Bli kunde Kundeportal

Måned: mars 2020

Tiden etter store børsfall

Posted on by a2n_adm
Nyheter

Tiden etter store børsfall

Vi har allerede lagt bak oss et betydelig fall i verdens aksjemarkeder. Utviklingen fremover er fremdeles usikker, men hvordan har utviklingen tidligere vært etter store børsfall?

Publisert: 25.03.2020
Tiden etter store børsfall

Historiske børsfall, på mer enn -20%, har i gjennomsnitt vært på -39% for den amerikanske børsindeksen S&P 500. Indeksen har nå allerede falt over -33% på det meste, og vi begynner dermed å nærme oss et gjennomsnittlig stort børsfall.

Kanskje har vi allerede nådd bunnen, kanskje skal vi videre ned. Utviklingen for koronaviruset og hvordan verden responderer vil avgjøre veien fremover.

Det kan føles ubehagelig å kjøpe aksjer i en periode med stor frykt og usikkerhet, med tilhørende store kurssvingninger. Historien viser imidlertid at det er nettopp i slike perioder man kan gjøre de virkelig gode investeringene i aksjemarkedet.

Les også: Attraktiv prising på Oslo Børs

Hva kan man forvente av aksjemarkedet?

Over lang tid har aksjemarkedet gitt en god avkastning, men man må forvente at det svinger med både negative og positive år.

I gjennomsnitt har aksjemarkedet (S&P500) gitt 7,1% årlig avkastning siden 1938. Det betyr at man i snitt har doblet investeringene sine omtrent hvert 10. år.

I gjennomsnitt har den amerikanske indeksen i etterkant av et stort fall sett en avkastning på 47% neste 12 måneder, 61% på 3 år, og hele 98% på 5 år. Det vil si at etter et stort børsfall har en investering i snitt doblet seg på omtrent de neste 5 årene.*

Etter at en del investorer har solgt aksjefond de siste ukene har vi nå begynt å se en tendens til at flere er interessert i å øke eksponeringen mot aksjemarkedet igjen.

Har du noen spørsmål til noen av våre aksjefond? Ta kontakt på 23 11 30 00 eller fondsinvestor@fondsfinans.no

 

Ny kunde? Opprett en konto her

Eksisterende kunde? Logg inn her

 

*Kilde: Morningstar/Fidelity

Likviditetstørke i kredittmarkedene

Posted on by a2n_adm
Forvalterkommentarer

Likviditetstørke i kredittmarkedene

Kredittmarkedene har hatt et par utfordrende uker med manglende likviditet og uvanlig store kursfall. Usikkerheten er stor og en del investorer velger å selge seg ut på lave kurser. Kan utsiktene for høyrentemarkedet nå se lysere ut?

Publisert: 20.03.2020
Likviditetstørke i kredittmarkedene

Usikkerheten rundt koronaviruset har dratt ned aksje- og kredittmarkedene de siste par ukene. Det er vanskelig å spå akkurat når dette skal snu, men det er viktig å huske på at finansmarkedene er forutseende og at mye elendighet allerede er priset inn i kursene. Nå tror vi at mye av fallet er tatt unna og at utsiktene er lysere.

Hva er grunnen til kursfallet i rentefond den siste uken?

De økonomiske konsekvensene av koronaviruset, inkludert lavere oljepris, gir økte kredittpåslag. Dermed faller verdien på eksisterende obligasjoner. I tillegg gir en lav oljepris økt sårbarhet for mange norske bedrifter.

Allikevel har den største utfordringen vært en fraværende likviditet i markedene. Det har vært mange som vil selge, og få som vil kjøpe. Dermed faller prisene raskt på obligasjoner.

Er det tegn til bedring?

Det ser ut til at Kina er i ferd med å få kontroll over koronaviruset, og meldte denne uken for første gang om null nye smittetilfeller lokalt i løpet av en dag. Når strenge tiltak nå også er blitt innført i store deler av verden, gir det håp om at vi kan få kontroll på smittespredningen.

Sentralbanken i USA har kuttet renten til null og iverksatt kvantitative lettelser. Norges Bank kutter også i dag styringsrenten med 0,75 prosentpoeng til rekordlave 0,25%. Sammen med ekstra innsats innen finanspolitikken vil det bidra til å holde fart i økonomien.

Norges Bank uttalte i tillegg at de vurderer å intervenere i valutamarkedet ved å kjøpe norske kroner (for å styrke kronen). Dette er positivt for høyrentemarkedet fordi kronesvekkelsen har bidratt til salgspress ettersom høyrentefondene må selge obligasjoner når kronen svekker seg – pga. valutasikring.

Når det gjelder oljeprisen, som har stupt etter OPEC+ sammenbruddet, er det lov å håpe på bedring. Etter intern krigføring i OPEC+ kan det godt tenkes at man finner tilbake til forhandlingsbordet og blir enige om produksjonskutt. Det har også vært meldt at USA kaster seg inn i priskrigen og vurderer å iverksette sanksjoner mot Russland dersom produksjonsvolumet opprettholdes.

Vi antar at likviditeten vil bedre seg fremover, etter hvert som færre selger i panikk og flere kjøpere kommer på banen. Vi ser tendenser til at det nå begynner å komme kjøpere tilbake til markedet. Gjenopprettelse av statens obligasjonsfond (SOF), vil også bidra positivt til økt likviditet. Fondet har en ramme på 50 milliarder kroner og vil antageligvis få mandat til å kunne investere opptil 15 milliarder kroner i høyrentemarkedet. Forrige gang Statens obligasjonsfond ble tatt i bruk var under finanskrisen, og den gang stabiliserte markedet seg og kursene snudde i etterkant. Fondet ble etter flere år med god avkastning avviklet da det var et mindre behov for likviditet i markedet. I skrivende stund er proposisjonen lagt ut og åpner for at en betydelig andel kan investeres i høyrentemarkedet, som vil være positivt. Les hele proposisjonen her.

Obligasjonene i våre høyrentefond gir nå betydelig høyere løpende avkastning (yield) enn ved starten på året. Fondsfinans Kreditt har nå en beregnet løpende avkastning etter kostnader* på 16,7%. Tilsvarende for Fondsfinans High Yield er 18,9%. I et mellomlangsiktig perspektiv mener vi kjøp av høyrentefond nå fremstår som meget fornuftig.

* per 20. mars 2020. Beregningene er basert på at yield per verdipapir er begrenset til maksimalt 30%. Løpende rente er påvirket av en rekke faktorer og er ingen garanti for fremtidig avkastning.

Usikkerhet, børsfall og muligheter

Posted on by a2n_adm
Forvalterkommentarer

Usikkerhet, børsfall og muligheter

Vi er inne i en periode med stor frykt og usikkerhet, med tilhørende store kurssvingninger. Tidligere denne måneden erklærte Verdens helseorganisasjon at utbruddet av det nye koronaviruset COVID-19 er en pandemi. Tiltakene som er iverksatt for å hindre virusutbruddet har svekket de realøkonomiske utsiktene betydelig, og aksjemarkedet har falt kraftig. Hovedindeksen på Oslo Børs (OSEBX) har falt 32% målt i NOK siden 20. februar*.

Publisert: 19.03.2020
Usikkerhet, børsfall og muligheter

Ifølge den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs, har det amerikanske aksjemarkedet opplevd 27 perioder med prisfall på mer enn 20% siden 1835. I gjennomsnitt falt markedet med 38% i disse periodene.

Siden toppen 19. februar i år har den amerikanske S&P 500-indeksen falt 29% målt i USD, og mange investorer lurer på om det kraftige børsfallet er en god kjøpsmulighet.

Basert på markedets nåværende prising kan vi argumentere for at langsiktige investorer antagelig vil oppnå en veldig god avkastning dersom de kjøper aksjer i dag. I figuren nedenfor ser vi prisingen av Oslo Børs i forhold til den bokførte egenkapitalen i selskapene langs x-aksen, og avkastningen det neste året langs y-aksen. I skrivende stund er Oslo Børs priset til 1,25 ganger den bokførte egenkapitalen. Ved en tilsvarende eller lavere prising har man siden juni 2001 fått positiv avkastning 79 av 80 ganger det påfølgende året, med en gjennomsnittlig avkastning på 55% og minimumsavkastning på -15%.

Dersom vi utvider investeringshorisonten til 3 år, forbedres utfallsrommet betydelig. Med en pris/bok på 1,25 eller lavere har man historisk alltid fått positiv avkastning de påfølgende 3 årene, med en gjennomsnittlig avkastning på 145% og minimumsavkastning på 38%.

Det kan føles ubehagelig å kjøpe aksjer i en periode med stor frykt og usikkerhet, med tilhørende store kurssvingninger. Historien viser imidlertid at det er nettopp i slike perioder man kan gjøre de virkelig gode investeringene i aksjemarkedet. I tider med store bevegelser er det vanskelig å skille mellom fremtidige vinnere og tapere, og aksjefond bør være en god måte å redusere risikoen ved et feilaktig valg av bare noen få aksjer. Pandemien vil etter hvert gå over. Verdensøkonomien vil få et oppsving, godt hjulpet av betydelige finans- og pengepolitiske stimuli.

Vi ønsker å avslutte med et relevant sitat fra investoren Warren Buffett:

“What we do know, however, is that occasional outbreaks of those two super-contagious diseases, fear and greed, will forever occur in the investment community. The timing of these epidemics will be unpredictable. And the market aberrations produced by them will be equally unpredictable, both as to duration and degree. Therefore, we never try to anticipate the arrival or departure of either disease.

Our goal is more modest: we simply attempt to be fearful when others are greedy and to be greedy only when others are fearful.”

– Berkshire Hathaway, aksjonærbrev, 1986

*Frem til børsslutt 18. mars 2020

Ny kunde? Opprett en konto her

Eksisterende kunde? Logg inn her

Høyrentefond: Uvanlig stort kursfall på tampen av uken

Posted on by a2n_adm
Forvalterkommentarer

Høyrentefond: Uvanlig stort kursfall på tampen av uken

Høyrentefond fikk merke likviditetstørken i markedene på kroppen forrige uke.

Publisert: 16.03.2020
Høyrentefond: Uvanlig stort kursfall på tampen av uken

I USA inntraff torsdag det største børsfallet på en enkeltdag siden oktober 1987 (-9,5% på S&P-indeksen). Fondsindeksen på Oslo Børs var også kraftig ned. Fallet på 8,8% var det største siden finanskrisen i 2008.

Markedene var svært lite likvide denne dagen. En norsk markedsaktør sa til E24 at «…markedet [er] så godt som stengt. Det er i praksis nesten umulig å handle for øyeblikket». Ønsker man å selge på slike dager, kan man ikke regne med å få gode priser.

Investeringer i høyrentefond svinger vanligvis vesentlig mindre enn investeringer i aksjefond, og er derfor mindre risikable. Men høyrentemarkedet kan til tider være mindre likvid enn aksjemarkedet. På dager med stort salgspress og ekstremt dårlig likviditet vil høyrentemarkedet kunne falle relativt mye.

Andelseiere i norske høyrentefond foretok en del innløsninger i forrige uke. Fondsleverandørene ønsker at kundene skal ha muligheten til å selge sine fondsandeler på kort varsel, også når markedene er svake og illikvide. Men et viktig prinsipp er at slike innløsninger ikke skal skje på bekostning av de gjenværende andelseierne.

Om betydelige andeler av fondet skal innløses, er det ekstra viktig å prise fondsandelene riktig. Når markedene er svake og illikvide, innebærer det at de fleste obligasjonene i fondet må prises ned selv om ikke alle er blitt omsatt den dagen.

Fredag den 13. mars steg aksjebørsene igjen, spesielt i USA hvor S&P-indeksen spratt opp med 9,3%. I det norske høyrentemarkedet var det imidlertid få tegn til at likviditetstørken avtok. Vi antar at det vil bedre seg de kommende dagene, etter hvert som færre selger i panikk og flere kjøpere kommer på banen. Gårsdagens tiltak fra norske myndigheter, som inkluderer en gjenopprettelse av statens obligasjonsfond (SOF), vil bidra positivt til dette. Fondet har en ramme på 50 milliarder kroner og vil antageligvis få mandat til å kunne investere opptil 15 milliarder kroner i høyrentemarkedet. Forrige gang Statens obligasjonsfond ble tatt i bruk var under finanskrisen, og den gang stabiliserte markedet seg og kursene snudde i etterkant. Fondet ble etter flere år med god avkastning avviklet da det var et mindre behov for likviditet i markedet.

Hvordan er utsiktene på noe lengre sikt?

Selv om antallet koronasmittede blir stadig høyere og det blir stadig klarere at de økonomiske effektene vil bli store, er det viktig å huske på at finansmarkedene er forutseende og at mye elendighet allerede er priset inn i kursene. Det kan være klokt å holde hodet kaldt og ikke få panikk.

Det ser ut til at Kina er i ferd med å få kontroll over koronaviruset. Når strenge tiltak nå også er blitt innført i Europa, gir det håp om at det samme kan skje her. I så fall vil vi kunne komme gjennom krisen på et rimelig bra vis.

Sentralbanken i USA har kuttet renten til null og iverksatt kvantitative lettelser. Sammen med ekstra innsats innen finanspolitikken vil det bidra til å holde fart i økonomien.

Når det gjelder oljeprisen, som har stupt etter OPEC+ sammenbruddet, er det lov å håpe på bedring. Etter intern krigføring i OPEC+ kan det godt tenkes at man finner tilbake til forhandlingsbordet og blir enige om produksjonskutt.

De som investerer i høyrentefond nå, får kjøpt obligasjoner som antageligvis vil gi meget god avkastning på sikt. Det kan selvfølgelig bli enda billigere på kort sikt, og man kan neppe regne med å klare å kjøpe akkurat idet markedet bunner ut. Men i et mellomlangsiktig perspektiv mener vi kjøp av høyrentefond nå fremstår som meget fornuftig.

Obligasjonene i våre høyrentefond gir nå betydelig høyere løpende avkastning (yield) enn ved starten på året. Fondsfinans Kreditt har nå en beregnet løpende avkastning etter kostnader* på 11,6%. Tilsvarende for Fondsfinans High Yield er 14,4%. Som sagt, det er ikke urimelig å anta at kursene i høyrentemarkedet vil ta seg opp så snart likviditeten i markedet er tilbake og den negative stemningen avtar.

* Beregningene er basert på at yield per verdipapir er begrenset til maksimalt 30%. Løpende rente er påvirket av en rekke faktorer og er ingen garanti for fremtidig avkastning.

Vi er tilgjengelige som normalt

Posted on by a2n_adm
Nyheter

Vi er tilgjengelige som normalt

Publisert: 13.03.2020
Vi er tilgjengelige som normalt

Vi i Fondsfinans Kapitalforvaltning er fullt operative og har iverksatt en rekke tiltak for å sikre at både forvaltning og drift går som normalt. For å stå best mulig rustet har vi en del av våre ansatte plassert både på hjemmekontor og i våre lokaler i Haakon VII’s gate 2. Vi ønsker å bidra med å begrense spredningen av koronaviruset og har derfor avlyst våre seminarer, samlinger og møter som ikke ansees som nødvendige inntil videre.

Vi vil fortsette å sende ut våre markedsrapporter og holde våre andelseiere oppdatert. Som vanlig kan du alltid nå oss på telefon 23 11 30 00 eller E-post Fondsinvestor@fondsfinans.no

En mandag utenom det vanlige

Posted on by a2n_adm
Forvalterkommentarer

En mandag utenom det vanlige

Mandag 9. mars opplevde verdens aksje- og kredittmarkeder en betydelig nedgang, drevet av et brått fall i oljeprisen og frykt for pandemi. Fondsindeksen for den energitunge Oslo Børs falt med hele 8%, det største daglige fallet siden finanskrisen i 2008.

Publisert: 10.03.2020

Hva er årsakene til markedsnedturen de siste ukene?

Det markedsmessige bakteppet er som alltid komplekst, men det er bred enighet om at følgende punkter er sentrale:

  1. Koronaviruset ødelegger for global økonomisk vekst. Inntil 24. februar viste statistikken over korona-smittede at det var håp om å unngå en bredt basert global spredning av viruset. Dette håpet har svunnet gradvis hen de siste ukene, og er blitt avløst av en økende frykt for de økonomiske konsekvensene av smittespredningen. En kombinasjon av redusert tilbud (stengte fabrikker/avtagende produksjon/brutte forsyningskjeder/arbeidstakere i karantene) og svakere etterspørsel (mindre reisevirksomhet, restaurantbesøk og avlyste arrangementer) bekymrer investorene. Spesielt reiseliv og sykliske bransjer er rammet.
  2. Oljekartellet OPEC+ vedtok ikke kutt i produksjonen. OPEC+, som består av OPEC-landene samt Russland, var forventet å vedta et betydelig kutt i oljeproduksjonen for å unngå at koronavirusets negative effekt på oljeetterspørselen ville føre til fallende oljepriser. Fredag 6. mars ble det klart at OPEC+-medlemmene ikke ble enige om produksjonskutt som forventet. Russland ønsket ikke å kutte og ga uttrykk for at landet ønsket å ramme den amerikanske skiferoljeproduksjonen (som har vokst voldsomt men som ikke tåler lave oljepriser særlig godt). Lørdag varslet Saudi-Arabia en økning i oljeproduksjonen, og OPEC+ strides nå om markedsandeler. Det påfølgende stupet i oljeprisen peker i retning av en betydelig lavere inntjening for mange selskaper innen energisektoren.
  3. Verdens aksjemarkeder var til dels overpriset. For mer om dette, les vår publikasjon Økonomiske utsikter fra slutten av januar.

Hvor går veien videre?

Det er stor usikkerhet knyttet til veien videre. Usikkerheten gjelder blant annet hvor mye koronaviruset vil spre seg, hvor dødelig det vil vise seg å være, og hvordan myndighetene vil håndtere en eventuell pandemi. Det er uklart hvordan den økonomiske aktiviteten vil begrenses (av pålagte eller selvpålagte tiltak). Usikkerheten gjelder ikke minst den videre utviklingen i oljeprisen, og i hvilken grad bedriftsinvesteringene vil falle om oljeprisen forblir lav. Svake børs- og kredittmarkeder vil isolert sett redusere bedrifters og husholdningers tilgang på kapital og bidra til lavere investeringer og forbruk.

Allikevel finnes det noen lysglimt:

  • Antall nye smittede i Kina meldes om å være avtakende og produksjonen i «verdens fabrikk» ser ut til å gradvis starte opp igjen. Når investorene får en bedre forståelse for pandemien vil det kunne være startskuddet for en børsoppgang.
  • Verdens ledere og sentralbanker iverksetter tiltak for å holde fart i økonomien.
  • En lavere oljepris gir lavere kostnader for en del land som blant annet Kina, som kan hjelpe mot en større nedgang i økonomien.
  • OPEC+ kan kanskje enes om produksjonskutt likevel.

Det er utfordrende å finne riktig tidspunkt for kjøp og salg i markedet, og det er vanskelig å spå når den negative utviklingen vil snu. I aksjemarkedet svinger det mye på kort sikt, men historisk har markedet alltid korrigert tilbake, og nådd nye høyder for den langsiktige investor.

Hvordan påvirkes rentemarkedene?

  • Kursfall i høyrentemarkedene. Svakere utsikter for global økonomisk vekst kombinert med en betydelig nedgang i petroleumsprisene har rammet kredittmarkedene de siste ukene. De fleste norske høyrentefond har gitt svakt negativ avkastning hittil i år, men kan fortsatt vise til positiv 12-månedersavkastning.
  • Kredittpåslagene har økt. Kredittpåslagene har generelt sett økt betydelig, spesielt for papirer med lav kredittrating. Det er en naturlig følge av at investorer generelt har blitt mer risikoaverse på grunn av usikkerhet knyttet til korona-viruset samt ringvirkningene av oljeprisfallet. Når kredittpåslaget til en obligasjon øker, vil kursen på obligasjonen normalt falle. Den løpende yielden i våre tre fond har, som følge av utgangen i kredittspreader, steget til henholdsvis 1,93% for Fondsfinans Obligasjon (investment grade), 8% for Fondsfinans Kreditt (BB-rating) og 11,4% for Fondsfinans High Yield (B-rating). Yielden er den løpende avkastningen til obligasjonene i porteføljen.
  • Gode avkastningsmuligheter fremover. Verdens sentralbanker er fokusert på å tilføre likviditet og senke renter for å sikre god likviditetstilgjengelighet i markedet. På kort sikt er det likevel en risiko for at kredittpåslagene kan stige noe videre som følge av uroen i markedet. På noe lengre sikt mener vi kredittmarkedet gir gode avkastningsmuligheter, gitt de økte kredittpåslagene.

Har du noen spørsmål? Ta kontakt på 23 11 30 00 eller fondsinvestor@fondsfinans.no

 

Markedsrapport februar 2020

Posted on by a2n_adm
Nyheter
Markedsrapport

Markedsrapport februar 2020

Etter nye rekordnoteringer i både amerikanske og norske aksjemarkeder, ble det kraftig børsfall i den siste uken av februar. Februar ble den mest negative måneden for den amerikanske indeksen siden finanskrisen i 2008/2009. Nedgangen kan tilskrives større frykt for de økonomiske virkningene av koronaviruset, som nå også sprer seg utenfor Kina. Det var videre rentenedgang. Amerikanske lange statsrenter har aldri vært lavere. Oljeprisen falt videre, og verdien av NOK ble enda svakere.

Publisert: 06.03.2020
Markedsrapport februar 2020
Pneumonia coronavirus

Konjunkturer og råvarer

Spredningen av koronaviruset i februar til mange land utenfor Kina førte til en betydelig svekkelse av de globale vekstutsiktene. Smittefrykt og spredningsbegrensende tiltak påvirker tilbuds- og etterspørselssiden av økonomien negativt.

Flere ledende økonomer har senket sine anslag for den globale økonomiske veksten (BNP-vekst) med om lag ett prosentpoeng til 2%. Usikkerheten i anslagene er betydelig, og mange frykter at veksten kan bli svært svak.

Tilnærmet full stopp i kinesisk industriproduksjon har brutt mange globale forsyningskjeder, og etterspørselen etter reiser, overnatting og andre tjenester faller. I tillegg vil økt usikkerhet kunne bidra til lavere investeringer.

Den økonomiske utviklingen fremover vil bl.a. være avhengig av hvor strenge tiltak i form av karantene-regler og reiserestriksjoner som innføres for å begrense smittespredningen, og i hvilken grad den økonomiske aktiviteten kan opprettholdes. Om en global pandemi inntreffer, vil de strengeste smittevernstiltakene neppe kunne bli opprettholdt særlig lenge.

Mange råvarepriser hadde en nedgang i februar. Rogers råvare-indeks falt med -7,1% i USD i februar, og har falt med -14% i USD (-7,4% i NOK) fra årsskiftet.

Pris nedgangen er i stor grad en følge av lavere forventet etterspørsel pga. de økonomiske virkningene av koronaviruset.

Råvarer innenfor underindeksen for energi har hatt størst prisnedgang i år. Oljeprisen (Brent) falt til om lag 51 USD fatet ved utgangen av februar. Dette er en nedgang på -12% i måneden, og oljeprisen har falt med -25% siden årets start.

For metaller har prisutviklingen generelt vært svakt negativt, og metallindeksen falt med -3,2% i februar. Fra årets start er nedgangen -5,5% i USD for metallprisene. Gull er imidlertid blitt noe mer kostbart siden årets start, med en oppgang på snaue 3% i USD.

Indeksen for landbruksprodukter var negativ med -4,4% i USD i februar, og prisnedgangen har vært -7,3% i USD siden årets start. Som vanlig er det store forskjeller i prisutviklingen mellom de forskjellige varene. Vi kan imidlertid merke oss at siden årsskiftet er det fortsatt en oppgang i USD for prisen på ris. Risprisene har stor betydning for privatøkonomien til mange asiatiske familier.

Renter, inflasjon og valuta

Utsikter til svakere økonomisk vekst førte til større risikoaversjon i markedene i februar. Det ledet til økt tro på rentekutt og lavere lange statsrenter. Samtidig skjedde det en relativ verdiøkning for antatt defensive valutaer (JPY, CHF og USD).

Sentralbanken i USA indikerte ved utgangen av måneden at renten ville bli kuttet, og gjennomførte noen dager senere et kutt på 0,5 prosentpoeng. Rentekuttet ble vedtatt på et møte som ikke var forhåndsannonsert.

Det spekuleres nå om sentralbanken vil gjennomføre enda et kutt på det planlagte rentemøtet den 18. mars. Markedet priser inn at den amerikanske sentralbankrenten vil bli satt ned med ytterligere et halvt prosentpoeng i år.

Lange statsrenter falt videre i februar. I USA gikk renten på tiårs statsobligasjoner ned med 36 punkter, til 1,15%. (Den falt under 1% den 3. mars). I Tyskland og Norge falt de lange statsrentene med cirka 18 punkter.

 

Den norske kronen falt til rekordsvake nivåer i februar, og mot euro ble det en svekkelse på 2%, til 10,40 kroner. Den amerikanske dollaren ble 2,7% dyrere, og kostet 9,45 kroner ved månedslutt.

 

Geopolitiske forhold

Den kinesiske epidemien med koronavirus ble en global pandemi i februar. Ved utgangen av måneden rapporterte Verdens helseorganisasjon (WHO) om 87.000 bekreftet smittede personer, fordelt på 60 land. Sykdommen (COVID-19) har forårsaket nesten 3.000 dødsfall. WHO vurderer sykdomsrisikoen som svært høy både i Kina og globalt.

Det er for tiden vanskelig å anslå hva som blir pandemiens omfang. President Trump tvitret i februar at «Coronaviruset er i stor grad under kontroll i USA». Det er sannsynlig at Donald Trump mister kontrollen med viruset, og det kan svekke sjansene for gjenvalg i november.

Frykten for virus skaper betydelige hindre for verdenshandelen og verdensøkonomien. Reiserestriksjoner og forsyningskjeder som ryker er svært utfordrende for næringslivet. Vi frykter ikke først og fremst virussykdom, men politiske avgjørelser som hindrer helsetjenesten og økonomien fra å fungere som normalt.

Tyrkia har åpnet grensene for syriske flyktninger, trolig i håp om europeisk støtte til krigføringen i Syria. De mange syriske flyktningene vil møte stengte europeiske grenser og skape politiske utfordringer i EU.

Angela Merkels utpekte etterfølger, Annegret Kramp-Karrenbauer, trakk seg som leder av Kristendemokratene (CDU) i februar. Hun annonserte at hun ikke vil etterfølge Merkel som kansler. Beslutningen kommer i kjølvannet av en intern uenighet i CDU knyttet til partiets samarbeid med det fremmedfiendtlige Alternative für Deutschland i delstaten Thüringen. En ny bølge av syriske flyktninger til Tyskland vil ikke gjøre disse uenighetene mindre. Samtidig har det vært et utbrudd av høyreekstrem terror i Tyskland.

Sinn Féin er ikke lenger direkte assosiert med terroristorganisasjonen IRA. Sinn Féin gjorde et brakvalg i Irland i februar, og blir det nest største partiet i nasjonalforsamlingen. Valgresultatet, samt Brexit og en stadig økende katolsk befolkning i Nord-Irland, kan peke i retning av en fredelig irsk gjenforening på sikt. En gjenforening kan bidra til høyere økonomisk vekst og velstand for det irske øyriket.

Norsk økonomi

Vi har tidligere meddelt at veksten i det norske fastlands-BNP vil falle fra 2,5% i 2019 til 1,7% i 2020. Med de økonomiske virkningene av koronaviruset er det grunn til å tro at veksten vil kunne bli betydelig lavere. I tiden fremover vil utviklingen i verdiskapning og aktivitetsnivå i norsk økonomi i stor grad være avhengig av hvorvidt det private konsumet i Norge blir lavere som følge av koronaviruset.

Oljeprisen har falt på grunn av redusert etterspørsel etter olje. De økonomiske virkningene for norsk økonomi av oljeprisnedgangen er (isolert sett) ikke dramatiske, ettersom oljeprisen fortsatt er på et nivå som gir god lønnsomhet for oljeprodusentene. Planlagte nye oljeinvesteringer blir foreløpig i beskjeden grad berørt av prisnedgangen.

I første rekke vil den største effekten av oljeprisnedgangen bli en reduksjon i overskuddet på statsregnskapet, fordi det blir lavere oljeskatteinntekter. Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) har i de siste årene fått netto tilførsel over statsregnskapet, og utgjorde ved årsskiftet over 10.000 milliarder kroner. Kongeriket Norge har således betydelige internasjonale reserver og stor handlefrihet. Norske kommuner tar imidlertid opp stadig mer gjeld.

Norske sysselsettingstall viser at arbeidsløsheten ved årsskiftet var 3,9%, som er uendret nivå fra utgangen av september.

Norske eiendomspriser har lenge vist kraftig stigning, og husholdningenes gjeldsgrad har samtidig økt kraftig. Siste tall for husholdningenes innenlandske lånegjeld viser at tolvmånedsveksten nå er blitt redusert til 4,9%.

Den siste oversikten til Statistisk sentralbyrå over norske konsumpriser (KPI) pr. januar 2020 viste en årlig vekst på 1,8%. Konsumprisene justert for avgifter og energi (KPI-JAE) viste imidlertid en betydelig høyere prisvekst, med en oppgang på 2,9%. Norske konsumpriser er blitt dratt kraftig ned som følge av en nedgang i elektrisitetsprisene. Denne prisnedgangen for strøm er dels en følge av varmere klima og mye regn i det siste året.

Parallelt med oljeprisnedgangen, var det en svært stor verdinedgang for NOK i februar. Målt mot euro ble det satt nye historisk lave nivåer, og verdien av en euro ved utgangen av februar var 10,40 NOK. Norsk import blir derved dyrere. Samtidig øker eksportprisene regnet i NOK, og det norske næringslivets konkurranseevne blir bedre. Denne valutasvekkelsen vil antagelig kunne lede til økte varepriser og norsk inflasjon på et senere tidspunkt.

Internasjonale aksjemarkeder

I februar nådde flere aksjeindekser rekordhøye nivåer. Selskapene rapporterte generelt gode kvartalstall, og 2/3-deler av de amerikanske selskapenes regnskaper var bedre enn analytikernes forventninger. Omtrent 50% av de europeiske selskapene rapporterte tilsvarende bedre resultater enn forventningene.

I den siste uken av februar ble investorenes risikovilje plutselig rammet av «koronafrykten». I de globale aksjemarkedene falt kursene generelt svært kraftig, og kursnedgangen kunne minne om utviklingen under finanskrisen i 2008. Eksempelvis var utviklingen for S&P 500 (indeksen), med en nedgang på -8,2% i den siste uken av februar, den 7ende svakeste uken av de 687 ukene som har vært siden slutten av 2006.

Verdensindeksen (MSCI World Index) endte med en nedgang på -8,1% i USD i februar (-5,6% i NOK). Foreløpig er det vanskelig å estimere hvilke konsekvenser koronaviruset vil ha for økonomisk vekst. I første omgang er transportindustrien, reiseliv og oljesektoren direkte rammet av den lavere økonomiske aktiviteten. Parallelt påvirkes globale forsyningskjeder av produksjonsstoppene i Kina. I januar poengterte vi i våre «Økonomiske Utsikter» for 2020 at de delene som inngår i en iPhone har reist jorden rundt to ganger før telefonen havner i butikken. Omfanget av fremtidige produksjonsforstyrrelser som følge av viruset er vanskelig å forutsi, men vil bli større dess flere land som innfører de samme strenge reise- og arbeidsrestriksjonene som Kina.

Den amerikanske S&P 500-indeksen endte med en nedgang på -8,2% i USD (-5,8% i NOK) i februar. Det var store forskjeller mellom de ulike sektorene utvikling i februar. Kommunikasjonssektoren var minst negativ (-6%), mens energisektoren på nytt var den svakeste (-15%). Av enkeltselskaper kom spillteknologiselskapet NVIDIA (+14%) og Netflix (+7%) med de største positive bidragene i februar. Størst negativt indeksbidrag kom fra Apple (-11%). Produksjonsstopp hos den kinesiske underleverandøren Foxconn (Hon Hai Precision Industry) førte til den store kursnedgangen for verdens mest verdifulle selskap.

STOXX Europe 600-indeksen falt med -8,3% i EUR (-6,6% i NOK) i februar. Som i januar var det forsyningssektoren som gjorde det best (-3%) og energisektoren som var svakest (-14%). Det største positive bidraget kom fra det spanske forsyningsselskapet Iberdrola (+5%).
De sveitsiske tungvekterne Novartis (helse) og Nestle (defensivt konsum) bidro mest negativt. Novartis falt som følge av informasjon som avdekket tidligere ukjente bivirkninger ved bruk av deres øyemedisin Beovu.

De nordiske aksjemarkedene (VINX Index) falt med -4,0% (i NOK) i februar. IT-sektoren gjorde det best, med tilnærmet flat utvikling. Syklisk konsum var svakest (-9%). Coloplast (+8%) hadde det største positive enkeltbidraget til indeksen. Denne danske produsenten av medisinsk utstyr vil kunne oppleve økt salg ved ytterligere spredning av koronaviruset. Størst negativt bidrag til den nordiske indeksen i februar kom fra Hennes &Mauritz (-16%) og Equinor (-14%).

Det norske aksjemarkedet

Vi har i de siste årene registrert at internasjonale aksjemarkeder har hatt sterk verdioppgang, og at markedskorreksjonene har vært få og små. Drivkraften bak de sterke aksjemarkedene har vært god økonomisk vekst kombinert med sentralbankenes lavrentepolitikk. TINA – «there is no alternative» har siden eurokrisen i 2011 vært mantraet for investeringer i aksjemarkedet.

Flere investorer synes å glemme at aksjeinvesteringer innebærer risiko, og at investeringene bør ha en langsiktig horisont. I det siste året synes noen aksjer, også norske, å ha tiltrukket seg spekulative investorer som har belånt sine investeringer.

Ved inngangen til 2020 var det grunnlag til å hevde at vi var i ferd med å blåse opp en børsboble. Det var blitt krevende verdsettelser for særlig såkalte vekstaksjer, hvor inntjeningen ligger langt frem i tid.

I vårt skriv «Økonomiske utsikter for 2020» tilkjennega vi bl.a. følgende forsiktige hovedpunkt: «Aksjemarkedene vil kunne gi positiv avkastning. Prisingen er krevende, og bedriftenes inntjening usikker.» Vi uttalte videre: «I sum forventer vi en avkastning for fondsindeksen på 0-10% i 2020. Vi tror imidlertid at nedsiderisikoen er større enn oppsiderisikoen.

Som i de fleste andre aksjemarkeder, var det også svært store kursbevegelser i det norske aksjemarkedet i slutten av februar.
Frem til og med 20. februar var det en svak oppgang i norske aksjekurser. Torsdag den 20. februar satte fondsindeksen ny historisk toppnotering.

I den etterfølgende uken var det kraftig verdinedgang for de fleste selskapene på Oslo Børs. Investorenes bekymringer for de økonomiske virkningene av koronaviruset synes å ha utløst det kraftige fallet.

Kursfallene for fondsindeksen var både mandag den 24. februar og torsdag den 27. februar over 4%. For februar som helhet ble det registrert en nedgang på minus 9,0%. Målt siden januar 2007 ble februar måned derved den 8. svakeste måneden for fondsindeksen. De månedene som har hatt en svakere utvikling enn siste måned var alle i finanskriseåret 2008 eller i 2010 og 2011.

Nedgangen på Oslo Børs i februar var større enn i de fleste andre aksjemarkeder, når en regner i felles valuta. Denne svakere utviklingen for det norske aksjemarkedet kan dels tilskrives at den norske indeksen er tyngre eksponert mot selskaper i energisektoren. Energisektoren var på nytt den svakeste sektoren innenfor verdensindeksen.

Hele 57 av fondsindeksens 67 aksjer hadde negativ utvikling i februar. De selskapene med størst negativ indekspåvirkning var Equinor (-14%), Telenor (-10%) og Mowi (-9%). De selskapene med størst positiv indekspåvirkning var Tomra (+9%), Kongsberg Gruppen (+10%) og Fjordkraft (+16%).

I det amerikanske aksjemarkedet har markeds-korreksjoner på minus 10% skjedd omlag hvert år. Markedskorreksjoner på mer enn minus 20% har imidlertid vært mer sjeldne. De har vanligvis vært knyttet til perioder med økonomisk resesjon, som under finanskrisen i 2008.

Vi tror ikke aksjemarkedene denne gangen vil falle like mye som under finanskrisen. Basert på den informasjonen som vi har i dag, vil koronaviruset alene antagelig ikke lede til en ny langsiktig økonomisk nedgangsperiode.

Med slike store kursbevegelser som det har vært i den siste uken, er det for andelseierne svært krevende å treffe riktige tidspunkter for inn- og uttreden av aksjemarkedene. Den kursnedgangen som vi nå er vitne til, vil likevel i et lengre tidsperspektiv kunne bli registrert som en god kjøpsmulighet. Vi er av den oppfatning at mange av de såkalte verdi-aksjene som våre fond er investert i, er blitt betydelig gunstigere priset etter kursbevegelsene siden nyttår.

Med den store svekkelsen av verdien av NOK i februar er det også ytterligere grunn til å hevde at mange norske eksportbedrifter nå kan fremstå gunstig priset i et lengre investeringsperspektiv. Den vareetterspørselen som eventuelt blir borte for eksportørene som følge av koronaviruset vil antagelig i stor grad komme tilbake når viruset er et tilbakelagt stadium. Koronaviruset har samme effekt på verdensøkonomien som vedtak om proteksjonistisk handelspolitikk og økte tollsatser. Når pandemien er omme, vil imidlertid koronavirusets økonomiske straff være historie, i motsetning til politikernes handelshindrende vedtak.

Ved utgangen av februar hadde nesten alle selskapene i fondsindeksen presentert tall for fjerde kvartal av 2019. De aggregerte driftsinntektene er rapportert til å være -7% lavere enn forventet. Samtidig er det aggregerte nettoresultatet blitt rapportert som -9% svakere enn analytikernes forventninger.

Det norske høyrentemarkedet

Risikoaversjonen i markedene i februar førte til at kredittpåslagene økte både i Norge og internasjonalt. Verst gikk det ut over obligasjoner utstedt av fly- og cruise-selskaper, som Norwegian Air og Hurtigruten. Selskaper som driver med transport av LNG-gass (og FSRU-virksomhet) ble også rammet, blant andre Gaslog og Golar.

Melin Groups obligasjoner falt videre i februar, etter at myndighetene på tampen av januar la frem et nytt forslag til inkassosatser.

En etterlengtet opptur ble det for obligasjonseierne i Chembulk Holding, hvor selskapet har besluttet å selge skip for å kjøpe tilbake obligasjoner i markedet.

Som følge av nedgang i obligasjonskursene, ble avkastningen i februar negativ for mange investorer i norske høyrentepapirer.

Historisk utvikling for våre fond

Forvalterkommentarer finner du i PDF versjonen av markedsrapporten

Fondsfinans Utbytte – god avkastning siden oppstart

Posted on by a2n_adm
Nyheter

Fondsfinans Utbytte – god avkastning siden oppstart

For nesten et halvt år siden lanserte vi Fondsfinans Utbytte; Et norsk aksjefond med mål om å svinge mindre enn fondsindeksen.

Publisert: 02.03.2020
Fondsfinans Utbytte – god avkastning siden oppstart

Vi har sett en stor interesse for Fondsfinans Utbytte blant nye og eksisterende kunder, og forvaltningskapitalen har nå passert 150 millioner kroner.

Siden oppstart har fondet gitt en god avkastning (+5,24%),  hele 10%-poeng meravkastning sammenlignet med referanseindeksen OSEFX (-4,75%).

Fondsfinans Utbytte passer langsiktige investorer som søker eksponering mot det norske aksjemarkedet, og verdsetter de defensive egenskapene som kvalitet- og utbyttefaktorene representerer.

Over en 40 års periode (1977-2017)  har kvalitets- og utbytteaksjer både gitt høyere avkastning og lavere kurssvingninger enn markedet.** Vi mener at mange kvalitetsselskaper fortsatt er underpriset og kan gi en god risikojustert avkastning også fremover.

Fondsfinans Utbytte investerer hovedsakelig i selskaper med følgende kjennetegn:

• Høy kapitalavkastning
• Solid balanse
• God utbyttekapasitet
• Dyktig styre og ledelse som eier aksjer i selskapet

Fondet har en god spredning på ulike sektorer med store avvik fra referanseindeksens sammensetning.

Sektorfordeling per 27.02.2020:

Ny kunde? Opprett konto her og bli med på reisen!

Eksisterende kunde? Logg inn og invester her

*Avkastningsgraf er basert på tall fra Bloomberg 12.09.2019 -27.02.2020. Vær bevisst på at avkastningen viser historikk for en kortere periode enn anbefalt tidshorisont på 5 år. Referanseindeks er Oslo Børs fondsindeks.
**Kilde MSCI

Oppdatering av prospekter

Posted on by a2n_adm
Nyheter

Oppdatering av prospekter

Publisert: 02.03.2020
Oppdatering av prospekter

Prospektene til alle fond forvaltet av Fondsfinans Kapitalforvaltning er oppdatert per 26. februar 2020. De oppdaterte prospektene finner du her

Hovedsakelig består endringene av oppdatering av tall per årsskiftet.  For Fondsfinans Kreditt og Fondsfinans High Yield reduseres andelen som må investeres i NOK fra 50% til 40% som følge av at en høy andel av obligasjoner som utstedes i det norske markedet er i utenlandsk valuta. Det understrekes at valutainvesteringer blir valutasikret til NOK. Begge de andelseiervalgte styremedlemmene stemte for endringen.