Har du noen spørsmål? Ta kontakt på 23 11 30 00 eller fondsinvestor@fondsfinans.no
Har du noen spørsmål? Ta kontakt på 23 11 30 00 eller fondsinvestor@fondsfinans.no
Aldri før har flere privatpersoner spart i aksjefond. Vi tror det er flere grunner til at nordmenn nå får opp øynene for fondssparing:

En av de viktigste forutsetningene for vellykket fondssparing er å starte tidlig.
Eksempelvis, tenk deg at du ønsker å sitte igjen med 9,5 millioner når du er 65 år i egen sparing (og forventer en årlig avkastning på 6%). Beløpet du må spare hver måned blir raskt betydelig om du venter for lenge:
Sparing i aksjefond er en langsiktig affære med tidvis store svingninger.
Mediene skriver ofte om nedturer og oppturer på børsen og det kan virke som støy for langsiktige investorer. Dessverre er det mange som blir bekymret selv ved mindre nedturer og selger seg ut av sine fond. Da kan det være vanskelig å finne et tidspunkt å komme seg tilbake i markedet på, og man kan risikere å bli stående utenfor.
Fremtidig avkastning er umulig å forutsi, men kostnader er en av de få variablene som er forutbestemt. Lave forvaltningshonorarer er en viktig forutsetning for fremtidig avkastning og kan utgjøre store beløp over tid. Når du velger fond er det viktig å velge forvaltere som har forvaltningshonorarer som tilsvarer produktet de leverer.
Banken din tilbyr mest sannsynlig et stort antall fond, derimot kan det være et fåtall de aktivt promoterer og anbefaler. Bankene kan ha ulik inntjening på fondene de selger til kundene, og dermed blir det vanskeligere å opptre objektivt.
Et stort antall investorer strømmer til når de skimter avkastning. Det være seg i aksjefond, kryptovaluta eller boligmarkedet. Dermed er det mange som får seg en ubehagelig start på aksjemarkedet, nettopp fordi historisk avkastning ikke er en forutsetning for fremtidig avkastning.
Vi anbefaler å ikke se seg blind på gårsdagens vinnere, men ha et langsiktig perspektiv og vurdere forvaltere utifra flere kriterier.
Før du investerer i fond bør du gjøre deg noen tanker om hva formålet med investeringene er:
Dersom du skal spare langsiktig i fond ønsker du naturligvis høyest mulig totalavkastning over tid.
Effekten av renters rente (som illustrert nedenfor i et tenkt scenario) viser hvordan en investering på 100 000 kr. vil utvikle seg svært forskjellig iløpet av 25 år, avhengig av årlig avkastning.

Slike grafer er misvisende i den forstand at det ikke vil gå snorrett oppover, og jo høyere aksjeandel jo større svingninger vil være forventet. Uansett, det illustrerer et viktig poeng – over tid vil små forskjeller i årlig avkastning bidra til betydelig høyere totalavkastning. Har du et langsiktig perspektiv kan det dermed være fornuftig å ha en høyere andel aksjefond, nettopp fordi aksjer har en høyest forventet årlig avkastning over tid.
Alle våre fond kan inngå i en spareavtale.
Alternativt kan man spare i flere fond og sette sammen sin egen portefølje. Vi har satt opp fem anbefalte porteføljer som kan brukes som en rettesnor.
Les også: Fondsfinans Aktiv 60 / 40 – beste kombinasjonsfond (3 og 5 års historikk)
Bli med over 6000 andre mottakere – nyhetsbrev i din innboks månedlig.
Les vår personvernerklæring for mer informasjon her.
Til tross for et utfordrende starttidspunkt (4. april 2000) har fondet levert en årlig gjennomsnittlig avkastning på 8,88% over de siste 25 årene. 1 million kroner investert ved oppstart ville blitt til 8,4 millioner kroner.*
Til sammenligning (selv om fondet ikke har en referanseindeks) har fondet til og med gjort det bedre enn Oslo Børs fondsindeks (8,47% årlig avkastning i perioden). Det er ganske solid til å være et kombinasjonsfond.
En god påminnelse på at selv ved uheldig markedstiming kan det være god langsiktig avkastning å hente i kapitalmarkedene. Tid i markedet trumfer kjøpstidspunkt.

Tidligere har vårt kombinasjonsfond vunnet priser en rekke ganger i Lipper Fund Awards:
Last ned detaljert presentasjon av Fondsfinans Aktiv 60/40
Ønsker du å høre mer om fondet? Ta gjerne kontakt på mail: fondsinvestor@fondsfinans.no eller på telefon: 23 11 30 00.
*Kilde: Morningstar 04.04.2000 – 31.03.2025. Fondet har hatt en mandatendring siden oppstart, dagens mandat er fra 15.11.2016. Før dette var det et fritt mandat med allokering mellom kun norske aksjer og renter.
—————————————————————————-
Etter president Trump lanserte sine tolltariffer den 3. april falt det amerikanske markedet (S&P500) med -10,5% på to dager. Der er så uvanlig at det faktisk er den femte verste todagers perioden siden andre verdenskrig.

Samlet sett er det amerikanske aksjemarkedet (S&P500) ned rundt 20% i skrivende stund, og det er nok duket for mye svingninger og uro også fremover. Myndigheter, selskaper og markedsaktører vil bruke den nærmeste tiden til å absorbere implikasjonene av tolltariffene og Trumps politikk.
Hva kan man forvente av aksjemarkedet etter børsfall?
De siste årene har det vært unormalt høy avkastning i de fleste aksjemarkeder som kanskje har gjort oss litt godt vant.
Ser vi på langsiktig historikk har det amerikanske aksjemarkedet (S&P500) gitt omtrent 7% årlig avkastning siden 1929. Det betyr at man i snitt har doblet investeringene sine omtrent hvert 10. år.
Selv om aksjemarkedet historisk har gitt en god avkastning over tid, må man forvente både negative og positive år og stor forskjell mellom ulike fem- og tiårsperioder.
Etter store børsfall på mer enn 20% siden 1929 har den amerikanske indeksen sett en gjennomsnittlig avkastning på 49% neste 12 måneder, 70% på 3 år, og hele 98% på 5 år. Det vil si at etter et stort børsfall har en investering i snitt omtrent doblet seg på de neste 5 årene.*

*Kilde: Morningstar
Samtidig som en del investorer selger i panikk, vurderer en del institusjonelle investorer nå når de skal rebalansere og vekte seg opp i aksjemarkedet.
Har du noen spørsmål? Ta kontakt på 23 11 30 00 eller fondsinvestor@fondsfinans.no
Her er 4 generelle råd for å investere under børsfall:
Har du noen spørsmål? Ta kontakt på fondsinvestor@fondsfinans.no eller 23 11 30 00 for en fondsprat.

Handelskrig og geopolitikk
Mars ble preget av turbulens og geopolitiske faktorer fortsetter å ha betydelig innvirkning på aksjemarkedene, der Trump forblir sentral.
Troen på teorien om at Trump bruker børsene som en levende meningsmåling er i ferd med å svinne hen. Håpet har vært at han vil mildne sin drastiske politikk dersom aksjemarkedene reagerer negativt. Ting tyder hittil på at dette kanskje ikke er tilfellet lenger. Markedsaktører m.fl. ventet spent på annonsering av toller fra USA 2. april, en dag Trump har kalt for «Liberation Day». Med fasit i hånd kan man si at det ble en omfattende liste, og tollsatsene spenner fra 10 til 50%. Import fra alle land får en generell tollsats på 10% og import fra land der USA har tydelige handelsunderskudd vil få høyere tollsatser og er vurdert individuelt. Det åpnes dog for forhandling, så veien videre forblir usikker og mottiltak ventes. Videre virker det som at Trump møter motstand blant egne rekker med gryende misnøye rundt de økonomiske konsekvensene handelspolitikken til Trump får for USA. Siste ord er neppe sagt på denne fronten.
I slutten av måneden ble 80 av verdens største selskaper og viktig økonomiske institusjoner invitert til Beijing for en årlig konferanse. Pussig nok virker det å være Kina som forsøker å verne om verdenshandelen. Mens Trump bygger tollmurer åpnes tilsynelatende dørene inn til Kina.
Tyskland nærmer seg å få utført kraftige løft i forsvarsbudsjettet og vekstfremmende investeringer. I mars fikk man det nødvendige to tredjedels flertallet for å endre den grunnlovfestede finanspolitiske handlingsregelen. Dermed er det fortsatt medvind for europeiske forsvars- og industriaksjer.
Avventende sentralbanker
Under rentemøtet til Fed i mars ga de inntrykk av at det ikke hastet med å justere pengepolitikken. Styringsrenten ble som ventet holdt uendret i intervallet 4,25-4,50%. Selv om økt usikkerhet er et argument for uendrede renter i seg selv, mener Fed at innrettingen på pengepolitikken som føres er god og at de kan avvente mer informasjon. BNP-anslagene har på den annen side blitt nedrevidert for amerikansk økonomi og peker til en oppbremsing til litt under trendvekst.

ECB gjennomførte som ventet et kutt og innskuddsrenten er nå nede i 2,5%, men budskapet fra januarmøtet om at «retningen videre er klar» ble ikke gjentatt. Norges Bank og Riksbanken holdt rentene uendret, på henholdsvis 4,5% og 2,25%. I Norge skyldes utsettelsen inflasjonen, som har vært høyere enn ventet i det siste. I Sverige ble det signalisert at renten kan bli liggende på dette nivået i overskuelig fremtid. Trenden i svensk økonomi er positiv, dog trenger arbeidsmarkedet tid til å komme seg. Den amerikanske dollaren svekket seg ytterligere i mars, med en svekkelse på 4,1% mot euroen og 6,6% mot norske kroner.

Aksjemarkedene
Globale aksjemarkeder hadde nok en svak måned. Verdensindeksen falt med 4,5% i USD (-10,6 i NOK). S&P 500 var ned 5,6%, mens den japanske Topix-indeksen falt med 0,2%. Europeiske og nordiske aksjer falt med henholdsvis 4,2% (Stoxx 600) og 8,5% (VINX). Oslo Børs steg derimot, der hovedindeksen steg med 1,8%, og var sånn sett et lyspunkt under måneden.


Etter «Liberation Day» raste børsene dagen derpå. Myndigheter, selskaper og markedsaktører vil bruke den nærmeste tiden til å absorbere implikasjonene, og det er duket for mer usikkerhet og uro fremover. I den anledning minner vi om at et langsiktig perspektiv kan være klokt i disse tider.

Innspilt: 3. april 2025 Sted: Stortingsgata kurs og konferanse (Høyres Hus)