Markedsrapport januar 2017

Publisert 07.02.2017

Globale vekstforventninger er gode. I månedene før den amerikanske presidentinnsettelsen den 20. januar har aksjemarkedene diskontert inn nye finanspolitiske tiltak. Flere aksjemarkeder nådde nye topp-noteringer i januar, herunder både det amerikanske og norske markedet. Trumps første presidentdager har vist at hans behov for global oppmerksomhet vil kunne bli oppfylt ved de politiske vedtak som han (egenrådig) fatter. Det store spørsmålstegnet er i hvilken grad verden nå er ved et vendepunkt for liberalisme og internasjonal frihandel. Det var i mange land, men ikke i USA, en videre oppgang i lange statsrenter i januar. Verdien av USD svekket seg. Til tross for nedgang i oljeprisen, steg verdien av NOK.

Konjunkturer og råvarer

I henhold til de mest brukte indikatorene for økonomisk vekst har aktivitetsnivået og verdiskapningen økt både i USA og i fremvoksende økonomier i de siste månedene.

Det er dessverre stor grunn til å være bekymret for at president Trump vil føre en proteksjonistisk politikk som vil kunne redusere verdenshandelen. Populisme og proteksjonisme kan også være på fremmarsj i Europa.

Rogers råvareindeks steg med 0,9% i USD i januar, til tross for en nedgang i oljeprisen på -2%. Det er kommet positive meldinger fra OPEC om overholdelse av kuttavtalen som ble inngått i november, men stadige meldinger om økning i aktive landrigger i USA bidro til å presse oljeprisen noe ned.

Rogers landbruksindeks steg med 3,1% i USD i januar, og det var prisoppgang for store indeksvektere som hvete (+3,1%), bomull (+6%) og sukker (+4,8%).

Rogers metallindeks steg med med 7,9% i januar. Herunder steg gullprisene med +5%, sølvprisene med +10% og kobberprisene med +8%.

Renter, inflasjon og valuta

Global inflasjon later til å være på vei videre opp i 2017. En viktig driver er råvareprisene, som etter kraftige fall i 2014 og 2015 har korrigert oppover. I tillegg er det tegn til at lønnveksten er tiltagende i bl.a. USA og Tyskland. Risikoen for deflasjon har dermed avtatt, noe som betyr at pengepolitikken ikke lenger trenger å være like ekspansiv.

Den amerikanske sentralbanken (FED) valgte å holde renten uendret i januar, etter at den ble økt i desember.

Vi legger til grunn at det blir tre rentehevinger fra Fed i år, som de selv også har indikert. Neste renteheving kan komme i mars.

Lange statsrenter har tendert oppover i de siste månedene, og trenden ble videreført i januar.
I Tyskland steg 10 års statsrenter med 0,23%-poeng. I Italia steg den tilsvarende renten med 0,45%-poeng, dels pga. risiko for snarlig nyvalg.

Etter flere måneder med renteoppgang ble det en pause i renteoppgangen i USA. Her hjemme steg tiårsrenten med 0,07%-poeng, og norsk rentenivå er fortsatt lavere enn det amerikanske.

I tråd med renteutviklingen i januar svekket dollaren seg med omlag -2% mot euro. I et langsiktig perspektiv fremstår USD fortsatt som relativt sterk.

Verdien av GBP ble enda mindre i januar. GBP har nå svekket seg med mer enn -16% mot NOK i løpet av de siste 12 månedene. Svekkelsen av GBP kan i stor grad tilskrives britenes folkeavstemming om ”Brexit”.

Verdien av NOK styrket seg med 2,1% mot euro og 4,3% mot dollar i måneden. I lys av oljeprisens noe svakere utvikling i januar, var det kanskje noe overraskende.

Geopolitiske forhold

Vi viser til vårt nylige skriv om «Økonomiske utsikter for 2017» som i stor grad omhandler geopolitiske forhold.

Innsettelsen av Donald Trump som president i USA den 20. januar preget nyhetsbildet. De som forventet at den nye presidenten skulle vise en moderat side etter innsettelsen ble skuffet.

President Trump har allerede innført innreiseforbud for statsborgere fra flere arabiske land, som i første omgang er blitt stoppet av juridiske prosesser.

Han har også bekreftet at handelsavtalen med Stillehavslandene (TPP) ikke blir gjennomført, og at muren mot Mexico skal bygges så raskt som mulig. Trump fører en tydelig proteksjonistisk politikk.
På World Economic Forums møte i Davos (Sveits) fremførte Kinas president, Xi Jinping, derimot en sterk forsvarstale for fri verdenshandel. Er vi ved et lederskifte innen liberalisme og verdenshandel?
I slutten av januar blir det i den kinesiske verden markert at verden har startet på et nytt år, som også blir beskrevet med et dyretegn.

I 2017 har verden gått inn i hanens år, og endog med underbetegnelsen «ildhanens år». I ildhanens år skal visstnok alle gis en mulighet til å tjene mer gjennom å være hardtarbeidende, pålitelige og ansvarlige på arbeidsplassen. Gjelder dette også for verdens statsledere som Trump, Putin og Xi?

Storbritannias statsminister Theresa May ønsker mer frihandel, men uttalte i januar at landets uttreden av Den europeiske unionen blir fullstendig, «a clean exit». Det betyr at Norge ikke får selskap av britene i EØS-samarbeidet.

Norsk økonomi

Den norske økonomiske veksten er noe laber, men aktiviteten er blitt, og blir, stimulert ved aktiv bruk av både finanspolitikk og pengepolitikk.

Samtidig med økningen i oljeprisene i 2016 styrket verdien av NOK seg mot de fleste andre valutaer. Kronestyrkelsen fortsatte ytterligere i januar, og det til tross for at oljeprisen falt noe tilbake.
Mange økonomer og markedsaktører tror at verdien av NOK vil fortsette å stige videre i år, dels som følge av høyere oljepriser og dels fordi verdinedgangen for NOK i 2014 og 2015 var for kraftig.

Vi tror imidlertid at sannsynligheten for en negativ verdiutvikling for NOK er undervurdert.

En større grad av proteksjonisme og innføring av handelshindringer vil være en åpenbar trussel for fremtidig verdiskapning i små land med åpen økonomi. Handelspolitikken vil derved også kunne påvirke valutakursutviklingen betydelig i tiden fremover.

Internasjonale aksjemarkeder

Verdens aksjemarkeder startet 2017 med et optimistisk sentiment. Verdensindeksen (MSCI World) steg med 2,4% (-2% i NOK). Indeksen for fremvoksende økonomier (MSCI Emerging Markets) steg med hele 5,5% i USD (0,9% iNOK).

Oppgangen var sterkest for råvare- (materialer) og IT-sektorene. Av enkelttselskaper bidro Facebook, Amazon og Apple mest til oppgangen. Apple overrasket med sterke kvartalstall og økende salg av iPhone. Aksjen steg 5% i januar.

Noen av de store oljeselskapene skuffet derimot investorene med kvartalsresultater som var svakere enn forventet. Noe lavere oljepris bidro antagelig også til kursnedgangen. Energisektoren falt som den eneste sektoren i verdensindeksen i januar, og verdens største børsnoterte oljeselskap, Exxon Mobil, sank med -7%.

Tross svake resultater i oljesektoren ble det nye rekordnoteringer i det amerikanske aksjemarkedet i januar. Den amerikanske S&P 500-indeksen steg med 1,8% og den IT-tunge NASDAQ Composite-indeksen steg med 4,3%.

I Europa bidro de store oljeselskapene til en indeks-nedgang (Bloomberg European 500) på -0,4% i januar. BP sank med -8%, målt i euro. Aksjer i British American Tobacco steg med 5% i januar etter at selskapet fikk full kontroll over Reynolds, og er blitt verdens største tobakksprodusent.

I de nordiske aksjemarkedene steg kursene for de store bankene i januar, men den nordiske indeksen sank likevel med -0,4% målt i NOK. Nordens største børsnoterte selskap målt i markedsverdi, farmasi-selskapet Novo Nordisk, sank med -5%.
I fremvoksende økonomier bidro olje-, råvare- og IT-sektorene til kursoppgang, spesielt i Asia.

Samsung Electronics steg med 13% i januar, målt i USD. Styrets nestleder er anklaget for korrupsjon, men det ser ikke ut til å bekymre investorene som heller valgte å glede seg over stigende omsetning og inntjening for selskapet.

Det norske aksjemarkedet

Det var en god undertone i det norske aksjemarkedet i januar. Oslo Børs fondsindeks steg med 1,4%. Denne oppgangen var også (i felles valuta) relativt sett bedre enn kursutviklingen i de fleste globale markeder. I januar ble det satt nye toppnoteringer for de brede aksjeindeksene (OSEFX, OSEBX, OBX) på Oslo Børs.

Litt over halvparten av aksjene hadde verdioppgang. Det var særlig verdiutviklingen for Norsk Hydro, Schibsted og de store finansselskapene (DNB, Storebrand og Gjensidige) som bidro til oppgangen.

I januar var det negativ kursutvikling for flere olje- og oljeserviceselskaper og selskaper innenfor fiskeoppdrett.

Kursen på verdens største riggselskap, Seadrill, ble nesten halvert. Selskapets kompliserte og vanskelige prosess med å få til en refinansiering av den store gjelden har trukket ut i tid.

Avkastningen ved investeringer i norske aksjer i 2017 vil dels være avhengig av utviklingen i oljepris og utviklingen i utenlandske aksjemarkeder.
Vi tror at gjennomsnittlig oljepris i 2017 vil være høyere enn i 2016, og ligge i intervallet mellom 47USD og 62USD. Dette bør være positivt for verdsettelsen av norske aksjer.

For utenlandske aksjemarkeder synes det å være større usikkerhet om forventet verdiutvikling enn ved inngangen til fjoråret. Dette kan i stor grad tilskrives økt geopolitisk risiko og risikoen for handelspolitiske tiltak. Derfor forventer vi også et større utfallsrom for verdiutviklingen på verdens aksjebørser i 2017, enn i de siste årene.

Samtidig er det rimelig å forvente at de daglige markedssvingningene for enkeltselskapene vil kunne bli større enn i fjor. Vi anslår at verdensindeksens utvikling i 2017 vil være innenfor intervallet -10% til +10% i USD.

For Oslo Børs forventer vi at 2017 i utgangspunktet vil gi aksjeeierne en mager, men positiv avkastning. Basis utfallsrom for OSEFX anslår vi at er innenfor -5% til +10% (i NOK). Det mulige utfallsrommet er imidlertid betydelig større.

Det norske høyrentemarkedet

Det var en positiv utvikling i det norske høyrentemarkedet i januar. Obligasjonskursene fortsatte å stige, samtidig som flere låntagere fikk hentet inn penger gjennom nye utstedelser av obligasjoner.

Vi tror fortsatt at investeringer i en portefølje av norske høyrenteobligasjoner vil kunne gi en god avkastning i tiden fremover.

Økonomiske nøkkeltall

Våre fond