I denne episoden av Forvalterhjørnet gir Fredrik Aarum og Christoffer Callesen en oppdatering på Norden. De går gjennom investeringsstrategien for det nordiske fondet og markedet, før de avslutningsvis diskuterer noen utvalgte investeringscase som de synes er spennende!
Denne informasjonen gjelder kunder som er investert i Fondsfinans Utbytte via DNB / Sbanken.
DNB informerer sine kunder i disse dager om at det ikke lenger er mulig å videreføre spareavtaler i Fondsfinans Utbytte. Eksisterende spareavtaler vil bli overført til Fondsfinans Norden Utbytte. Som kunde kan du velge å avslutte spareavtalen eller bytte til et annet fond hos DNB. Det vil fortsatt være mulig å selge fondsandeler, som fremover må gjøres med blankett hos DNB.
Bakgrunnen for denne endringen er at Fondsfinans Utbytte er i såkalt soft close (midlertidig stengt for nye innskudd). DNB har per i dag ikke en teknisk løsning som gjør det mulig å opprettholde spareavtaler i fond som er i soft close, og må derfor overføre avtalene til et annet fond.
Fondsfinans Norden Utbytte har samme investeringsfilosofi som Fondsfinans Utbytte (og et overlappende forvalterteam), men i et nordisk investeringsunivers.
Hvorfor er fondet i soft close?
Fondsfinans Utbytte har hatt sterk vekst de siste årene, drevet av god avkastning og høy interesse fra både nye og eksisterende investorer. For å bevare fleksibiliteten i forvaltningen og legge til rette for best mulig avkastning fremover for eksisterende andelseiere, har vi ønsket å begrense fondets størrelse.
Som et tiltak innførte vi fra 12. september 2025 et tegningsgebyr på 5 % for nye innskudd. I praksis innebærer dette at fondet ble stengt for nye innskudd og fjernet fra fondslistene, da gebyret er satt på et høyt nivå.
Samtidig åpnet vi for at eksisterende andelseiere kunne fortsette sine spareavtaler med inntil 20 000 kroner per måned uten tegningsgebyr. Dette var en løsning vi kunne tilby direktekunder og enkelte distribusjonsplattformer som ønsket dette.
Vi har hatt dialog med DNB for å finne en løsning som kunne videreført spareavtalene også der, men dette har dessverre ikke vært mulig å få til.
Vi forstår at dette kan oppleves som en ulempe, og beklager konsekvensene dette medfører for berørte kunder. Ved spørsmål knyttet til endringen, ber vi kunder ta kontakt med DNB.
Skal du handle fond i påsken må du være oppmerksom på enkelte dager med avvikende åpningstider.
Alle våre fond er stengt for handel følgende dager i forbindelse med påsken: torsdag 2. april, fredag 3. april og mandag 6. april.
I tillegg er det halv børsdag onsdag 1. april. Denne dagen er frist for tegning og innløsning kl. 11:00 for alle våre fond.
Har du noen spørsmål? Ta kontakt på 23 11 30 00, fondsinvestor@fondsfinans.no.
Vårt kundesenter er åpent mandag 30. mars og tirsdag 31. mars fra kl. 09:00 til 15:00. Onsdag 1. april er kundesenteret åpent fra kl. 09:00 til 12:00.
I dette seminaret gir vi en kort markedskommentar og et dypere innblikk i hvordan våre forvaltere samarbeider om våre norske og nordiske aksjefond. Vi presenterer to investeringscase som har vært viktige bidragsytere for fondene: Storebrand og Kitron. Fra selskapene møter du finansdirektør Kjetil R. Krøkje (Storebrand) og administrerende direktør Peter Nilsson (Kitron), som deler sine perspektiver på selskapenes utvikling og verdiskaping. Hva gjør de riktig – og hvorfor passer selskapene inn i vår investeringsfilosofi? Fra Fondsfinans deltok forvalterne Tor H. Thorsen, Fredrik Aarum og Christoffer Callesen.
Årsrapporten for 2025 er nå publisert. Den gir en oversikt over selskapets investeringsfilosofi, kapitalforvaltningsmiljøet og fondenes utvikling. I tillegg inneholder rapporten årsberetning, årsregnskap, revisjonsberetning og periodisk rapportering i henhold til SFDR.
Les årsrapporten ved å trykke på bildet nedenfor:
Bli med over 6000 andre mottakere – nyhetsbrev i din innboks månedlig.
Les vår personvernerklæring for mer informasjon her.
Fondsfinans Kapitalforvaltning utbetaler 2,5 millioner kroner av selskapets driftsresultat for 2025 til Svanhild og Arne Musts fond for medisinsk forskning. Overføringen er en del av selskapets langsiktige samfunnsansvar som vil støtte forskning som bidrar til bedre behandling, sykdomsforståelse og folkehelse.
Svanhild og Arne Musts fond for medisinsk forskning ble opprettet i 1994 etter en gave på 10 millioner kroner fra familien Must. Fondets formål er å støtte medisinsk forskning.
I dag, over 30 år senere, har stiftelsen en formue på nær 500 millioner kroner. Midlene er i hovedsak investert i norske børsnoterte selskaper og verdipapirfond.
I de første årene støttet fondet særlig forskning på gen-reparasjon, ledet av professor Hans Krokan ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin ved NTNU i Trondheim. Samlet har fondet bidratt med mer enn 25 millioner kroner til denne forskningen. Arbeidet ved instituttet har fått stor internasjonal anerkjennelse og regnes som blant de fremste i verden innen sitt fagfelt.
Støtten fra Svanhild og Arne Musts fond har vært en viktig del av denne utviklingen. Instituttet har også utdannet et stort antall doktorgradsstudenter og publisert en lang rekke vitenskapelige arbeider.
De senere årene har stiftelsen gått sammen med Kreftforeningen og Radiumhospitalets forskningsstiftelse i et giverkonsortium. Sammen støtter de etableringen av et Senter for avansert celleterapi (ACT) ved Oslo universitetssykehus. Konsortiet har forpliktet seg til å bidra med opptil 50 millioner kroner til etableringen, blant annet til utstyr, drift og lønn i oppstartsfasen. Av dette bidrar Svanhild og Arne Musts fond med 30 millioner kroner. Målet er at senteret skal bli selvfinansierende innen fem år.
Celleterapi er en avansert behandlingsform der man bruker pasientens egne celler til behandling. Først tas en vevsprøve, som oftest blod, fra pasienten. Deretter skilles bestemte celler – for eksempel immunceller – ut i laboratoriet. Disse cellene blir genetisk modifisert slik at de kan gjenkjenne og angripe syke celler, som kreftceller. Cellene dyrkes så i laboratoriet til de er mange nok, før de gis tilbake til pasienten. Når behandlingen virker som den skal, kan de modifiserte cellene finne og ødelegge kreftcellene i kroppen.
En viktig utfordring i dag er mangelen på godkjente laboratorier som kan produsere slike modifiserte celler. Et av hovedmålene med ACT-senteret er å øke kapasiteten på dette området.
Celleterapi er i ferd med å bli et viktig og lovende behandlingsalternativ – ikke bare innen kreft, men også innen regenerativ medisin og behandling av arvelige sykdommer.
Etterspørselen etter slike behandlinger øker raskt, og det er derfor viktig å etablere et tilbud også i Norge.
Ifølge avtalen med giverkonsortiet skal ACT-senteret ved Oslo universitetssykehus tilby sine tjenester til forskningsmiljøer fra hele landet.
Hvordan står det til i høyrentemarkedet akkurat nå? I denne episoden gir Erlend Lødemel og Peter Rohn en status på kredittmarkedene og diskuterer hvordan geopolitisk uro påvirker forvaltningen. Vi går også gjennom utviklingen i våre høyrentefond den siste tiden, og hva som kjennetegner vår tilnærming til investeringer i høyrente.
Globale aksjemarkeder steg moderat i februar, men utviklingen var preget av store regionale forskjeller. Det amerikanske markedet hadde en svak måned, der sterke kvartalsrapporter fra ledende teknologiselskaper ble overskygget av økende usikkerhet rundt kunstig intelligens. Utviklingen i Europa var bedre, mens Norden var splittet. Norge, Sverige og Finland leverte nok en solid måned, mens Danmark falt kraftig etter nytt kursfall i Novo Nordisk. Det nordiske høyrentemarkedet fortsatte sin positive trend med høy emisjonsaktivitet. Oljeprisen steg kraftig etter økt geopolitisk uro i Midtøsten.
Kapitalmarkedene
Februar har vært en måned preget av resultatsesong, frykt for kunstig intelligens og økende geopolitisk uro med nye tolltiltak og militær eskalering i Midtøsten.
Utviklingen i det globale aksjemarkedet var samlet sett moderat positiv i februar, til tross for svakere utvikling i USA, hvor S&P 500 falt 0,8% i lokal valuta. Flere toneangivende teknologiselskaper leverte solide kvartalstall, men kursreaksjonene var mer avdempede enn tidligere. Forventningene er høye, og investorene retter i økende grad oppmerksomheten mot forventet avkastning på de omfattende investeringene i kunstig intelligens. Dette har lagt særlig press på høyt prisede vekstaksjer. Samtidig har sektorer med sterk kontantstrøm og mer forutsigbar inntjening, som energi, materialer og defensivt konsum, fremstått som mer attraktive.
Amerikansk økonomi vokste med 1,4% (annualisert) i fjerde kvartal, betydelig svakere enn markedsforventningene som lå rundt 3%. Den amerikanske 10-årsrenten har beveget seg nedover i kjølvannet av dette.
Europa hadde en bedre utvikling, med den brede europeiske aksjeindeksen opp 4%. Det nordiske aksjemarkedet var splittet. Norge, Sverige og Finland leverte nok en solid måned, mens Danmark falt 17%. Dette var hovedsakelig som følge av et nytt kraftig kursfall i Novo Nordisk etter skuffende testresultater for slankemiddelet CagriSema. De europeiske tiårsrentene var avtagende gjennom måneden.
I Japan var utviklingen sterk, med TOPIX opp 10% i februar. Statsminister Sanae Takaichi og det Liberaldemokratiske parti sikret et historisk flertall i underhuset. Dette skapte forventninger om ekspansiv finanspolitikk og videre stimulanstiltak, noe som la ytterligere press på yen gjennom måneden.
Frykt for KI-relatert disrupsjon har vært et gjennomgående tema globalt. Investorer vurderer i økende grad de strukturelle konsekvensene av kunstig intelligens og hvilke forretningsmodeller som risikerer å bli utfordret. Ifølge markedet omfatter dette blant annet digitale markedsplasser, logistikkoperatører, konsulentselskaper, ulike SaaS-aktører og deler av forsikringsbransjen.
Geopolitikk høyt på agendaen
President Trump fortsatte å prege nyhetsbildet. I februar erklærte USAs høyesterett at flere av hans tidligere tolltiltak var ulovlige. Som respons innførte han en global tollsats på 10%, som raskt ble hevet til 15%. Denne tollsatsen kan gjelde i opptil 150 dager før eventuell godkjennelse fra Kongressen. Under sin rekordlange «State of the Union»-tale forsvarte Trump tollpolitikken og fremhevet den som et sentralt virkemiddel for å beskytte amerikansk industri og redusere handelsunderskuddet.
Et annet sentralt tema i talen var en streng advarsel mot Irans atomprogram og militære kapasitet. Konflikten eskalerte raskt og endte med et luftangrep initiert av USA og Israel. Målene var strategiske og militære installasjoner, samt Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei. Iran svarte med motangrep mot en rekke mål i Midtøsten.
Konflikten har økt risikoen for store forstyrrelser i energiforsyningen. Rundt 20% av verdens oljeeksport går gjennom Hormuzstredet. Oljeprisen har som følge av konflikten steget over 30% hittil i år og ligger i skrivende stund over 80 dollar fatet, opp om lag 9 dollar siden angrepet. Situasjonen påvirker også gjødselmarkedet. Iran står for rundt 10% av global ureaproduksjon, og 40% av eksporten passerer Hormuzstredet.
Oppsummert ble februar en måned med store forskjeller i verdens aksjemarkeder. Sterke kvartalsrapporter fra ledende teknologiselskaper ble i stor grad overskygget av økt usikkerhet rundt kunstig intelligens, noe som medførte en tydelig rotasjon mot mer defensive sektorer. Den geopolitiske spenningen eskalerte gjennom måneden, og bidro til et betydelig hopp i oljeprisen.
Bli med over 6000 andre mottakere – nyhetsbrev i din innboks månedlig.
Les vår personvernerklæring for mer informasjon her.