Onsdag for skjærtorsdag er fristen for handel i våre fond klokken 11:00 (normalt 13:00). Tidsfristen for tegning på nett er fortsatt 09:30.
Skjærtorsdag, langfredag og andre påskedag er det stengt for handel.
Fra tirsdag 18. april er det åpent som vanlig igjen, med frist klokken 13:00 (09:30 ved tegning på nett).
I går sendte finansdepartementet på høring forslag til forskriftsbestemmelser til reglene om aksjesparekonto i skattelovens § 10-21. Forslagene var i stor grad som forventet. Vi mener fortsatt at Aksjesparekonto er en så god skattemessig løsning at alle personlige investorer med gevinster på aksjer og aksjefond bør flytte beholdningene inn i aksjesparekonto før tidsfristen for å få skattemessig kontinuitet avsluttes (indikert ut 2017).
Under følger en kort oppsummering av forslagene:
Høringsfristen er 12. mai 2017.
Les mer om aksjesparekonto her
Les høringsnotatet her
Har du noen spørsmål eller ønsker at vi kontakter deg så snart vår aksjesparekontoløsning er klar, send oss gjerne en mail på fondsinvestor@fondsfinans.no eller ring oss på 2311 3050
Det siste året har vært fantastisk for høyrentemarkedet. Erlend Lødemel, som forvalter høyrentefondene i Fondsfinans, ser ingen grunn til å være negativ og tror festen vil vedvare.
Det siste året har vært ekstremt bra i det norske høyrentemarkedet. Ved utgangen av februar i år har Fondsfinans High Yield levert 23 prosent avkastning til andelseierne over de siste 12 måneder. Fondet troner helt i toppen blant høyrentefondene i Norge.
Oljeprisen har vært styrende
Oppgangen i høyrentemarkedet skyldes hovedsaklig at oljeprisen har doblet seg fra det ekstremt lave nivået den lå på for et drøyt år siden. Dette har ført til at kredittpåslaget har falt betydelig.
– Kredittpåslaget i det norske høyrentemarkedet kan falle vesentlig mer fremover. Siden kredittpåslaget her hjemme toppet ut i februar 2016, har det hengt kraftig etter den positive utviklingen for amerikanske energiobligasjoner. Denne divergensen tror jeg vil bli redusert ved at vi får et videre fall i kredittpåslaget i Norge, sier Lødemel.
Erlend Lødemel, forvalter av fondene Fondsfinans High Yield og Fondsfinans Kreditt, trekker frem flere attraktive karakteristika.
– Internasjonalt er det forventninger til høyere økonomisk vekst og økt selskapsinntjening, som vi tror i stor grad kommer til å bli innfridd. Samtidig er mye av gjelden i oljeservice restrukturert, slik at det ser litt lysere ut for en sektor med betydelige utfordringer. Og så må vi ikke glemme at tilstanden i norsk økonomi er betydelig bedre enn man kunne frykte gitt fallet i oljeprisen, sier Lødemel for å understreke at det er flere argumenter som taler for en fortsatt attraktiv periode for norske høyrenteobligasjoner.
Vi deler høyrentemarkedet i to segmenter
I Fondsfinans har vi valgt å tilby to høyrentefond med ulik risikoprofil. Fondsfinans Kreditt investerer hovedsakelig i den tryggeste delen av høyrentemarkedet (BB-segmentet), mens Fondsfinans High Yield tar høyere risiko (investert i papirer med en snittrating på B). Mens du i førstnevnte vil finne en portefølje godt fordelt på ulike bransjer, så vil man i Fondsfinans High Yield få en større andel energirelaterte obligasjoner hvor det vil kunne bli et større innslag av restruktureringer.
Positiv verdiskapning ved restruktureringer
– Det pågår en rekke restruktureringer, spesielt innen oljeservice og offshore. I Fondsfinans High Yield eier vi obligasjoner i flere av disse. Siden vi bruker mye tid på å analysere utstederne, finner vi ofte gode investeringer til attraktive kurser, forteller Lødemel.
Vi opplever de fleste restuktureringer som gode muligheter til å skape avkastning til våre andelseiere, og siden bølgen av restruktureringer ikke ser ut til å være slutt, borger det for mange spennende muligheter, sier Lødemel.
Overdreven rentefrykt
Investeringer i obligasjoner med fast rente påvirkes vanligvis negativt av stigende renter. Obligasjonsfond som har investert i slike fastrenteobligasjoner vil da kunne oppleve kursfall og svak avkastning. For våre høyrentefond er imidlertid situasjonen en helt annen, mener Lødemel.
– Vi investerer i all hovedsak i obligasjoner med flytende rente, ikke fastrente. Siden obligasjoner med flytende rente ikke faller nevneverdig i kurs ved renteoppgang, vil våre høyrentefond være forskånet fra negative effekter av stigende renter. En annen måte å formulere dette på er at vi har veldig kort durasjon i porteføljen. Oppsummert er frykt for renteoppgang neppe noen god grunn til å unngå høyrentemarkedet, sier forvalter Erlend Lødemel.
– Jeg ser fortsatt mange gode muligheter i det norske høyrentemarkedet, der vi står overfor et fallende kredittpåslag, mange restruktureringer og fortsatt mange undervurderte obligasjoner, avslutter en entusiastisk Erlend Lødemel.
| Kjennetegn ved Fondsfinans Kreditt og Fondsfinans High Yield
Med en begrenset forvaltningskapital er vi lette på foten – vi kan raskt og enkelt gå inn i og ut av de fleste typer utstedere og obligasjoner og dermed utnytte skjevprising i markedet. Vi opererer med en konsentrert portefølje på 40-50 utstedere, slik at vi har fokuserte fond med posisjoner vi følger tett, samtidig som vi oppnår tilstrekkelig god spredning av risiko. Vi har et sterkt forvalterteam, som jobber tett med våre aksjeforvaltere for å identifisere de mest attraktive obligasjonene i markedet. Våre høyrentefond investerer typisk i obligasjoner med kredittkvalitet i intervallet BBB-CCC, et område vi mener gir attraktivt avkastningspotensial. Investeringer i utenlandsk valuta blir sikret slik at valutarisikoen fjernes. Alle Fondsfinans sine fond følger strenge etiske retningslinjer. Fondsfinans Kreditt og Fondsfinans High Yield har årlige forvaltningshonorar på henholdsvis 0,35 % og 0,45 %, og er dermed blant de absolutt billigste høyrentefondene i Norge. Det er ikke tegningshonorar i fondene. |
Debatten om aktiv vs. passiv forvaltning og skapindeksfond har gått i media lenge. I Fondsfinans er vi overbevist om at langsiktig og disiplinert aktiv forvaltning med tydelig investeringsmandat vil være lønnsomt for investorer. Dette bekreftes av våre avkastningsresultater. Men du må stille krav til din aktive forvalter!
I forvaltningsverdenen finnes det noen få universelle sannheter, hvorav en er at aktiv forvaltning er en forutsetning for å skape meravkastning.
Ikke overraskende tror også vi i Fondsfinans at aktiv forvaltning lønner seg. Som i alt annet er noen bedre enn andre; det være seg håndball, alpint eller fondsforvaltning. Skal du være bedre enn andre, må du gjøre noe annerledes. Det er nettopp det aktivt forvaltede fond gjør – de tør å være annerledes.
Passiv indeksforvaltning er tankeløs
Et passivt forvaltet indeksfond kjøper helt blindt de aksjene som inngår i en bestemt indeks og kopierer vektingen. Her finnes det lite analyse eller menneskelige vurderinger, stort sett alt gjøres «i saueflokk» av maskiner.
En indeks er kapitalvektet og består derfor av de største (og ofte dyreste) selskapene og de største bransjene. Med andre ord får en indeks en skjev slagside både for bransjer og type selskaper.
For all del, passiv forvaltning via indeksfond er et flott produkt for dem som sier seg fornøyd med å være gjennomsnittlig – man får markedets avkastning minus kostnader og eventuell skatt.
For i det hele tatt å kunne drømme om å oppnå bedre avkastning enn markedet må man investere i aktivt forvaltede fond, som har vilje og evner til å ta gode aktive valg.
Lave kostnader er avgjørende
Enten fondet er aktivt eller passivt forvaltet, er kostnader en viktig faktor for resultatet. For et passivt forvaltet indeksfond er kostnader alfa og omega, da fondets avkastning pr definisjon vil være markedets avkastning minus kostnader.
Kostnader betyr selvfølgelig mye for avkastningen i et aktivt forvaltet fond. I gjennomsnitt koster et aktivt forvaltet norsk fond 1,7 % i årlige honorarer. Det er dessverre slik at jo høyere kostnader, desto vanskeligere blir det å slå markedet…
I Fondsfinans har vi valgt å ha lave kostnader. Vårt norske fond, Fondsfinans Norge, har inntil 1,0 % i årlig honorar. Ifølge Morningstar sin oversikt over alle 75 Norge-fond, gjør det Fondsfinans Norge til det 25. billigste norske aksjefondet. Fondet har kun 10.000 i minstetegning.
Forutsetninger for aktiv forvaltning
Vi mener det er noen faktorer som må være på plass for å kunne skape en god aktiv forvaltning av et fond:
• Høy aktiv andel: Hvor mye fondet avviker fra indeks
• Konsentrerte porteføljer: Begrenset antall posisjoner, der man tar aktiv risiko
• Begrenset størrelse: Fondets forvaltningskapital må ikke bli for høy
• Langsiktig: Man må ha langt perspektiv og se gjennom støy og midlertidigheter
Høy aktiv andel
Et mål på aktiv forvaltning ble introdusert i 2009 av Cremers og Petajisto, som de kalte aktiv andel og definerer at aktive fond må ha en aktiv andel høyere enn 60 prosent. Et passivt indeksfond har en aktiv andel på null.
I en studie av det norske aksjemarkedet i perioden 2003-2013 har gjennomsnittsfondet en aktiv andel på 37,3 prosent, mens den høyeste aktive andelen var 76,6. Studien viser at Fondsfinans Norge er blant de 25 prosent av fondene med høyest aktiv andel.
Merk at høy aktiv andel ikke er en garanti for meravkastning – det er simpelthen en betingelse for å kunne skape betydelig meravkastning.
Velge de beste selskapene eller velge alle?
I Fondsfinans benytter vi en verdibasert investeringsfilosofi, der vi vurderer prisen på en aksje svært nøye før vi investerer; vi ønsker å kjøpe aksjene når de er billige og selge dem når de er blitt dyre.
Dette står i sterk kontrast til et indeksfond, der nye penger blindt investeres mest i de aksjene som har steget mest i pris (og ofte er blitt svært dyre) som følge av at selskapene utgjør en stadig større del av indeksen.
En aksjeindeks består i all hovedsak av de store (og største) selskapene, og har i liten grad med seg selskaper som er «up and coming»; altså morgendagens vinnere. Vi kan som en aktiv forvalter investere i små, mellomstore og store selskaper – alt etter hvor vi til enhver tid finner gode muligheter.
I aktivt forvaltede fond kan en sterk forvalter ha en mulighet til å utøve investorinnflytelse. I Fondsfinans liker vi å treffe ledelsen i selskapene for å kunne ha en oppfatning om det er riktige personer på riktig sted til rett tid. I tillegg skal vi naturligvis også både kjenne og forstå eierstrukturen, verdikjeden og verdidriverne.
Konsentrerte porteføljer
Vår verdibaserte filosofi kombinerer vi med å følge lange trender og utvikling i både selskapene og økonomien tett. Dette mener vi gir oss et fortrinn til å plukke de aksjene vi mener vil kunne generere best resultater fremover.
I tillegg vil vi normalt unngå selskaper med «binære utfall» (altså for høy risiko). Vår lange erfaring og investeringsprosess gir oss muligheter til å forvalte konsentrerte porteføljer.
Vi investerer typisk i 25-35 forskjellige selskaper av varierende størrelse og vi søker å investere i bransjer vi mener har gode utsikter. Til sammenligning består Oslo Børs’ Fondsindeks av 62 selskaper. Vi står fritt til å velge blant alle selskaper i fondsindeksen og flere andre aksjer. Et passivt fond investerer kun i aksjene i indeksen – og invester i samtlige aksjer.
Størrelsen teller
Vi mener en svært viktig faktor for å kunne være en god aktiv forvalter er at forvaltningskapitalen i fondet ikke blir for stor. Et stort fond mister nemlig evne til å navigere; jo større et fond blir, desto mer tenderer det å likne det brede markedet (den aktive andelen vil falle).
Vi mener det definitivt ikke er i andelseiernes interesse at et aktivt forvaltet fond blir for stort, for da blir det vanskeligere å slå markedet. I Fondsfinans vil vi stenge våre fond i god tid før de når en størrelse som reduserer vår evne til å levere god aktiv forvaltning.
Langsiktighet er nøkkelen
Det er ikke slik at aktivt forvaltede fond vil slå markedet dag ut og dag inn. Det vil være perioder av ymse lengde hvor man underpresterer.
Selv om det år for år kan være forskjeller, er det langsiktigheten som gir høyest meravkastning. Som forvaltere er vi langsiktige i våre selskapsinvesteringer, der vi tilpasser porteføljen ut fra bransjens lange trender og den økonomiske utviklingen. På samme måte må andelseiere i aktive fond være langsiktige, tålmodige og akseptere en tidvis svakere utvikling enn markedet.
De siste ti årene har den årlige avkastningen i Fondsfinans Norge vært 8,8 prosent. Dette er mer enn det dobbelte av Oslo Børs’ Fondsindeks (4,2% p.a.)*. I tiårsperioden har det vært noen perioder der vi har underprestert. Av de 10 siste årene har imidlertid fondet hatt bedre avkastning enn fondsindeksen i 7 år. Våre andre aktive aksjefond kan også vise til betydelig meravkastning i forhold til sine referanseindekser/sammenligningsindekser.
Langsiktigheten har altså gitt en andelseier i Fondsfinans Norge mer enn dobbelt så høy årlig avkastning som investoren i et passivt forvaltet norsk indeksfond i de siste ti årene. Det er etter at alle kostander for den aktive forvaltningen er hensyntatt. Kostnader ved passiv forvaltning vil dessuten gjøre forskjellen større i vår favør.
*Kilde Oslo Børs per 28. februar 2017
Odd Hellem oppsummerer februar måned
Investeringsdirektør Odd Hellem refereres på Hegnar.no
Se artikkelen her
Bakgrunn
2016 begynte med kraftig fall både i aksje oghøyrentemarkedet. Fallet var drevet av et stup i oljeprisen helt ned til en 27,9 USD/fat den 20. januar 2016, det laveste nivået siden november 2003. En stabilisering av oljeprisen førte til at markedet snudde i løpet av februar og markedene hentet seg gradvis inn og avsluttet året sterkt.
Det var flere store begivenheter i løpet av året som preget markedene. Spesielt utfallet av Brexit-avstemmingen og presidentvalget i USA var det stor usikkerhet rundt. Begge begivenhetene endte med utfall som markedene ikke forventet, og mange spådde betydelig børsfall. Markedene ristet imidlertid raskt av seg usikkerheten og kom sterkt tilbake igjen.
I november vedtok Opec med samarbeidsland kutt i oljeproduksjon på 1,8 mill. fat per dag. Dette ga et godt løft for oljeprisen og bidro til en meget god avslutning på året for aksjemarkedene, og spesielt for det norske
aksjemarkedet og energisektoren. Det var derfor Fondsfinans Norge (+23,4%) og Fondsfinans Global Energi (+22,7%) gav
best avkastning av våre fond i 2016.
Fondsfinans Kapitalforvaltning er en aktiv, verdibasert forvalter. Dette innebærer at vi foretrekker å investere i aksjer som er rimelig priset i forhold til underliggende verdier i selskapet. Vi ser etter selskaper som har en fremtidsrettet ledelse og som opererer innen et forretningsområde som vi mener har gode rammebetingelser fremover.
Fallende renter og sentralbankenes pengetrykking har bidratt til at vekstaksjer har gjort det bedre enn verdiaksjer siden finanskrisen i 2008. I tråd med våre forventninger snudde trenden med fallende renteri 2016, og verdiaksjer kom igjen i vinden fra sommeren av. Ser vi de lange trender (se diagram nedenfor) så har verdiaksjer over tid levert høyere avkastning enn vekstaksjer.
Fondsfinans Norge har med sin verditilt levert 8,5% årlig avkastning siste 10 år, hvilket er mer enn det dobbelte av referanseindeksen OSEFX som har en årlig avkastning på 4,1% i samme periode. Vi mener vi nå er inne i en periode hvor verdiaksjer igjen vil levere meravkastning. Dette favoriserer vår verdibaserte forvaltningsstil som vi har vært
tro mot de siste 14 år.
Vi er en aktiv forvalter, og tar derfor betydelig avvikende posisjoner fra indeksens sammensetning. Våre store avvik fra indeks har skapt betydelig meravkastning til våre andelseiere over tid. Alle våre fond leverte en god avkastning relativt til referanseindekser eller sammenligningsindekser i 2016. Fondenes avkastning er nærmere beskrevet i styrets årsberetning.
Den 29. april 2016 lanserte vi «investment grade» fondet Fondsfinans Obligasjon. Fondet er et alternativ for kunder som ønsker noe høyere forventet avkastning enn bankplasseringer med en lav risikoprofil. Den 15. november endret vi mandatet til Fondsfinans Aktiv 60/40 fra å ha et norsk aksjemandat til et globalt/norsk aksjemandat. Fondet er vårt anbefalte fond for kunder som ønsker en ferdig allokert kombinasjon av aksjer og obligasjoner med moderat risikoprofil og som har en mellomlang investeringshorisont.
Vi går inn i 2017 med en forventning om god vekst i verdensøkonomien og økende inntjening for bedriftene, men med noe risiko knyttet til økende proteksjonisme og større politisk usikkerhet i populismens kjølvann.
2017 blir det første året da bedriftene for alvor begynner å investere i kunstig intelligens. Vi er opptatt av å identifisere selskaper som er godt posisjonert i forhold til dette teknologiskiftet, som kan bli
fremtidens vinnere. Vi forventer en positiv utvikling både i aksje og rentemarkedet, om enn relativt moderat. Vi vil gjøre vårt beste for å levere en høyere avkastning enn markedene vi investerer i, og tror at vår disiplinerte, aktive og verdibaserte forvaltningsstil vil kunne gi god avkastning til våre andelseiere i 2017.
I løpet av 2017 lanseres Aksjesparekonto. Endelig får private investorer en god, langsiktig og skatteeffektiv
spareløsning. I løpet av 2017 har du mulighet til å flytte aksjer og aksjefond inn i vår aksjesparekonto med skattemessig kontinuitet. Vi planlegger å lansere en løsning for aksjesparekonto i samarbeid med VPS (Verdipapirsentralen). Vi vil anbefale de fleste av våre private kunder å konvertere aksjefondsbeholdningen inn i en aksjesparekonto. Vårt beste nyttårsråd er å benytte 2017 til å flytte alle aksjefond som er «dyre og dårlige» til en aksjesparekonto hos en forvalter som har levert god avkastning over tid! Vi håper valget faller på våre fond.
Jeg ønsker dere alle et godt investeringsår!
Ivar Qvist
Adm. direktør
Forventninger om høyere økonomisk vekst blir understøttet av tiltro til store finanspolitiske tiltak i USA. Også i Europa er det økt økonomisk aktivitet, og det er tegn til høyere inflasjon. Negative virkninger av proteksjonistisk handelspolitikk synes for tiden å bli ignorert i markedsforventningene. Aksjemarkedene viste styrke, og det ble registrert nye rekordnoteringer på New York-børsen i februar. Råvareprisene driftet i stor grad sidelengs. Langsiktige statsrenter korrigerte litt ned, etter en kraftig renteoppgang siste halvår. Verdien av USD styrket seg noe, og det forventes nå at den amerikanske sentralbankrenten vil bli hevet i mars.
Den positive makroøkonomiske utviklingen fortsatte i februar. Blant annet steg en viktig indikator for global industri (PMI-indeksen) til det høyeste nivået på seks år. Det indikerer at verdiskapningen ved starten av 2017 er tiltagende, og at veksten i 2017 vil overgå fjoråret.
Det store spørsmålet er imidlertid fortsatt i hvilken grad president Trump vil føre en proteksjonistisk politikk som reduserer verdenshandelen og verdiskapningen. Det er også frykt for at populisme og proteksjonisme kan være på fremmarsj i Europa.
Rogers råvareindeks steg med 0,3% i USD i februar. Oppgangen kom til tross for nedgang i både olje- og gasspriser som totalt står for om lag 1/3-del av indeksen.
Rogers energiindeks falt med -0,8% i februar i USD. Det fortsetter å komme meldinger fra OPEC om at landene overholder kuttavtalen som ble inngått i november. Samtidig rapporteres det om et økende antall aktive landrigger i USD. Siste tall fra Baker & Hughes viste at det nå er 737 aktive rigger i USA, en oppgang på hele 94% siden bunnen i mai 2016.
Rogers landbruksindeks falt med -0,1% i USD i februar, og er opp 3% siden nyttår. Det var relativt store fall for prisene på kaffe (-6%), sukker (-6%) og ris (-3%) i februar måned.
Rogers metallindeks steg med med 2,4% i februar, og denne metall-indeksen er nå opp hele 10,5% etter bare to måneder av i 2017.
Gullprisene steg med 4% i februar, kanskje som følge av høyere inflasjonsforventninger og større politisk usikkerhet. Også sølv (+5%), aluminium (+6%) og nikkel (+10%) bidro til metall-indeksens stigning i februar.
Selv om råvareprisene i februar var tilnærmet uendret, synes den underliggende pristrenden å være oppadgående. Det tilsier at global inflasjon vil stige videre i år.
I tillegg er arbeidsledigheten i mange land på vi ned, og vi begynner å se tegn til økte lønninger i USA og Tyskland. Økt inflasjon betyr at sentralbankenes pengepolitikk ikke lenger trenger å være like ekspansiv.
Den amerikanske sentralbanken (Fed) indikerte i desember at det ligger an til tre rentehevinger i år. Rentemarkedene har inntil nylig ikke helt trodd på dette. På tampen av februar endret markedets oppfatning seg til å prise inn at neste renteheving med stor sannsynlighet vil komme allerede den 15. mars.
Til tross for høyere forventninger om økte korte renter, ble det en marginal nedgang i de lange amerikanske rentene i februar. Tyske tiårsrenter falt imidlertid betydelig, med -0,23 %- poeng. Her hjemme var tiårsrenten uendret.
I tråd med renteutviklingen i februar styrket dollaren seg med omlag 1,6% mot euro. I et lengre historisk perspektiv fremstår USD som en sterk og høyt priset valuta.
Verdien av NOK var tilnærmet uendret målt mot euro, og følgelig ble USD også dyrere for nordmenn.
President Trumps utenrikspolitikk utenfor «twitring-aktiviteten» begynner å ta form. I hans første «State of the Union»-tale ga han sin fulle støtte til NATO etter tidligere å ha antydet at han ikke ville forsvare Europa mot et russisk angrep. Talen ble godt mottatt i kongressen og roet kanskje bekymrede NATO-land.
USA bekrefter også «ett Kina»-politikken, og tar dermed en mindre fiendtlig tone overfor Kina. Trump uttalte derimot at han ikke nødvendigvis støtter en to-statsløsning i Israel/Palestina, men ønsker å finne en løsning begge parter ønsker. Uttalelsen gjør kanskje ikke den jobben enklere.
Canadas statsminister Trudeau gjennomførte et vellykket besøk til Washington D.C., der han fikk forsikringer om fortsatt tett samarbeid og handel med USA. Hans kollega i Mexico avlyste derimot et planlagt møte med President Trump. Presidentene Trump og Peña er fortsatt uenige om hvem som skal betale for en grensemur.
Det lover ikke godt for det viktige handelssamarbeidet mellom de to landene.
President Trumps forsøk på innreiseforbud for flyktninger og for enkelte muslimske nasjonaliteter gjør samtidig hverdagen vanskeligere for amerikanske bedrifter som er avhengig av utenlandsk arbeidskraft.
Hverdagen ble heller ikke bedre for François Fillon i februar. Den franske presidentkandidaten falt stadig lenger ned på meningsmålingene i kjølvannet av korrupsjonsanklager. Det har åpnet veien for Emmanuel Macron, en ung uavhengig sentrumspolitiker. Marine le Pen leder fortsatt valgkampen, men antas å måtte gi tapt for Macron i en andre valgrunde.
Macron antas å ville føre en mer næringsvennlig politikk enn president Hollande. Det vil være positivt for fransk økonomi og vil også kunne få følger for utviklingen i andre EU-land.
Britisk økonomi vil derimot kunne bli straffet i tiden fremover. Britene må trolig betale skillsmissevederlag til EU, og næringslivet har for tiden mer uforutsigbare rammevilkår. De folkevalgte i Storbritannia stemte i tråd med resultatet av folkeavstemmingen, for en lov som gir statsminister May fullmakt til å føre forhandlinger med EU om å gå ut av unionen.
Nord-Koreas diktator Kim Jong-un demonstrerte i februar hvordan han håndterer sine motstandere. Halvbroren Kim Jong-nam ble myrdet med det svært giftige nerveserumet VX. Dagen før avfyrte Kim en ny type missil, som et skritt på veien til å utvikle langdistanseraketter som kan bære kjernevåpen.
I februar testet også Iran og Russland nye typer missiler og derved samtidig den nye amerikanske presidentens nerver. De russiske missilene bryter tidligere inngåtte avtaler, mens Irans oppskytning kan være et steg på veien til å bygge kjernefysiske missiler.
Etter at oljeprisen synes å ha lagt seg på et høyere nivå i løpet av de siste månedene, er det noe større optimisme i den norske olje- og oljeservicenæringen.
Investeringene i norsk oljesektor vil antagelig også flate ut i 2017, etter at aktivitetsnivået er blitt kraftig redusert siden toppnivået i 3. kvartal 2013.
Nedgangen i oljeinvesteringene er i stor grad blitt motsvart av finanspolitiske tilførsler fra myndighetene. Den norske verdiskapningen har omtrent stått stille i de siste årene, og real- lønnsnivået er lavere enn i 2014. Innen oljerelatert virksomhet er hver femte arbeidsplass forsvunnet.
Denne nedgangen i sysselsettingen er i hovedsak blitt erstattet av nye arbeidsplasser i offentlig sektor og bygg- og anleggssektoren. Dessuten har det vært vekst i sysselsettingen i hotell- og restaurant-næringen, dels som følge av økt tilstrømming av turister. Investeringer i bygg og anlegg er godt opprettholdt, ikke minst gjennom økt bygging som respons på rekordhøye boligpriser.
I februar ble det kjent at aksjeandelen i «Oljefondet» kan økes til 70%, og det legges til grunn at fondets forventede realavkastning vil være 3%. Ved årets start var «Oljefondets» verdi omlag 7.500 milliarder kroner.
Vi gjentar på nytt vårt mantra fra vår rapport om «Økonomiske utsikter for 2017»: En større grad av proteksjonisme og innføring av handelshindringer vil være en åpenbar trussel for fremtidig verdiskapning i små land med åpen økonomi.
Verdensindeksen MSCI World steg til nye høyder i februar. Det ble notert en kursoppgang på 2,6% (4,1% i NOK). De tre store amerikanske aksjeindeksene (Dow Jones Industrial Average, S&P 500 og Nasdaq) nådde alle nye toppnoteringer.
Det var særlig aksjer innen helse- og IT-sektorene som steg i verdi og bidro til toppnoteringene. Verdens største børsnoterte selskap, Apple, steg 13% i februar. Gode kvartalsresultater bidro til å styrke aksjekursen. Det gjorde også beskjeden om at investerings-selskapet Berkshire Hathaway (Warren Buffet) har doblet aksjebeholdning i Apple. Verdens største helseselskap, Johnson & Johnson, steg dessuten 9% i februar.
Kursutviklingen var svakest for selskaper innen energisektoren, og sektoren falt med -2%. Flere av de største børsnoterte oljeselskapene, som Exxon og BP falt i verdi. Selskaper innen sektoren for råvarer/materialer hadde også en negativ verdiutvikling i februar.
S&P 500 steg 3,7% (5,3% i NOK) etter sterk kursoppgang for helse-, IT- og finanssektoren. USAs største finanskonsern, JP Morgan, steg 7% i februar og nådde dermed en ny toppnotering. Tegn til sterkere konjunkturer i USA bidro til å styrke aksjekursen. Kredittforetakene Fannie Mae og Freddie Mac sank derimot kraftig i kurs i USA.
De falt henholdsvis -30% og -29% i februar.
En domstol avgjorde at den amerikanske staten har rett til å nekte utbytte til aksjonærene i de to selskapene.
I Europa steg Bloomberg European 500-indeksen 2,6% (2,4% i NOK). Store helse- og næringsmiddel-selskaper steg spesielt kraftig. Unilever steg 20% etter først å ha mottatt et bud fra Kraft Heinz, som så ble trukket tilbake, før selskapet annonserte en «grundig gjennomgang av muligheter». Det betyr at selskapet vil vurdere salg av hele eller deler av virksomheten, eventuelt egne oppkjøp.
De store franske bankene, BNP Paribas, Societe Generale og Credit Agricole sank alle -7% i kurs i februar. Sterkere oppslutning om Marine Le Pens kandidatur i presidentvalget, og hennes løfter om å rive Frankrike ut av euroen, skremmer investorene i fransk finansnæring.
I Norden var indeksutviklingen mer moderat enn i USA og Europa. VINX-indeksen steg 1,6% i februar, målt i NOK. En blanding av svake tall fra detaljhandelen, nedgang i noen råvarepriser og varsel om økte skatter for svensk banknæring bidro til å legge en demper på kursutviklingen.
Ny teknologi, i form av videreutvikling av femte generasjons telenett, bidro til å styrke Ericsson og Nokia som begge steg mer enn 12%.
Dermed bidro de to IT-selskapene mest til den positive indeksutviklingen i februar.
I Japan steg Nikkei-indeksen 0,5% i februar (2,9% i NOK). Bilprodusenten Toyota meldte om salg av 10,2 millioner kjøretøy i 2016. Dermed er ikke selskapet lenger verdens største bilprodusent. Volkswagen solgte 10,3 millioner biler i 2016. Toyota falt -3% på Tokyo-børsen i februar.
Det var bedre stemning på den andre siden av Kinahavet. I Hong Kong steg Hang Seng indeksen 2% i februar, målt i HKD (2% i nok). Det var særlig de store bankene som bidro til kursoppgangen. Aksjekursene i China Construction Bank og Bank of China steg begge med mer enn 10%. Investorene synes fortsatt å ha tillit til kinesisk økonomi.
Det norske aksjemarkedet hadde en noe svakere undertone i februar, og kursene beveget seg i stor grad sidelengs. Oslo Børs fondsindeks falt med -0,3%, og denne indeksen har derved steget med +1,1% i løpet av årets to første måneder. For hovedindeksen er den tilsvarende utviklingen -0,4% i februar og +0,9% for de to første månedene.
Verdiutviklingen for norske aksjer i februar var (i felles valuta) relativt sett svakere enn kursutviklingen i globale aksjemarkeder.
Noe over halvparten av aksjene i fondsindeksen hadde verdinedgang. Det var særlig verdiutviklingen for noen av de store selskapene som bidro til indeksnedgangen; Yara, Orkla, Gjensidige og Statoil.
Motsatt trakk en sterk kursutvikling for Telenor og Storebrand i positiv retning for indeksen.
Kursoppgangen for Telenor i februar skjedde til tross for at det ble kjent at selskapet erkjenner å ha tapt omlag 30 milliarder kroner på den mislykkede satsingen på mobiltelefoni i India. Denne satsingen har i stor grad vært ledet av selskapets nåværende administrerende direktør, Sigve Brekke. Han synes dessverre å mangle nok anstendighet til å trekke seg frivillig fra lederstillingen i Norges tredje største børsselskap (regnet i markedsverdi). Den norske staten eier nesten 59% av Telenor direkte og indirekte (Folketrygdfondet), men eventuell eiermakt over selskapet må utøves indirekte gjennom de valgte styremedlemmene.
I februar fremla mange av børsens selskaper årsresultatene for 2016. Generelt synes resultatene for 4. kvartal å være noe svakere enn forventet. Samtidig har selskapene orientert om at framtidsutsiktene er noe bedre, og analytikerne har derfor hevet resultatestimatene for 2017.
For Oslo Børs forventer vi at 2017 i utgangspunktet vil gi aksjeeierne en mager, men positiv avkastning. Basisalternativet for utfallsrommet for utviklingen i OSEFX-indeksen i 2017 anslår vi å være innenfor -5% til +10% (i NOK). Mulige utfallsrom er imidlertid betydelig større.
Den svært positive utviklingen i det norske høyrentemarkedet fortsatte i februar. Obligasjonskursene steg videre, samtidig som flere låntagere fikk hentet inn penger ved utstedelse av nye obligasjoner.
Rentepåslaget i det norske høyrentemarkedet, spesielt innen energisektoren, er fortsatt klart høyere i Norge enn i utlandet. Det borger for at investeringer i en portefølje av norske høyrenteobligasjoner vil kunne gi god avkastning i tiden fremover.
Fondsfinans Kapitalforvaltning har nå fått fullt eierskap til domenet www.fondsfinans.no, etter at meglerselskapene Fondsfinans og Beringer Finance har fusjonert (og fortsetter under flagget Beringer Finance).
Fondsfinans Kapitalforvaltning fortsetter som et uavhengig, frittstående selskap.
Beringer Finances sider finner du her
-Det gjelder å unngå tapere. Jeg har en forkjærlighet for verdiaksjer, og såkalte vekstaksjer har jeg normalt sett ikke. Jeg liker dessuten ikke aksjer med binært utfallsrom sier Hellem til DN.
Han er en av flere forvaltere som er intervjuet i Dagens Næringsliv og som kan vise til god avkastning.
Se artikkelen i avisen her
