer i om Equinor kan bli en potensiell kjøper av hele Ørsted.

Blant enkeltaksjene utmerket Salmar (+23%), Nordic Semiconductor (+17%), Paratus Energy (+11%) og Wilh. Wilhelmsen (+8,1%) seg som de største vinnerne.

Norden løftet av Novo Nordisk
Det nordiske aksjemarkedet fikk drahjelp av Novo Nordisk, som har hatt et turbulent år. Etter sterk vekst på diabetes- og fedmelegemidlene Ozempic og Wegovy, har konkurranse fra Eli Lilly og kopiprodusenter presset verdsettelsen ned.

I begynnelsen av august bunnet aksjen ut, og med en oppgang på over 10% bidro Novo Nordisk til å løfte en ellers svak nordisk indeks. Positive nyheter fra egne kliniske forsøk, kombinert med skuffende resultater fra Eli Lilly, ga ny optimisme. Dersom selskapet klarer å forsvare markedsandelene og unngår priskrig – samtidig som markedet fortsetter å vokse – er det fortsatt betydelig oppside i aksjen.

Kredittmarkedene holder seg sterke
Både investment grade og high yield i Norden viste styrke i august, med ytterligere innstramming i kredittpåslag. I nordisk high yield falt påslagene med 15 bp til 450 bp – nær historisk normale nivåer. I Sverige har påslagene krøpet under 400 bp og nærmer seg historisk lave nivåer.

Tar Trump kontroll over pengetrykkeriet?
Det amerikanske aksjemarkedet steg rundt 2%. Dette var fjerde måned på rad med oppgang, til tross for at økonomien viser tegn til å svekkes av Trumps tollpolitikk – som riktignok fikk et rettslig tilbakeslag i august.

En forklaring kan være at markedet begynner å prise inn økt sannsynlighet for at Trump får tatt kontroll over Federal Reserve ved å plassere lojale støttespillere i rentekomiteen. Han har truet sentralbanksjef Jerome Powell, styremedlem Adriana Kugler har trukket seg «av personlige årsaker», og Trump avsatte nylig Lisa Cook – på et juridisk tvilsomt grunnlag.

Lykkes Trump og rentene settes ned av politiske grunner, kan det på lengre sikt skade amerikansk økonomi. På kort sikt kan det likevel utløse en inflasjonsdrevet boom. Aksjemarkedet kan da fortsette oppgangen, ikke fordi utsiktene for realøkonomien er spesielt gode, men fordi investorer søker beskyttelse mot en svekket amerikansk dollar.

Historisk utvikling for våre fond

Fondsfinans Kapitalforvaltning AS

Meld deg på nyhetsbrev

Bli med over 6000 andre mottakere – nyhetsbrev i din innboks månedlig.

Les vår personvernerklæring for mer informasjon her.

Vi styrker forvalterteamet – Joachim Trandum Terjesen ansatt som analytiker/forvalter

Nyheter

Vi styrker forvalterteamet – Joachim Trandum Terjesen ansatt som analytiker/forvalter

Som en videre styrkning av vår kapasitet er Joachim Trandum Terjesen ansatt som analytiker/forvalter med fokus på renteforvaltningen hos Fondsfinans Kapitalforvaltning. Joachim er utdannet Master of Science (MSc) fra Jönköping University og har en bachelorgrad i økonomi og administrasjon fra Handelshøyskolen BI. Han har vært ansatt i Fondsfinans Kapitalforvaltning siden 2021 i deltidsstilling ved siden av studiene.

Publisert: 05.09.2025
Vi styrker forvalterteamet – Joachim Trandum Terjesen ansatt som analytiker/forvalter
Jeg ser frem til å jobbe tett med forvalterteamet, bruke kunnskapen fra studiene i praksis og utvikle meg videre gjennom erfaringen fra forvaltningsmiljøet hos Fondsfinans.
Joachim Trandum Terjsesen, Analytiker/forvalter
Vi ønsker Joachim velkommen!

Viktig informasjon: Fondsfinans Utbytte innfører begrensinger for nye innskudd

Nyheter

Viktig informasjon: Fondsfinans Utbytte innfører begrensinger for nye innskudd

Fondsfinans Utbytte har hatt en betydelig vekst de siste årene, takket være høy avkastning og stor interesse fra både eksisterende og nye investorer. For å beholde fleksibilitet i forvaltningen, og sikre best mulig avkastning fremover for eksisterende andelseiere, ønsker vi å begrense størrelsen på fondet.

Publisert: 21.08.2025
Viktig informasjon: Fondsfinans Utbytte innfører begrensinger for nye innskudd

Vi innfører derfor begrensninger for nye innskudd i Fondsfinans Utbytte fra og med 12. september 2025 kl. 13:00 i form av innføring av tegningsgebyr på 5%.

Tegningsgebyret vil tilfalle fondet i sin helhet og komme eksisterende andelseiere til gode.

Endringen gjøres utelukkende til det beste for eksisterende andelseiere. Vi opplever at dagens størrelse på fondet gir oss god mulighet for å manøvrere i markedet, men ønsker å begrense videre vekst i forvaltningskapital for å kunne sikre best mulig forvaltning fremover. Fondets strategi og risikoprofil forblir uendret.

Hva innebærer endringen?

Ved å innføre et høyt nok tegningsgebyr vil nye innskudd begrenses betydelig og forvaltningskapitalen vil dermed holdes på et ønskelig nivå. Denne måten å begrense fondets størrelse på kalles ofte for «soft close».

Styret i Fondsfinans Kapitalforvaltning har vedtatt å innføre tegningsgebyr på 5 % av tegningsbeløpet fra og med 12. september 2025 kl. 13:00. Tegningsgebyret gjelder for nye innskudd fra nye og eksisterende kunder (fondsbytte til fondet regnes også som et nytt innskudd).

Endringen gjelder samtlige av fondets andelsklasser:

  • Fondsfinans Utbytte A (ISIN NO0010860349)
  • Fondsfinans Utbytte B (ISIN NO0013023234)
  • Fondsfinans Utbytte C (ISIN NO0013168732)

Hva skjer med spareavtaler?

Spareavtaler som er etablert direkte hos oss innen 12. september 2025 kl. 13:00 (med månedlig sparebeløp på inntil 20 000,- per kunde) løper som vanlig uten tegningsgebyr. For avtaler som opprettes etter dette tidspunktet vil det belastes 5% av sparebeløpet.

Vil tegningsgebyret fjernes igjen?

Tegningsgebyret for nye innskudd vil kunne fjernes igjen dersom forvaltningskapitalen kommer på et nivå hvor styret vurderer at fondet har kapasitet til ytterligere innskudd. Dette vil eventuelt offentliggjøres på våre nettsider.

Innløsning av andeler

Innløsninger av andeler kan alltid gjennomføres gebyrfritt i Fondsfinans Utbytte.

Hva om jeg er investert i fondet hos en annen aktør?

Ta kontakt med din bank eller fondsplattform dersom du har fondet hos andre aktører, de vil kunne gi deg informasjon om dette.

Tre fond med samme strategi

Fondsfinans Utbytte-strategien er en disiplinerende forvaltningsstrategi hvor vi ser etter selskaper som kjennetegnes av lang historikk med god kapitalavkastning, solid balanse og robuste konkurransefortrinn.

Fondet har siden oppstart for seks år siden 12.09.2019 gitt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 19,1 %, sammenlignet med Oslo Børs med årlig gjennomsnitt på 10,9 % i samme periode. Fondet har i perioden gitt høyest avkastning blant alle norske aksjefond og har i tillegg lavest volatilitet (uttrykt med std. avvik). Fondet har fem stjerner hos Morningstar* og forvaltes av Christoffer Callesen.

Fondsfinans har tre fond med samme strategi: 

  • Fondsfinans Utbytte: Forvaltet av Christoffer Callesen. Fondet investerer hovedsakelig i selskaper børsnotert i Norge.
  • Fondsfinans Norden Utbytte: Forvaltet av Christoffer Callesen og Fredrik Aarum. Fondet investerer hovedsakelig i selskaper børsnotert i Norden.
  • Fondsfinans Global Utbytte: Forvaltet av Preben Bang og Oda Djupvik. Fondet investerer i selskaper globalt.

Vi setter stor pris på tilliten fra våre kunder, og vi vil fortsette å forvalte dine midler med samme dedikasjon og mål om å levere god avkastning over tid.

Dersom du har spørsmål, ta kontakt med oss på telefon 23 11 30 00 eller e-post: fondsinvestor@fondsfinans.no

 

Med vennlig hilsen
Fondsfinans Kapitalforvaltning AS

 

*Morningstar per 31.07.2025

Markedsrapport juli 2025

Nyheter

Markedsrapport juli 2025

Den positive trenden i kapitalmarkedene fortsatte i juli, med en oppgang på 1,2% for verdensindeksen målt i dollar. Månedens utvikling ble preget av tollforhandlinger, der både Japan og EU inngikk handelsavtaler med USA, mens samtalene med Kina fortsatt pågår. Både den amerikanske og europeiske sentralbanken holdt styringsrentene uendret, men svakhetstegn i det amerikanske arbeidsmarkedet øker sannsynligheten for et rentekutt fra Fed i september. Dollaren styrket seg markant mot euroen etter kunngjøringen av handelsavtalen mellom USA og EU. Langrentene steg noe både i USA og Europa, og det nordiske høyrentemarkedet endte måneden opp 0,9%.

Publisert: 07.08.2025
Markedsrapport juli 2025

Se forvalterkommentarer for alle våre fond i PDF-versjonen

Markedsoppdatering

Global handel
Det var knyttet stor spenning og usikkerhet til 1. august, fristen for handelsavtaleforhandlingene med USA. Markedet reagerte med en viss lettelse etter at både Japan og EU ble enige om handelsavtaler med USA i løpet av måneden. Begge avtalene innebærer 15% toll på eksportvarer til USA, samt betydelige kjøps- og investeringsforpliktelser i USA. EU skal blant annet kjøpe amerikansk energi for 755 mrd. dollar de neste 3 årene, og har forpliktet seg til 600 mrd. dollar i nye investeringer på amerikansk jord. Både tyske og franske politikere har kritisert EU-kommisjonen og Ursula von der Leyen for å ha gitt etter i for stor grad ved å la være å gjengjelde amerikanske tollsatser. Utfallet av «liberation day» kan nok derfor så langt innkasseres som en seier for Trump som nå mest sannsynlig oppnår redusert handelsunderskudd og økte tollinntekter. Kina har vist seg som en hardere nøtt å knekke for Trump og ingen handelsavtale er foreløpig inngått, men landene er enige om å fortsette forhandlingene og forlenge nåværende handelsvåpenhvile når den utgår 12. august. Norges forsøk på å sikre bedre vilkår lyktes ikke, og landet er foreløpig omfattet av den europeiske tollsatsen på 15%.

Inflasjon og rentebeslutninger
Kjerneinflasjonen var på 2,5% og 2,0% i USA og Eurosonen forrige måned, henholdsvis noe over og «spot on» det langsiktige målet på 2,0%. Begge sentralbankene valgte å holde renten uendret.

Den amerikanske sentralbanken har vært utsatt for betydelig press fra Trump om å senke styringsrenten, men valgte å holde den uendret i intervallet 4,25-4,50%. Etter svakere enn forventet amerikanske jobbtall i juli, samt nedrevideringer av de foregående måneders jobbtall, hevder eksperter at tollkrigen nå har begynt å sette sine spor i den amerikanske økonomien.

Sjansene for rentekutt fra Fed i september har økt og markedet priser nå inn litt over to rentekutt før utgangen av året.

Etter å ha senket styringsrenten åtte ganger siden juni 2024 valgte den europeiske sentralbanken nå å holde styringsrenten uendret på 2,0%. Sentralbankssjef Lagarde påpekte at den europeiske økonomien så langt har vært relativt robust, men at handelskrigen har skapt eksepsjonell usikkerhet for utviklingen i den europeiske økonomien fremover.

Lange renter steg i løpet av måneden. I USA steg ti års statsobligasjonsrente med 15 basispunkter til 4,37%, mens den tyske steg med 9 basispunkter til 2,69%.

Kapitalmarkedene
Den positive utviklingen i kapitalmarkedene fortsatte i juli. Verdensindeksen MSCI World steg med 1,2%, målt i dollar. Den amerikanske S&P 500-indeksen nådde ny toppnotering mot slutten av måneden. Europeiske Eurostox 600-indeksen falt på offentliggjøringen av handelsavtalen mellom EU og USA, men endte likevel opp 0,9% i juli. Av mer sektorspesifikke hendelser fulgte Trump opp presidentordren fra mai, og har sendt brev til 17 legemiddelselskaper hvor han krever at prisene på reseptbelagte medisiner i USA blir senket for å matche prisene som betales i utlandet. Dette var med på å sende MSCI World Health Care Index ned i juli.

Amerikansk politikk
I løpet av måneden ble også den omdiskuterte skattereformen til Trump- administrasjonen «One, Big, Beautiful Bill Act» stemt gjennom både i Representantenes hus og i Senatet. Kongressens budsjettkontor har estimert at Trumps skattereform vil øke den allerede høye amerikanske statsgjelden med 10% over det neste tiåret.

Historisk utvikling for våre fond

Se forvalterkommentarer for alle våre fond i PDF-versjonen

Fondsfinans Kapitalforvaltning AS

Meld deg på nyhetsbrev

Bli med over 6000 andre mottakere – nyhetsbrev i din innboks månedlig.

Les vår personvernerklæring for mer informasjon her.

Fondsfinans styrker forvalterteamet – Oda Djupvik ansatt som porteføljeforvalter

Nyheter

Fondsfinans styrker forvalterteamet – Oda Djupvik ansatt som porteføljeforvalter

Som en videre styrkning av vår kapasitet er Oda Djupvik ansatt som porteføljeforvalter. Djupvik blir en del av forvalterteamet for aksjefondet Fondsfinans Global Utbytte, sammen med Preben Bang. Oda kommer fra Pareto Securities, der hun har opparbeidet seg solid erfaring som aksjeanalytiker over flere år. Hun har en mastergrad i finans fra Handelshøyskolen BI. Med en sterk faglig bakgrunn og god innsikt i globale selskaper, vil hun være en viktig ressurs i videreutviklingen av Fondsfinans Global Utbytte.

Publisert: 07.08.2025
Fondsfinans styrker forvalterteamet – Oda Djupvik ansatt som porteføljeforvalter
Jeg setter stor pris på muligheten til å bli en del av Fondsfinans Kapitalforvaltning i rollen som porteføljeforvalter. Jeg gleder meg til å jobbe sammen med et så kompetent lag, og bruke erfaringen min innen aksjeanalyse til å bidra til god forvaltning fremover.
Oda Djupvik, Porteføljeforvalter
Vi er svært glade for å få Oda med på laget. Hennes analytiske evner og forståelse for selskapskvalitet gjør henne til et solid tilskudd til vårt forvalterteam.
Ivar Qvist, Investeringsdirektør
Vi ønsker Oda velkommen!

Halvårsrapport 2025

Nyheter
Årsrapporter

Halvårsrapport 2025

Se hvordan det har gått med våre fond, kommentar fra administrerende direktør og fullstendige porteføljer i halvårsrapporten.

Publisert: 05.07.2025
Halvårsrapport 2025

Markedsrapport juni 2025

Nyheter
Markedsrapport

Markedsrapport juni 2025

Økt geopolitisk uro løftet oljeprisen i juni, men nivåene falt raskt tilbake etter at våpenhvilen mellom Iran og Israel trådte i kraft. Samtidig fortsetter Trump å beskytte amerikanske interesser med nye tolltiltak, mens EU forsøker å lande en handelsavtale før fristen 9. juli. Hverken krig eller handelshindre ser imidlertid ut til å dempe optimismen i aksjemarkedene – både i USA og Norge ble det satt nye rekordnoteringer i juni. Optimismen var også gjenspeilet i høyrentemarkedet, hvor stigende kurser og reduserte kredittpåslag bidro til god avkastning.

Publisert: 04.07.2025
Markedsrapport juni 2025

Se forvalterkommentarer for alle våre fond i PDF-versjonen

Markedsoppdatering

På tross av geopolitisk uro og økonomisk usikkerhet viser finansmarkedene fortsatt styrke

Krigen i Midtøsten mellom Israel og Iran kulminerte med amerikanske angrep på iranske atomanlegg, noe som midlertidig løftet oljeprisen fra 64 til over 80 USD per fat. Etter våpenhvilen og en mer dempet retorikk mellom partene, falt oljeprisen tilbake til 67 USD per fat ved månedsslutt. Selv om Donald Trump hardnakket hevder at amerikanske bunker-bomber har ødelagt flere sentrale iranske atomanlegg, har det kommet en rekke rapporter som stiller spørsmål ved dette. Iran har foreløpig nøyd seg med et varslet og symbolsk angrep på en amerikansk base i Qatar, men frykten består for at atomprogrammet deres fortsatt er intakt – og at konflikten raskt kan blusse opp igjen.

I begynnelsen av juni doblet Trump tollsatsene på importert stål og aluminium fra 25 % til 50 % for å beskytte amerikansk industri. Det bidro til at aluminiumsprisene steg med rundt 6 % i løpet av måneden. Ettersom USA importerer omtrent halvparten av sitt aluminium, vil høyere priser først og fremst ramme amerikansk industri. I tillegg til olje og gass er Iran en betydelig produsent av urea (gjødsel), og urea-prisene (Egypt FOB) steg til over 450 USD per tonn – mer enn 20 % over 10-årssnittet.

Den geopolitiske situasjonen i Midtøsten har også presset opp shippingkostnadene, blant annet grunnet økte forsikringspremier. Dette kan få konsekvenser for dagligvaremarkedet: 1. juli markerer et viktig prisvindu i norsk dagligvarehandel, og i fjor steg matvareprisene med over 3 % i juli. Eksperter advarer nå om at høyere råvarepriser og fraktkostnader kan føre til en tilsvarende – eller høyere – prisøkning i år.

På NATO-toppmøtet i slutten av juni fikk generalsekretær Mark Rutte med seg medlemslandene på en betydelig økning i forsvarsbudsjettene: Fra dagens 2 % til 5 % av BNP innen 2035, hvorav 3,5 % skal gå direkte til forsvar og 1,5 % til sikkerhetsrelaterte tiltak. Dette representerer et klart taktskifte i europeisk sikkerhetspolitikk. Etter noe uklarhet bekreftet også Trump USAs forpliktelse til NATO og artikkel fem.

Fristen for å komme til enighet om en ny handelsavtale mellom USA og EU er satt til 9. juli. EU har signalisert vilje til å godta en universell toll på 10 %, med unntak for nøkkelsektorer som farmasi, halvledere, alkohol og luftfart. I tillegg ønsker man lettelser for stål, aluminium og bilindustri. Om dette er tilstrekkelig for mannen bak «The Art of the Deal», gjenstår å se.

Finansmarkedene viser imidlertid få tegn til bekymring. Etter en sterk mai fortsatte børsoppgangen i juni, og både S&P 500, Nasdaq og Oslo Børs nådde nye toppnoteringer. Siden bunnen i april har S&P og Nasdaq steget over 25 % (i lokal valuta), og MSCI World-indeksen er opp nær 10 % så langt i år målt i USD. Til sammenligning har verdensindeksen gitt en årlig gjennomsnittlig avkastning på 8,5 % de siste 40 årene.

På rentemøtet i midten av juni satte Norges Bank noe overraskende ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng. Samtidig signaliserer banken at ytterligere kutt kan komme dersom utviklingen i økonomien tilsier det. Også Sverige og EU reduserte sine styringsrenter i juni, som nå ligger på 2 % – under halvparten av nivået i Norge.

Aktiviteten i høyrentemarkedet holdt seg høy inn mot sommeren og det nordiske markedet leverte en meget god avkastning i juni.

Historisk utvikling for våre fond

Se forvalterkommentarer for alle våre fond

Fondsfinans Kapitalforvaltning AS

Meld deg på nyhetsbrev

Bli med over 6000 andre mottakere – nyhetsbrev i din innboks månedlig.

Les vår personvernerklæring for mer informasjon her.